Frokosten inntas foran tv-en og lunsjen foran pc-en. Og når det er
tid for middag, er alle på vei et annet sted.
– Om vi beveger oss eller gjør andre ting mens vi spiser, er det ikke bra for fordøyelsen, fortalte Christine Henriksen på et seminar på Universitetet i Oslo nylig.
Kroppen og nervesystemet blir rett og slett opptatt med andre ting. Hjernen og musklene får prioritet.
– Det blir mindre energi til fordøyelsen. Du kan få vondt i magen, sa Henriksen, som er professor i ernæring ved UiO.
– Vi har blitt et beitende folk. Det er lagt opp til at vi skal vandre mens vi spiser og drikker. Til og med barnevognene har koppholder, sa Karen Lykke. Hun er professor ved Senter for utvikling og miljø på UiO.
Barn bør ikke spise foran skjerm
Christine Henriksen advarte mot å la barn spise foran skjerm.
– Barn blir distrahert av det de ser på. Da legger de ikke så godt merke til metthetssignalene, sa Henriksen.
Det gjelder også voksne. Det blir lett å spise for mye.
– Om vi selv spiser foran skjermen, lærer vi barna at det er ok. Da er løpet kjørt, sa Karen Lykke. Hun er professor ved Senter for utvikling og miljø på UiO.
Fellesmåltid og alenespising var temaet for seminaret. Har vi sluttet å spise sammen?
I det gamle bondesamfunnet var det orden på måltidene.
Alle hadde faste plasser ved langbordet. Husbonden satt nærmest peisen der det var varmest. Han fikk også den beste maten, men alle fikk smake på alt, fortalte Karen Lykke på møtet.
Mennene satt nærmest veggen, mens kvinnene satt ut mot gulvet slik at de lett kunne reise seg for å hente mat. Barna måtte stå.
Måltidene var til faste tider og delte inn arbeidsdagen: morgenmat, dugurd, middag, non og kveldsmat. Måltidene startet og sluttet med bønn.
– De spiste i stillhet. Det var stor respekt for maten, for det var ingen selvfølge at det var nok mat på bordet den gang, fortalte Lykke.
Karen Lykke forsker på mathistorie og matkultur.(Foto: Nina Kristiansen)
Har penger til mat, mangler tid
Annonse
– I dag mangler vi ikke mat, men tid, sa Thorgeir
Kolshus. Han er professor i sosialantropologi på UiO.
– Vi gir tid i gave når vi tar imot en invitasjon til middag, sa han.
For når du er hos noen for å spise middag, kan du ikke hive i deg maten og gå.
– Vi snakker ikke et halvtimes måltid. Et middagsbesøk tar noen timer. Går du midt i middagen, er det en uvennlig handling, nærmest en protest, sier Kolshus.
Men så er det ikke så lett å invitere på middag lenger. Folk har allergier. Mange er på ulike dietter eller spiser ikke det ene eller andre.
– Fått nytt liv
– Dette er den nye hverdagen. Det skaper noen utfordringer, sa Christine Henriksen.
– Det er mange som blir irriterte på at det er så mange diettbehov for tiden. Hvis vi ser dette fra synsvinkelen til den som lager maten, kan det oppleves som sårt og vanskelig at gjestene ikke kan eller vil spise maten.
Men det var ikke bedre før, ifølge Henriksen. Da var det mange som spiste mat de ikke tålte.
– De hadde rare symptomer og plager, men visste ikke hva det kom av. Nå som vi vet mer, har mange fått et nytt liv med riktig diett, sa Henriksen.
Christine Henriksen forsker på kostholdets betydning i ulike faser av livet.(Foto: Nina Kristiansen)
Svaret er buffet
Buffet er løsningen, mente Torgeir Kolshus. Særlig for barn med allergier som ikke ønsker å skille seg ut.
Annonse
– Buffet er genialt, for der kan alle finne noe å spise. Hva hver av oss har på tallerkenen, blir ikke så viktig.
Henriksen var enig i at flere ulike retter er løsningen. Hun har intervjuet barn med melkeallergi og cøliaki.
– De fortalte at noe av det mest sårende de opplevde, var når det ikke fantes noe de kunne spise, for eksempel på et kakebord.
Vi må sjekke med de som kommer på besøk, mente Henriksen.
– Barn går ikke lenger ut og leker når de har fri. De har aktiviteter på bestemte klokkeslett. Det kan bli en tvangstrøye for familier å få til felles middag klokka 17 på toppen av alt annet som foregår, sa Kolshus.
– Da er det bedre å bestemme noen felles måltider i løpet av uka, og at da skal man snakke sammen, mente han.
Selv har han innført søndagsfrokost klokken 10. Der møter de store barna hans opp, uansett hvor sent de har vært ute kvelden før.
Torgeir Kolshus forsker på hvordan samfunnet utvikler seg.(Foto: Nina Kristiansen)
– Senk skuldrene
I Oslo spiser én av tre middag alene, viste Matprat-undersøkelsen.
De som ikke har barn og de med utflyttede barn, er ikke så nøye på hvor de spiser. Rundt 30 prosent spiser middagen i sofaen foran TV-en, og like mange spiser den på kjøkkenet.
Annonse
Middagen er likevel et viktig måltid, viser undersøkelsen. 67 prosent av folk i Norge spiser middag hver dag. De øvrige spiser middag tre ganger i uka eller oftere.
– Vi kan godt senke skuldrene litt. Ikke alle måltider må være perfekte, men vi bør ta med oss at de er viktige - både for helsen og fellesskapet, sa Christine Henriksen.
– Når flere spiser sammen, blir ofte maten mer variert enn når man spiser alene, sa hun.
Hun anbefaler de som ikke bor i familier om å gå sammen om middagen.
– Det fungerer både for eldre, naboer og studenter, sa Henriksen.
