Målet er å finne ut mest mulig om plantebruk i Norden fra vikingtiden til i dag.

De vil også finne ut hvordan plantene har påvirket oss og hvilken betydning dette har for oss i dag.

Og dessuten hvordan vi kan ta i bruk gammel plantekunnskap i fremtidens matlaging.

Plantenes betydning

– Populære fremstillinger gir inntrykk av at kjøtt var selve grunnlaget for vikingenes kosthold. Mye tyder på at plantebasert kost var vel så viktig som kjøtt og fisk, forteller botaniker Anneleen Kool ved Naturhistorisk museum i Oslo. Hun er prosjektleder for forskningsprosjektet som har fått navnet «Mennesker og planter i Norden – Nordens plantetradisjoner i fortid og fremtid».

I sin jobb har Kool blant annet vært med på å utforme Vikinghagen i Botanisk hage i Oslo.

Det er en levende utstilling av omkring 150 arter som enten ble dyrket eller som vokste vilt og ble brukt av vikingene.

– Da vi åpnet Vikinghagen, sa vi at den skulle danne utgangspunkt for formidling og forskning. For eksempel dyrker vi mange medisinplanter. Men vi vet lite om når de forskjellige plantene kom til Norden, hva de ble brukt til og hvordan de ble brukt.

Vil finne svar på gåter

Forskerne jobber også med å lete etter løsningen på noen historiske gåter fra vikingtid og middelalder.

En av disse gåtene er planten karve, Carum carvi, som vokser over hele Norge.

Karve er blitt brukt som krydder og medisin i tusenvis av år. I Norge var det lenge også en stor eksportartikkel.

Likevel er det ikke funnet karvefrø i vikinggraver eller andre utgravninger fra vikingtiden. Hvorfor?

En annen gåte er ordene øl, lin og løk. Dette er tre av de mest brukte ordene i runeinnskrifter gjennom flere hundre år. De eldste er fra 300-tallet e.Kr.

Ofte står det «lin og løk», noen ganger bare «øl» og noen ganger alle tre. Men hvorfor?

Setter plantene i sentrum

– Et av våre mål i prosjektet er å se på arkeologisk materiale med helt nye øyne. Jo mer jeg jobber med dette stoffet, jo tydeligere ser jeg at store deler av forskningen er menneskeorientert, sier Karoline Kjesrud. Også hun jobber ved Kulturhistorisk museum og deltar i prosjektet.

Hun kaller det planteblindhet.

Det går ut på at vi mennesker er svært opptatt av oss selv og dyrene, mens vi i mindre grad ser planter og trær. Det kan virke rart, for planter utgjør hovedbestanddelen i mye av det som omgir oss i dagliglivet.

– På Naturhistorisk museum får vi ofte besøk av skoleklasser. Da blir de ofte stilt et innledende spørsmål: «Hvilke planter har du brukt i dag?» Elever og også lærer, ser tvilrådige ut. De har ikke tenkt over at alt fra sengetøy og fargede ullsokker til cornflakes, syltetøy og selve frokostbordet har utgangspunkt i planter.

Det moderne mennesket oppfatter det grønne og naturen som bakgrunnskulisser, mens dyrene trer fram som interessante skapninger.

Kjesrud forteller at denne måten å sortere synsinntrykkene på, også kan ha rammet arkeologer, historikere og andre som har beskrevet funn fra vikingtid og middelalder.

Har de for eksempel funnet frø av meldestokk, har de tenkt «kjedelig ugress» – ikke «næringsrik mat».

– I dette prosjektet har vi mulighet for å sette plantene i sentrum. Da får mennesket en litt annen rolle. Tenk på at plantene bruker mennesker og dyr til å spre pollen og frø. Det gir et litt annet perspektiv.

Studerer plantenes ferd til Grønland

Tilfellene ryllik og tungras er eksempler på hva forskerne i prosjektet er opptatt av.

– Dette er eksempler på planter vi vet vikingene tok med seg på sine ferder, forteller Kjesrud.

Fram til år 1000 dukker de ikke opp i pollenanalyser fra isen på Grønland. Etter år 1000 finner man pollen fra ryllik og tungras på Grønland. Og det var rundt år 1000 at vikingene slo seg ned der.

Mange av plantene som vi i dag ser på som ugress, kan ha hatt en viktig funksjon i tidligere tider.

Kjestad forteller at ryllik ble brukt som krydder, som medisin og i ølbrygging. Dialektnavn på ryllik ulike steder i Skandinavia inneholder leddet «humle», som tyder på at det var vanlig å bruke den i øl.

Tungras vokste heller ikke på Grønland før vikingene kom, men dukker opp på komposthauger og ved kjøkken.

Anneleen Kool forklarer: – Tungras er spennende på mange måter. Den er i slekt med bokhvete, og de små fruktene kan ha vært anvendt i brødbaking. Det er en vanlig gressart, som vokser overalt, spesielt der det er litt gjørmete. Derfor kan det lett skje at frøene setter seg fast under skoene – og følger med dit man går.

