Pål Bakken har en visjon om å produsere store mengder biodrivstoff fra havet. Tareplantene vokser mye raskere enn planter på land og de utgjør ingen konkurranse med matproduksjon.
Fra prøvetokt med SINTEFs seniorforsker Egil Lien og Seaweeds Pål Bakken og Artur Simoes. Foto: Seaweed
Finansiering
Selskapet Seaweed Energy Solutions AS har fått støtte fra både Eurostars og Forskningsrådets programmer Havbruk og Natur og næring. Budsjettet er på 45 millioner fordelt på tre prosjekter.
Dette er EUREKA
EUREKA er et europeisk nettverk for innovasjon. Det skal styrke europeisk konkurranseevne ved å stimulere markedsorientert forskning og utvikling. Det unike med EUREKA i forhold til andre FoU-programmer er «nedenfra og opp»-prinsippet. Det er bedriftene som sitter i førersetet i prosjektene der bedrifter og forskningsinstitusjoner i minst to land samarbeider. EUREKA kompletterer de store forskningsprgrammene i EU, og er mye mer markedsorientert.
EUREKA ble etablert i 1985 og har i dag 36 medlemmer fra Irland i vest til Russland i øst, fra Norge i nord til Kypros og Israel i sør. Alle EUREKA-prosjekter skal ha partnere fra minst to av medlemslandene.
– Halvparten av fotosyntesen på jorda skjer i havet. Likevel bruker alle som produserer biodrivstoff, råstoff fra land, sier Bakken.
I Asia skal produksjonen ha kommet opp i 14 millioner tonn våt tare i året. Den produseres på tradisjonell måte ved å senke tau ned i vannet som sporene fester seg på. Når de er vokst til stor tare, drar dyrkerne opp tauene og høster taren før tauene senkes ned igjen.
Etterligner naturen
Bakken så etter en mer effektiv måte å høste på, og i samarbeid med norske forskningsmiljøer har Seaweed Energy Solutions utviklet et helt nytt konsept.
Store flak der taresporene er festet på forhånd senkes ned i sjøen. Taren vokser tettere og den er enklere å høste når den dyrkes på flak. De stående flakene forankres på sjøbunnen og følger sjøens bevegelser frem og tilbake.
– Vi etterligner tareplantenes bevegelser, de liker seg på steder med mye bølger, sier Bakken.
Metoden som er patentert, er testet i sjøen i to år og små demonstrasjonsanlegg står utenfor Ørlandet og Frøya. De nye prosjektmidlene skal brukes til å bygge større anlegg og utvikle teknologien.
– Om tre år regner vi med å ha et dyrkingssystem som kan brukes kommersielt, sier Bakken som har fått Stolt-Nielsen Limited inn på eiersiden.
Ill.: Seaweed
Høstes etter 7-8 måneder
På 7–8 måneder vokser taren til 2–3 meters lengde før den høstes. Etter at taren er høstet blir den plassert i tanker, enten for å råtne til biogass eller tilsatt gjærceller for å omdannes til etanol.
Potensialet er stort. Et dyrkingsareal på 2500 kvadratkilometer, som utgjør 0,05 prosent av den økonomiske sonen utenfor Europa, vil produsere nok tare til å dekke 1,6 prosent av Europas nåværende drivstofforbruk. Omregnet i energi tilsvarer det 20 TWh.
Eurostarsprosjektet ser på teknologien med å dyrke tare på forankrede flak, med fokus på installering offshore, Havbruksprosjektet tar for seg ankringsteknologien og løsninger tilpasset norske forhold, mens Natur- og næringsprosjektet blant annet ser på utvikling av bedre planter.
SINTEF og NTNU er forskningspartnere. Industripartnerne i Eurostars-prosjektet er norske Aqualine, Stolt Sea Farm, kinesiske Winds og portugisiske CIIMAR.
