1990-tallet var et tøft tiår for dronning Elizabeth og det britiske kongehuset.
Om du ikke husker det selv, har du trolig hørt talen fra 1994 om at året var et «annus horribilis», rett og slett et grusomt år.
Bedre ble det ikke. Oppstyret rundt prinsesse Diana tiltok.
Medieoppmerksomheten var enorm. Da Diana døde i en bilulykke i 1997, fikk det britiske kongehuset og ikke minst dronningen, krass kritikk for håndteringen. Mange mente dronningen fremsto følelsesløs og kald.
Det var en nasjon og i stor grad en verden i sorg, men også sinne. Denne sesongen av «The Crown» skal handle om tiden rundt Dianas død. Vil det gjøre noe med folks syn på dronningen?
Bethany Lane tror den avdøde dronningen vil komme godt ut av det.
Hun er universitetslektor ved De Montfort University i Storbritannia og har skrevet et innlegg i The Conversation der hun deler sitt syn.
Stor støtte i befolkningen
The Crown-skaper Peter Morgan filmatiserte i 2006 Dianas død og det som skjedde i kongehuset gjennom filmen «The Queen».
I filmen sa statsminister Tony Blair at ingen kom til å huske disse dagene av dronningens tid som regent.
– Han hadde rett, mener Bethany Lane. Da dronningen feiret 70 år som regent i fjor, hadde hun støtte i 86 prosent av befolkningen.
– Støttet av populariteten ved hennes død vil trolig dronningens passivitet i 1997 bli stående som en midlertidig feilvurdering i et langt liv i offentlig tjeneste, skriver hun.
– Dronningen må bære ansvar
Det var bruddet mellom Diana og Charles, med hele dets forspill og etterspill, som fikk sitt punktum med Dianas død, sier førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo til forskning.no.
– I hele denne prosessen ligger det feil og mangler som også dronningen må bære ansvar for.
Det gjelder måten Diana ble møtt på av familien og institusjonen, veien til bruddet og hvordan all bitterheten fikk lov til å næres etterpå, sier Bratberg.
Annonse
– Til slutt kom alt det som for offentligheten fremsto som gale valg de første dagene etter hennes død.
Bratberg tror samtidig at dronningens død kan ha noe å si for hvordan de siste episodene av serien, blir mottatt.
– Kanskje legger det et forsonende trekk over de deler av historien der dronningen selv er involvert. Godt er det, for det meste som angår prinsene William og Harry vil nok kobles ganske direkte til dagens uforsonlige konflikter.
Vi blir med bak lukkede dører – og vet ikke hvor mye som er sant
Bratberg tror seriens siste sesong kan ha en påvirkning på folks syn på det britiske kongehuset.
– Selv om fortellingen jo ikke har noen sannhetskrav på seg, så skapes det fort et inntrykk av «slik det egentlig var».
– Ikke minst får man en slik effekt når det er så mye vi ellers ikke vet, ting som har foregått bak lukkede dører, poengterer han.
– Men her og nå, et par år senere er det jo den virkelige kong Charles britene forholder seg til og ytrer seg om.
- Hvor viktig har egentlig «The Crown» vært for interessen for det britiske kongehuset i befolkningen?
– Den har vært viktig i Storbritannia, men vel så viktig internasjonalt, for det globale publikum som også holder det britiske kongehuset høyt, sier Bratberg.
Han brukte store ord for å beskrive hvor viktig hun var for det britiske samfunnet.
– Den symboltunge, sammensveisende rollen hun har hatt, har vært avgjørende for nasjonalfølelsen i Storbritannia. Hun har vært et bindeledd i den britiske unionen, sa Mustad i 2022.
– Vi vet at hun holdt unionen sammen, og sammen med det britiske flagget var hun det største symbolet på nasjonen.
Han mente at det viktigste som vil sitte igjen hos folk flest, er at hun var et bindeledd i både folket og kongefamilien.
Mustad mente dronningens død ville bli en livskrise for den britiske nasjonen. I alle fall skjedde noe med oppslutningen om kongehuset etter at prins Charles omsider ble kong Charles.
Raskt økende popularitet
Bare tre av ti briter syns i april i år at kongehuset var veldig viktig. Det var nesten ti prosentpoeng ned fra året før. Det viste en undersøkelse som ble omtalt i The Guardian.
For dronning Elizabeth reiste populariteten seg raskt igjen etter Dianas død.
I en artikkel fra Washington Post i 1998 skriver de at «sinnet har blitt omgjort til bred støtte» for kongehuset i året etter Dianas død. En undersøkelse viste at prins Charles og monarkiet for øvrig hadde den bredeste støtten på flere år.
Bethany Lane omtaler dronning Elizabeth som en «tilbakevendende dronning».
– Tiden har sin egenvekt
Hvordan klarte dronning Elizabeth å hente popularitet igjen etter Dianas død?
Annonse
– Tiden har sin egenvekt her, slik den gjerne har i monarkiet, alle institusjoners mor, sier Bratberg.
I 2002 hadde det gått fem år siden Dianas død. Dronning Elizabeth markerte femti år på tronen. Dronningmoren døde i mars samme år.
– Nå var hun gjenstand for stor sympati og respekt, også for måten hun forsøkte å ivareta en familie med mange revner på denne tiden.
Lane peker på flere viktige milepæler som drahjelp for comebacket hennes. Det har vært prinsebrylluper, dåp av prins George og dronningens diamant- og platinajubileer i 2012 og 2022.
I tillegg har hun gjort spenstige ting som har fått stor oppmerksomhet, som fallskjermstuntet med James Bond selv i 2012, og samtalen med bjørnen Paddington i 2022 der hun avslørte at hun alltid har en sandwich med seg i veska.
– Det siste tiåret har vist at de kongelige er tilgjengelige, mener Lane.
Hun mener slike minner vil være et viktig motstykke til hvordan vi vil se dronningens brå popularitetsfall i «The Crown».
Mange husker nok dronningen i fallskjerm.
– Vil huske begravelsen
– Når The Crown viser folk som tar til gatene for Diana er det massedeltakelsen i dronningens begravelse mange seere vil huske, skriver Lane.
Så gjenstår det å se når første halvdel av den siste sesongen kommer på Netflix. Lane virker sikker på en ting:
– Mens Diana sørges over som «folkets prinsesse», vil serien trolig ende med at dronning Elizabeth er dronningen i folks hjerter.
Bratberg understreker at det er to svært forskjellige roller det er snakk om.
Annonse
– The people’s princess, med inderlig tilstedeværelse, varme, skjørhet og feil - og så den fjellstø bæreren av kronen gjennom syv tiår, som ofte fremsto som symbol mer enn som menneske.