Vi vet altså ikke om vikingene bevisst tok med seg tungras fordi det er en nyttig vekst, eller om den havnet på Grønland ved en tilfeldighet.

Studerer arkeologisk materiale

Forskerne i prosjektet bruker mange metoder for å finne svar. De studerer arkeologisk materiale. De ser på hva som vokste i de eldste klosterhagene. De gransker alle typer skriftlige kilder som omtaler bruk av planter.

De ser også på bildeframstillinger – det kan være stavkirkeportaler, kirkeinteriører, tresnitt, malerier og mye annet.

Og ikke minst studerer de hvordan planter blir brukt i dag og i våre besteforeldres tid.

53 epler i Oseberggraven

Oseberggraven er trolig det mest kjente funnstedet fra vikingtiden hvor forskerne gjør interessante funn.

To velstående kvinner ble gravlagt i en storslått skipsgrav, datert år 834. Selve gravkammeret var dekorert med vakre tekstiler av ull, silke og lin.

I tillegg til hester, hunder og en okse ble det funnet 53 epler i en bøtte. Videre fant man frø av karse og lin, samt korn av hvete, havre og rug. Flere planter brukt til farging av ull og tekstiler er også kjent fra Osebergfunnet, som vaid, krapp, nesle og valnøtt.

Om kornsortene skilte seg vesentlig fra det vi bruker i dag, er vanskelig å si. Materialet er nemlig forkullet, slik at det ikke er mulig å hente ut DNA.

– Det er funnet gulrot i mange utgravninger fra vikingtiden. Det er en plante som vokste vilt, og som var mye mindre enn dagens gulrot – og slett ikke gul. Den ble brukt i folkemedisin, trolig ikke i mat, forteller Anneleen Kool.

Også eplene har gjennomgått en forvandling.

Osebergeplene var bittesmå, sure villepler. Dagens hageepler har trolig opphav i Sentral-Asia. Hvordan de har utviklet og spredt seg vet man ikke så mye om, trolig er de resultat av krysninger.

Språk som døråpner

– Språket er en døråpner for å forstå historien, forteller Kjesrud som har kunsthistorie, norrønt språk og litteratur i sin fagkrets.

– Hvis det finnes et lokalt plantenavn i en skriftlig kilde fra Norden, må det bety at planten var kjent på den tiden boken ble skrevet.

– Vi ser på alle typer bøker, som flora-beskrivelser, kokebøker, medisinbøker – og fra den eldste tiden også svartebøker og trolldomshåndbøker. I tillegg tar vi i bruk mange andre kilder. Det kan være stedsnavn, kallenavn på personer, dikt, eventyr og folkelige fortellinger, forteller Kjesrud.

En av hennes oppgaver å oversette og analysere gamle urtebøker. Hun studerer også runeinnskrifter med plantenavn og planteornamentikk fra vikingtid og middelalder for å kartlegge hvilke planter som har vært kjent og brukt i Norden i tidligere tider.

Her viser det seg altså at løk og lin har en helt sentral plass.

Involverer vanlige folk i prosjektet

Et viktig formål med prosjektet er å engasjere vanlige mennesker, i det som kalles citizen science eller folkeforskning . Det skjer på tre måter.

Det finnes mange historiske kilder med opplysninger om plantebruk. Mye er håndskrevet og vanskelig å lese, og mye foreligger i vanskelig tilgjengelige formater. Frivillige får i oppgave å gjøre slikt materiale digitalt tilgjengelig, slik at det kan legges inn i den store databasen.

Norsk folkeminnearkiv er med på å lage en portal. Her kan enkeltpersoner gå inn og legge inn informasjon om egne erfaringer og kunnskap om tidligere generasjoners plantebruk.

Sopp- og nyttvekstforeningen får løpende oversendt informasjon om historisk plantebruk. Det samme gjelder utvalgte restauranter.

Hensikten er at medlemmer og medarbeidere skal bruke opplysningene som inspirasjon til å teste ut nye bruksområder og oppskrifter.

Vil du bidra i prosjektet?

Er du god til å lese norsk håndskrift fra 1930-, 40- og 50-tallet, og interessert i planter og plantebruk? Da kan du bidra med å transkribere (overføre) håndskrift. Klikk her og følg instruksene

Har du egne kunnskaper og erfaringer om bruk av planter? Du kan dele kunnskap og minner ved å gå inn på nettstedet minner.no. Moderne bruk er like interessant for forskerne som gamle skikker og tradisjoner.

Mennesker og planter i Norden

Forskningsprosjekt i regi av Naturhistorisk museum i samarbeid med Kulturhistorisk museum 2018 – 2021.

Skal gi ny kunnskap om plantebruk i Norden fra vikingtiden til i dag.

Tildelt 8,5 millioner av SAMKUL-midlene, som er Forskningsrådets program for forskning på samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger.

Samarbeidspartnere: Max Planck-instituttet, University of Bristol, Maaemo restaurant, Norges sopp- og nyttevekstforbund mfl.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

Undersøker virkningen av klimaendringer

Skoggrensen har krøpet oppover

Skal dyrke havet