Undersøker virkningen av klimaendringer

Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser, må vi regne med klimaendringer. Konsekvensene er sammensatte og varierer fra sted til sted og person til person.

Mange hevder at i motsetning til de fleste land er vi så rike og har så god infrastruktur at vi vil tilpasse oss uten videre problemer.

- Så enkelt er det ikke. Endringene vil slå ut forskjellig i ulike sektorer, og vil ha svært forskjellig betydning fra sted til sted og fra person til person.

Det sier professor Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo, som har ledet et prosjekt om klimaendringer og sårbarhet i Norge.

Hun argumenterer for at man må sette klimaendringene inn i en sosial sammenheng for å kunne forstå hvilke konsekvenser vi vil stå overfor, og vurdere befolkningens sårbarhet og evne til tilpasning.

Naturvitenskap alene gir bare halve bildet

Ved en elvebredd står en mann på stedet hvor hjemmet hans var for inntil et par dager siden. Da rev flommen med seg hele huset. I et intervju bedyrer mannen at så snart det verste sjokket har lagt seg, skal han bygge opp huset sitt igjen - på nøyaktig samme sted.

I lang tid har geofysikere og geologer fortalt oss høyt og tydelig at ekstremhendelser som flommer og ras vil komme oftere i fremtiden. Hvordan er det da mulig å være så ??

- Det er ikke fordi folk er uvitende, men fordi vi verdsetter ulike ting, forklarer Karen O’Brien.

- Mange verdsetter snøen, ikke fordi de tenker på turisme og inntekter, men på grunn av selve opplevelsen av snø.

Om biene uteblir fra å pollinere frukttrærne på Vestlandet, har det mer enn økonomiske konsekvenser. Verden blir mye mer komplisert når vi tar psykologiske mekanismer med i betraktningen.

Dynamiske faktorer

I tillegg kommer selvfølgelig økonomiske og politiske faktorer. Vi vet for eksempel en del om de biofysiske effektene på landbruket, men denne kunnskapen gir bare en svak skisse av fremtidsbildet for norsk landbruk som følge av klimaendringene.

For å se hele bildet må man ta med dynamiske faktorer som demografi og politikk. Folk flytter fra bygdene og fra landbruket, og de politiske rammebetingelsene endres internasjonalt og i Norge.

Slike sosiale faktorer inngår når O’Brien og kolleger vurderer hvordan klimaendringene vil påvirke samfunnet vårt, og hvilke tilpasninger vi kan gjøre. Resultatene fra studien er oppsummert i tidsskriftet Ambio i mars 2006.

Norklima

Selv om naturvitenskapen bare gir halve bildet, er vi selvfølgelig helt avhengig av den.

Norklima er vårt nasjonale klimaforskningsprogram. Det skal gi kunnskap om klimasystemet, klimaendringer og effektene på natur og samfunn. Kunnskapen brukes til å bestemme hvilke tiltak som må iverksettes.

Programmet huser de aller fleste fagdisipliner både på prognose-, effekt- og tiltakssiden. Blant økologiske effekter studeres både sjø og land. Resultatene fra ett av dem viser hvilke endringer vi kan vente i Svalbard-naturen.

"Reinrose: Forskere har analysert plantelivet på Svalbard i en studie av klimaeffekter. Bildet med reinroser i forgrunnen er fra Kongsfjorden."
"Reinrose: Forskere har analysert plantelivet på Svalbard i en studie av klimaeffekter. Bildet med reinroser i forgrunnen er fra Kongsfjorden."


Svalbard kan få bjørkeskog

- Et varmere klima kan raskt gi flere varmekjære arter på Svalbard. Vi regner med at for eksempel fjellbjørk, einer og tyttebær, som ikke finnes på Svalbard i dag, kan etablere seg i løpet av kort tid.

Det sier professor Christian Brochmann ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Han har ledet en studie om klimaeffekter på Svalbard.

Svalbard er ikke bare kaldt. Det er også langt fra fastlandet, og den isolerte beliggenheten har vært ansett som en viktig barriere for innvandring av nye arter.

- Det ser faktisk ut til at temperaturen er en større hindring for artsetablering enn den isolerte beliggenheten.

- Våre DNA-analyser tyder på at det er de mest hardføre artene som har etablert seg på Svalbard flest ganger, sier Brochmann.

Dermed kan vi anta at det er forholdene for frøspiring og etablering som begrenser utbredelsen, altså lokale klimatiske forhold, snarere enn avstanden til fastlandet.

Forskerne har analysert over 8000 planter av 18 forskjellige arter. Av de 18 artene er det ni som allerede finnes på Svalbard. Disse har de funnet ut hvor kom fra, og hvor ofte de er kommet.

For de øvrige ni artene har de vurdert sannsynligheten for at de greier å spre seg over havet til Svalbard.

- Det er duket for store økologiske endringer når temperaturen stiger, sier Brochmann. Etablering av nye plantearter vil få ringvirkninger, fordi andre planter og dyr som trives i fjellbjørkeskog, får nye leveområder hvor de kan etablere seg.

Resultater fra dette prosjektet ble publisert i tidsskriftet Science i juni i år.

Klimaprognosene er fundamentet

Både Christian Brochmann, Karen O’Brien og øvrige effektforskere bruker resultatene fra Norklimas prognoseforskning som grunnlag for sine studier.

Det største prognoseprosjektet har vært Regional klimautvikling under global oppvarming (RegClim), der man har modellert regionale klimaendringer.

Fem norske institutter har blant annet samarbeidet om konkrete prognoser for endringer i temperatur, nedbør og vind i forskjellige deler av Norge mot 2100.

Resultatene, som er publisert i en rekke internasjonale artikler, er oppsummert i en brosjyre som finnes på Regclim.

Dette er NORKLIMA

Fullt navn: Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programperiode: 2004-13

Målsetting: Skaffe ny, nødvendig kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling og effekter av klimaendringer på natur og samfunn, som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.

Budsjett 2007: ca. 70 millioner kroner

Styreleder: direktør Anton Eliassen, Meteorologisk institutt

Kontaktperson i Forskningsrådet: spesialrådgiver Karine Hertzberg, [email protected]ådet

NORKLIMA
Kilde:Forskningsrådet

Der kan man lese om alt fra forklaringen på at Golfstrømmen neppe vil stoppe, til skiføret i Nordmarka nord for Oslo (de anslår dessverre at antall skidager reduseres med 40 prosent mot 2050).

Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century (NorClim) er RegClims arvtaker og oppfølger. NorClim skal særlig se på årstallene 2030 og 2080, hvor det første er en typisk planleggingshorisont.

NorClims relevans og nytte er blant annet sikret ved at effektforskerne har gitt sine forventninger og bestillinger til prosjektet. Blant de unisone og rungende kravene er prognoser som er enda mer finmasket i tid og rom. Og nettopp dette er NorClims ambisjoner.

Denne tette koblingen mellom effektforskere og det geofysiske miljøet er unikt for Norge. Det er med på å gi et særpreg som gjør norske miljøer attraktive for utenlandske samarbeidspartnere. Og nettopp dette illustrerer hva Norklima står for. Det er langt, det er bredt, og det er stor takhøyde.

Powered by Labrador CMS