Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– De som ikke opplevde krigen selv, er likevel arvelig belastet med den. Krigen fortsetter å spille en rolle i deres liv, sier litteraturprofessor.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Bøker om andre verdenskrig blir i dag skrevet av dem som selv ikke opplevde den. Hva gjør det med fortellingene?
Disse bøkene blir skrevet av andre eller tredje generasjon etter dem som opplevde krigen.
Andre verdenskrig er fortsatt et viktig tema i norsk offentlighet. Mange forfattere skriver både sakprosa og skjønnlitteratur om det som skjedde under krigen.
Forskjellen fra tidligere er at mange av dem ikke opplevde krigen selv.
– Disse bøkene blir skrevet av andre eller tredje generasjon etter dem som opplevde krigen, i tillegg til skribenter som bare interesserer seg for stoffet uten å ha en familiær relasjon, sier Unni Langås. Hun er professor i litteratur ved Universitetet i Agder.
Hun kaller tiden vi lever i for en etterminnetid.
Langås har skrevet boken Krigsminner i samtidslitteraturen. Der ser hun på hvordan minner fra andre verdenskrig behandles i dagens norske samtidslitteratur – i barne- og ungdomslitteratur, i tegneserier og i romaner.
Unni Langås har sett på hvordan minner fra andre verdenskrig behandles i dagens norske samtidslitteratur.(Foto: Kjell Inge Søreide)
Etterkommere på begge sider
– De som ikke opplevde krigen selv, er likevel arvelig belastet med den. Krigen fortsetter å spille en rolle i deres liv, sier Langås.
Det er spesielt to grupper som har en identitet som er sterkt knyttet til krigen på en problematisk måte, forteller professoren: etterkommerne av ofrene og etterkommerne av gjerningsmennene.
– Det er interessant å se hvordan etterkommere av frontkjempere eller andre norske nazister formulerer seg på måter som gjør at man kan få inntrykk av at de selv har gjort noe galt, sier Langås.
Etterkommerne av ofrene bærer likeledes på en tung arv fra dem som ble torturert og drept.
– De som overlevde, har enten vært helt tause eller brakt fortellinger videre som etterkommerne blir nødt til å forholde seg til. Disse fortellingene blir en del av deres identitet også, sier Langås.
Heltemyter fra krigen
I boken skriver hun om mytene som ble skapt rundt personer under krigen. Disse lever ofte videre i dag på tross av forfatteres ønske om å skrive om fortida på en historisk korrekt måte.
– Den nasjonale grunnfortellingen vår handler mye om hvordan krigen skapte helter. Personer vokser ut over sin egen realistiske identitet, sier Langås.
Den måten å skape myter om helter på foregår fremdeles i skjønnlitteraturen,
Professoren skriver også om verdier som kan diskuteres med bakgrunn i krigsminnelitteraturen.
– Krigslitteraturen minner oss om verdiene som vi fortsatt må forsvare, men som vi til en viss grad tar for gitt i dag. Spørsmål om demokrati, ytringsfrihet og likestilling vil fortsatt være viktig å diskutere i offentligheten, sier hun.
Historier følger samme mønster
Annonse
Historier fra andre verdenskrig har en nokså ensartet struktur, ifølge Langås. Dette er fordi de som forteller disse historiene i dag, må forholde seg til det som allerede er blitt fortalt.
– Forfatterne har ikke opplevd krigen selv, så de må lene seg på andre.
Historiene er preget av at alminnelige retningslinjer, fortellemønstre og motiver blir gjentatt.
– På en måte er det naturlig, men det stiller også noen krav til dem som vil si noe nytt om fortiden, sier Langås.
Som et eksempel nevner hun hvordan historiene til de første tidsvitnene hadde den samme strukturen: De ble hentet hjemme og bedt om å ta med seg koffert. De ble fraktet med tog og sluppet av ved konsentrasjonsleiren. Der ble de delt inn i grupper. Noen ble sendt rett i gasskammeret og videre til krematoriene. Andre ble sendt inn i leiren. Så ender fortellingene med at de overlevende kommer hjem.
– Det er en struktur i disse fortellingene som er veldig ensartet, og som blir gjenbrukt av en ny generasjon forfattere. Det er ikke et problem i seg selv, men det kan bli mer eller mindre gode tekster av det, sier Langås.
Forsker på historiefortelling
Boken retter seg mot studenter og lærere. Den starter derfor med en grundig innføring i som kalles litterære minnestudier.
Mens historikere interesserer seg for hva som har skjedd, er minneforskere interessert i hvordan samfunnet forholder seg til historien.
– Litterære minnestudier kan hjelpe oss å forstå hva som blir husket og hva som blir glemt. Det kan også gi oss forklaringer på hvorfor mennesker og medier reagerer som de gjør, i kritiske situasjoner, sier Langås.
Referanse:
Unni Langås: Krigsminner i samtidslitteraturen. Fagbokforlaget, 2022. Sammendrag.
