Maten vi spiser har stor påvirkning på helsa vår. Nå har Helsedirektoratet lansert nye kostråd for god helse og gode liv.
(Foto: Gorm Kallestad, NTB)
Her er de nye kostrådene: Dette bør vi spise – og drikke
De nye norske kostrådene er utvidet fra seks til sju enkle råd. De inkluderer nå et råd om å drikke vann.
Helserådet kom i vår med seks råd i forslag til «Kostråd for god helse og gode liv». Nå har de tatt til etterretning alle innspill om å ha et eget råd om drikke, og gjør det enkelt: «Drikk vann!».
For øvrig er formuleringen av forslagene til kostråd noe justert, etter høringen. Blant annet er rådene omskrevet til å være matvarebasert og ikke basert på næringsmidler.
– Vi har hatt kostrådene på grundig høring og gjort betydelig innsiktsarbeid for å sikre at rådene er tydelige og forståelige. Vi håper de nye rådene er enklere å forstå og mer motiverende enn de gamle var, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, som la rådene fram under Arendalsuka.
Fra de nye kostrådene:
1. Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
2. Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
3. La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
4. Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein. Varier blant disse. Velg lite kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt.
5. Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter.
6. Godteri snacks og søte bakervarer bør begrenses.
7. Drikk vann. Drikke med sukker, som brus, energidrikk, saft og iste, bør begrenses. Inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig.
Dette er Helsedirektoratets anbefalinger for hver av matvaregruppene:
1. Belgfrukter: Velg gjerne belgfrukter til middag én gang i uken og som tilbehør eller pålegg
2. Egg: Egg kan inngå i et sunt og variert kosthold
3. Fisk: Anbefalt mengde fisk er 300–450 gram hver uke. Hvor minst 200 gram bør være fet fisk
4. Frukt, bær og grønnsaker: 500–800 gram daglig. Halvparten kan være grønnsaker.
5. Fullkorn: Minst 90 gram daglig
6. Godteri, snacks og søte bakervarer: Begrens
7. Hvitt kjøtt: Velg gjerne hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt
8. Juice: Inntil 1 dl juice kan regnes som en porsjon frukt eller grønt
9. Koffein: Én til fire kopper kaffe per dag kan inngå for voksne
10. Melk og meieriprodukter: 3 porsjoner daglig, tilsvarende 5 dl melk eller meieriprodukter
11. Nøtter og frø: 20–30 gram usaltede nøtter daglig
12. Planteoljer: Bruk planteoljer i matlaging
13. Potet: Poteter hører med i et sunt og variert kosthold
14. Rødt kjøtt: Inntil 350 gram i uken. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt
15. Vann: Drikk vann
16. Alkohol: Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld
Kostrådene skal bidra til å fremme folkehelsen og forebygge utvikling av kroniske sykdommer.
Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død.
(Kilde: Helsedirektoratet)
Dekker kroppens behov
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert om Helsedirektoratets høringsutkast til nye kostråd fra 22. mars dekker næringsstoffanbefalingene for voksne, inkludert gravide og ammende.
Hovedkonklusjon fra VKMs rapport var at et kosthold i tråd med høringsutkastet, sannsynligvis kunne være tilstrekkelig, med noen unntak.
Basert på VKMs arbeid valgte Helsedirektoratet å justere enkelte av kostrådene slik at kritiske næringsstoffer dekkes bedre i de endelige kostrådene.
– Et eksempel på noe vi justerte ut fra VKMs rapport var forslaget med to til tre porsjoner melk og meieri om dagen. Dette ble endret til tre porsjoner fordi vi så at man ikke får i seg tilstrekkelig med kalsium og jod med to porsjoner, forteller Granlund til NTB.
Velg mest fra planteriket
Første råd gjelder som følger: Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket, og spis med glede.
I råd nummer to understrekes det at frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. Det rådes videre til å spise grovt brød eller andre fullkornsprodukter til flere måltider hver dag.
I fjerde råd tas proteinkildene opp, et av punktene som har vært gjenstand for diskusjon.
Folk oppfordres til å oftere velge fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt, og å spise minst mulig bearbeidet kjøtt. Den omdiskuterte mengdeanbefalingen på maksimalt 350 gram kjøtt per uke, står fast.
– Mengden gjelder spiseklart produkt. Dette tilsvarer inntil to middager i uken og noe pålegg, heter det i utdypingen.
Begrens snop og kaker
Hensikten er å gjøre rådene enkle å forstå, enkle å huske og lettere å følge.
Råd nummer seks var i utgangspunktet «Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses». Her har Helsedirektoratet hørt på innspillene, og rådet lyder nå «Godteri, snacks og søte bakervarer bør begrenses ».
I utdypingen av rådet påpekes det at «I et variert og sunt kosthold er det rom for disse matvarene av og til, og i små mengder.»
– Ved å spise variert og få i seg matvarer som frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, meieriprodukter og fisk til hverdags, er mye gjort. Da er det også plass til noen utskeielser innimellom, sier Granlund.
Mange innspill
Alkohol og anbefalinger rundt alkoholinntak var mye diskutert etter lanseringen av de nordiske kostrådene (NNR2023) i fjor. De nordiske anbefalingene inkluderte alkohol. Kortformen av de endelige norske kostrådene gjør det ikke.
Da forslagene til kostråd var på høring i vår, etterlyste kommuner, forskningsmiljøer og helsemyndigheter råd om alkohol.
– Råd om alkohol kan inkluderes i det siste rådet, for eksempel på følgende måte: Hovedrådet: «Mat og drikke med mye salt, sukker, mettet fett eller alkohol bør begrenses», foreslo Folkehelseinstituttet.
Alkohol er først nevnt i retningslinjen med utdypninger og faglige begrunnelser. I mengdeanbefalingen står det «Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld».
– Det ene utelukker ikke det andre
Generalsekretær Ragnhild Kaski i alkovettorganisasjonen Av-og-til er skuffet over hvordan alkohol omtales i kostrådene.
– Rådet om alkoholbruk er veldig lite konkret, og alkohol vies lite plass. Her har myndighetene gått glipp av en unik mulighet til å løfte kunnskapen i befolkningen om hvordan alkohol faktisk påvirker helsen vår. Helsedirektoratet har uttalt at de jobber med egne alkoholråd, de kan ikke komme fort nok, sier Kaski.
Granlund forteller til NTB at årsaken til mangelen på konkrete alkoholråd stammer fra at de jobber med å vurdere om det skal utvikles egne alkoholråd.
– Dilemmaet for oss er hva som gir best effekt der ute. Vi er enige i kunnskapsgrunnlaget om alkohol og at det bør informeres om. Høringsinnspillene viste at det var en forventning til at vi omtalte det, og vi kom fram til at det ene ikke trenger å utelukke det andre. Derfor landet vi på å rådgi at man skal drikke minst mulig og jobbe videre med om det skal komme mer spesifikke råd om alkohol utover høsten, sier hun.
