Historikere som forsker på næringsliv er gjerne opptatt av utviklingen av finansmarkeder, finanskriser, skipsfart og multinasjonale bedrifter.

Faget har lenge vært dominert av oppdragsforskning der bedrifter betaler forskere for å skrive deres historie. Historikerne er dessuten stort sett menn, og de forsker på en mannsdominert bransje.

Men akkurat det er de ikke så opptatt av. 

‒ Historikere har vært opptatt av en liten gruppe menn på toppen, og rammevilkårene for beslutningene de tar, sier Eirinn Larsen, historiker og forsker ved Senter for næringslivshistorie på BI.

‒ Dette er det dominerende perspektivet i norsk næringslivshistorie.

Kvinnelig rutinearbeid, mannlig hjernearbeid

Næringslivshistorie som fag ble formelt etablert i 1927, da den første professoren i Business history ble utnevnt ved Harvard Business School i USA. Den nøytrale bedriften sto i fokus helt frem til 1990-tallet, da kjønnsperspektivet kom inn i faget.

Larsen trekker frem amerikanske Angel Kwolek-Folland studie av arbeidsdelingen i den fremvoksende finansnæringen i USA mellom 1870-1930.

Næringslivshistorikere hadde til da hevdet at hierarkiene i bedriften ble styrt av rasjonelle og nøytrale markedskrefter. Kwolek-Folland viser at hierarkiet også handler om kjønn.

Bedriftene besto i stadig større grad av kvinnelige kontorarbeidere, ledet av menn. I tråd med dominerende ideer om kvinners og menns forskjellige natur og rang, gjorde kvinnene uselvstendig rutinearbeid som funksjonærer, mens mennene drev med selvstendig tankearbeid i ledelsen.

Kvinnelighet som fag

Det speiler funn fra Larsens egen forskning på handelsutdanningens utvikling.

Den lavere utdanningen, som besto av kortere kurs for de som ville jobbe i butikk og på kontor, rettet seg etter hvert mot jenter. Den høyere handelsutdanningen var lenge forbeholdt menn. Her skulle morgendagens næringslivsmenn og ledere utdannes.

På 1950-tallet kom egne sekretærskoler for kvinner. Disse lokket kvinnene som ville jobbe på kontor, så de skulle slutte å søke seg til handelsgymnasene.

De norske handelsgymnasiene hadde nemlig blitt fulle av kvinner. Det var ingen ideell utvikling, ifølge daværende rektor Kåre Foss ved Oslo Handelsgymnas. Det samfunnet trengte var kvalifisert kvinnelig kontorhjelp, mente han.

På sekretærskolene fikk elevene blant annet opplæring i kvinnelighet; hudpleie, stemmebruk, og hvordan sitte pent. De økonomiske og administrative fagene ble redusert til fordel for språk og stenografi.

‒ Handelsutdanningen ble dermed en sterk premissleverandør for forestillinger om kvinners rette plass i forretningslivet i den norske etterkrigstiden, sier Larsen.

I og med at sekretærutdanningen ikke kvalifiserte til lederstillinger, har den ikke blitt regnet som del av handelsutdanningen, og dermed ikke vært av interesse for næringslivshistorikerne.

1880-årenes feminiserte handelsstand

Da historien om likestilling i Norge skulle skrives i forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013, skrev Larsen om næringsfrihet som likestilling. 

Hun bidrar også med kapitlet om kjønnsperspektiv i boken Næringsliv og historie, som er skrevet for å feire 25-årsjubileet til BIs Senter for næringslivshistorie.

Der næringslivshistorien tradisjonelt fokuserer på eliter og de store bedriftene, har Larsen forsket på små forretninger. Det er her vi finner forretningskvinnene.

‒ Når du inkluderer butikken på hjørnet som del av handelshistorien og likestillingshistorien, får du et helt annet blikk, sier Larsen.

To viktige lovendringer ga alle voksne kvinner uten mannlige forsørgere tilgang til økt deltakelse i forretningslivet på 1800-tallet: Håndverksloven av 1839 ga «svagelige kvinner» over 40 år rett til å produsere varer mens Handelsloven av 1842 ga begrenset rett til å drive handel.

Til tross for at de ikke kunne henvise til data, konkluderte historikere som Francis Sejersted med at denne liberaliseringen hadde lite å si for kvinners forretningsvirksomhet.

Overraskelsen var derfor stor da Larsen undersøkte offentlig statistikk over antall kvinner og menn med handelsbevilgning i perioden 1876-1906.

Ved utgangen av 1880-årene sto kvinner for nesten 40 prosent av Kristianias nye handelsberettigede, og over 50 prosent mellom 1891-1902.

Det er snakk om en feminisering av deler av handelsstanden, mener forskeren.

Mer kjønnslikestilling førte det også til, selv om målet med 1842-loven var å skåne staten og familiefedre fra forsørgeransvaret overfor ugifte døtre og søstre.

Referanse:

Espen Ekberg, Mikael Lönnborg, Christine Myrvang (red.): Næringsliv og historie. Pax forlag. 2014. (Sammendrag)

––––––––––

Les hele saken på kilden.forskningsradet.no