At ingeniørprofesjonen hadde sin gullalder i etterkrigstiden, da landets bygninger og infrastruktur skulle bygges opp, er neppe overraskende.

Men det er likevel flere grunner til at det ble slik, og krigen spilte en viktig rolle.

– Her i landet erkjente vi at vi hang litt etter i den vitenskapelige og teknologiske utviklingen. Norske ingeniører som oppholdt seg i eksil i USA eller England så hvor mye lenger de var kommet der, forteller Pål Nygaard.

Han har skrevet doktorgradsavhandling om norske ingeniørers profesjonshistorie fra 1930 til 1970.

– Krigen i seg selv bidro også til mye teknologi-forskning, sier Nygaard.

– Sist, men ikke minst, satset arbeiderpartiregjeringen etter krigen på å få hele folket i arbeid ved å bygge opp moderne industri. Her var det stor bruk for ingeniørenes kunnskaper.

– Når en ser på alle disse faktorene er det tydelig hvordan ingeniørene var helt sentrale i oppbyggingen av landet, sier Nygaard.

Gullalderen

Under arbeidet med avhandlingen har Nygaard jobbet med to overordnede spørsmål: Hva som har kvalifisert til å være ingeniør, og hva en ingeniør skal gjøre.

– Min overordnede problemstilling har vært å se på hvordan disse spørsmålene ble behandlet mellom 1930 og 1970, sier han.

Perioden er valgt med omhu.

– Først ville jeg skrive om tiden 1945-1975, men skjønte at det var umulig uten å ta med krigen. Det som skjedde under krigen var med på å forme tiden etterpå. Det viste seg umulig å skrive om krigen uten å ta med forhistorien, siden det skjedde store endringer på 1930-tallet, sier Nygaard.

Det industrielle firkløver

– På 1930-tallet var det et generasjonsskifte innen ingeniørprofesjonen. De var blant de første som ble utdannet innenfor det fullverdige norske utdanningssystemet som ble bygget opp på begynnelsen av 1900-tallet, forteller Nygaard.

Blant denne nye generasjonen finner vi det Nygaard kaller «det industrielle firkløver», som kom til å spille en svært viktig rolle både under og etter krigen.

– Disse fire, Jens Bache-Wiig, Alf Ihlen, Aage W. Owe og Rolv Østby, var nære venner og kolleger. De hadde bakgrunn fra NTH og tok over alle viktige verv i ingeniørforeningen NIF i løpet av 1930-årene.

– Jeg er den første som peker ut denne gruppen som et distinkt miljø, sier Nygaard.

– Under og etter krigen hadde disse fire tett kontakt med de viktigste arbeiderpartitoppene, og fikk viktige posisjoner etter krigen. Owe ble for eksempel generaldirektør i Årdalsverket, mens Østby etter hvert ble sjef i Norsk Hydro.

Protester mot Quisling

Ingeniørene slapp ikke unna Quislings forsøk på nazifisering. Tidlig i krigen kom det krav om NS-medlemskap for alle statlig ansatte, også yrkesorganisasjonene. Organisasjonene samlet seg i protest mot dette.

– Jeg har funnet kilder som tyder på at ingeniørforeningen sannsynligvis var de som ledet an i protestene, og fikk med seg lege- og advokatforeningene, sier Nygaard.

NS sørget for kommissarisk ledelse av foreningene, og cirka 80 prosent av medlemmene meldte seg ut i protest.

Illegal ledelse

– Det industrielle firkløver dannet en illegal ledelse i ingeniørforeningen, og sørget for at yrkesorganisasjonene samarbeidet. Generalsekretæren i foreningen, Bjarne Bassøe, ble arrestert for dette arbeidet.

– Det har vært en oppfatning om at ingeniører hadde en tilbøyelighet til å være tyskervennlige. På bakgrunn av det vi vet om ingeniørenes rolle i det gryende motstandsarbeidet konkluderer jeg med at ingeniører verken hadde mer eller mindre tilbøyelighet enn andre til å bli nazivennlige, sier Nygaard.

Fra slutten av 1960-årene tok ingeniørenes gullalder slutt, av flere årsaker.

– Det ble blant annet stilt spørsmålstegn ved ingeniørenes egnethet til å lede og styre industriens organisering og drift. 60- og 70-tallets protestbølger gjorde også sitt, da bedriftslederne, som ofte var ingeniører, ble sett på om «skurkene» som utbyttet arbeiderne.

Tysk dannelsesideal

– For å kunne analysere endringene i synet på ingeniørenes kvalifikasjonsgrunnlag og virksomhetsområde har jeg utviklet tre idealtypiske ingeniøridealer – Bildungidealet, det engelske og amerikanske Engineeridealet.

– I England gikk folk i lære for å bli ingeniører. Tyskland var regnet for å ha det beste utdanningssystemet, mens den amerikanske modellen var mer rettet inn mot lederopplæring.

Den nyeste NTH-historien hevder at det var den amerikanske modellen som ble forbilde for NTH etter krigen, forteller Nygaard.

– Jeg mener derimot at det var det tyske Bildung-idealet som ble lagt til grunn. NTH tok opp både det tyske utdanningssystemet, samt selve dannelsesideene om hvordan utdanningen skulle prege deg som menneske. Det industrielle firkløver var sentralt i utformingen av hvordan utdanningen på NTH skulle være.

– Fortsatt finnes det et hierarki mellom NTNU (tidligere NTH) sin sivilingeniørutdannelse og ingeniørutdannelsen ved de andre høgskolene i landet, sier Nygaard.