Britenes nye konge, Charles III, krones lørdag 6. mai.

I en prosesjon gjennom Londons gater skal han beskyttes av et kors gitt i gave fra paven, skriver Den katolske kirke på sine nettsider.

– Dette er to bitte små fliser, innfattet i metall, som skal bæres ved eller bak kongen når han krones, forteller historiker Kristin B. Aavitsland til forskning.no.

Hun er instituttleder hos Det norske institutt i Roma ved Universitetet i Oslo.

Flisene er én og fem millimeter lange.

Det er tung symbolikk i at kong Charles får en bit av Det sanne kors i anledning kroningen.

LES OGSÅ

Er alle europeiske kongehus medlemmer av samme familie?

– Annerledes og førmoderne

– Når dette brukes i en kroningsseremoni, er det med en tanke om at kongsmakt er legitimert av Gud, sier Aavitsland.

Det uttrykker at kongen gjør som det står i evangeliene, sier hun. At Jesu disipler må ta sitt kors og følge ham.

– At kongsmakten er legitimert av Gud, er en annerledes og førmoderne tanke, fastslår Aavitsland.

Samtidig er det britiske kongehuset kjent for å holde liv i mange gamle tradisjoner. Et eksempel er at medlemmer av kongehuset døpes i vann fra den samme elven som Jesus ble døpt i, nemlig Jordan, forteller Aavitsland.

Gjenstander med Guds kraft

Det sanne kors er splittet opp i trefliser og sånn sett ødelagt. Men det er ikke så farlig, ifølge Aavitsland.

– Det viktige er å forstå poenget med relikvier i kristendommen.

Da må vi først forstå hvorfor fysiske gjenstander, som trefliser, kan være hellige.

I kristendommen tenker man at Gud er en ren ånd uten kropp. Likevel tror kristne at enkelte ting kan inneholde hellighet, det vil si ha noe av Guds kraft i seg, forklarer Aavitsland.

– Det er fordi Gud i kristen forståelse faktisk ble et menneske. Han fikk en kropp, og dermed blir det en slags begrunnelse for at også materien kan være hellig.

Bare kristendommen har tanken om at Gud inkarneres i mennesket, altså at han kan framstå som menneske.

Intenst hellig

Så var det akkurat dette korset, da.

– Når det gjelder dette korset, er det en intenst hellig ting fordi det har vært i direkte berøring med denne inkarnerte Gud.

Poenget med inkarnasjonen var at Gud skulle ofre seg for menneskenes skyld.

– Korset blir et slags konsentrert hellig punkt i verden.

– Fortellingene om Jesus er noe konkret og faktisk, og disse gjenstandene får den samme auraen.

Korset er det nærmeste vi kommer Jesus

Relikvier kan være hår, beinrester eller rester av en hellig persons kropp.

– Når det gjelder Jesus, har vi noe som kalles berøringsrelikvier, sier Aavitsland.

– Vi har ikke noen relikvier eller fysisk substans fra Jesu kropp fordi han ifølge kristen lære for opp til himmelen, som det står i trosbekjennelsen, forklarer hun.

Også hos andre helgener kan relikviene være ting som har vært i fysisk kontakt med den hellige personen. For eksempel St. Olavs kjortel her i Norge.

Keisermor fant korset

Historien om Det sanne kors strekker seg helt tilbake til 300-tallet.

– Tradisjonen sier at keiserinne Helena dro til Jerusalem for å finne et hellig kors, forteller Aavitsland.

Keiserinne Helena var moren til keiser Konstantin den store, den første kristne keiseren.

Korset skal hun ha funnet tidlig på 300-tallet.

– Da var Jerusalem borte – ødelagt av en annen romersk keiser i år 70.

– Bare en generasjon etter at Jesus var død, ble Jerusalem rett og slett plyndret og ødelagt av romerne, sier Aavitsland.

Byen mistet navnet sitt og het nå Aelia Capitolina. Mange av jødene ble fordrevet.

– Så drar Helena, ifølge tradisjonen, tilbake til Aelia Capitolina, leter etter korset og finner det.

Der hun finner korset, bygger keiser Konstantin den hellige Gravs kirke, som fortsatt står, til tross for mange ombygginger.

Oppdelingen begynner

Helena tar med seg korsrelikvien, og allerede da blir korset delt opp.

Én bit lar hun ligge i Jerusalem, der det hører hjemme. Hun tar én bit med seg til Roma, som fortsatt er keiserrikets og Kirkens hovedstad. Den tredje biten havner i Konstantinopel, altså dagens Istanbul.

– I den kristne middelalderkulturen blir det en kraftig historie om Helena som finner korset, og 3. mai er en kristen feiring av at korset ble funnet igjen.

Men hva er sannsynligheten for at Helena fant akkurat det korset som Jesus var blitt korsfestet på? Og hva er sannsynligheten for at disse flisene stammer fra det riktige korset etter 1.700 år?

Hva er egentlig originalt?

– Det kan man selvfølgelig ikke vite, konstaterer Aavitsland.

Vitenskapen kan ikke fastslå om relikviene er ekte.

– Det er lett å latterliggjøre dette, men da stenger man litt for sin egen mulighet til å skjønne hva det handler om, sier historikeren.

– Det er intellektuelt veldig dovent å bare avvise dette som tull, for det var ikke tull for fortidens mennesker. Historiske kilder viser at korsrelikvien har utløst kriger, og vi må prøve å forstå hvordan det har skjedd.

Vår forståelse av ekthet avhenger av hele vår måte å tenke på, mener Aavitsland.

Et ekte ikon i østlig kristendom er en kopi av en eldre original. Hvis noe avbildes igjen og igjen, er det som at helligheten videreføres i bildet selv, forklarer hun.

– I moderniteten har man derimot tenkt at det å kopiere et bilde, er forfalskning. Det er et syn som er preget av reformasjonen i 1537.

Reformasjonen

Aavitsland tror at sekulære mennesker i Vesten er mer preget av 500 år med protestantisme enn vi er klar over.

– Det hellige er noe litt abstrakt som man ikke kan ta og føle på. Man tenker ikke at det er noe fysisk.

Fortsatt er relikvier viktige for ikke-protestantiske kristne.

Kirken i England er, som i Norge, protestantisk. Men det å ta vare på tradisjoner som er eldre enn protestantismen, er trolig en viktig årsak til at Charles likevel skal beskyttes av flisene fra Det sanne kors 6. mai.

Rotet bort treflis

Reformasjonen gjorde de norske relikviene så å si ubetydelige. Nå er mange av relikviene våre ganske enkelt rotet bort.

Mye skjedde fra 300-tallet, da Helena fant korset, og til 1100-tallet, da Sigurd Jorsalfare kjempet i de kristne korsfarernes krig i Midt-Østen.

I mellomtiden hadde nemlig Jerusalem vært muslimsk. Som takk fikk Sigurd Jorsalfare en bit av Det sanne kors i gave fra kongen.

– Vi vet ikke hvor denne biten er nå.

For mens kong Balduin av Jerusalem ville at Sigurd Jorsalfare skulle ta korsrelikvien med seg til Nidaros og Olavs grav, gjorde han ikke det. Han oppbevarte den heller i Konghelle i dagens Sverige. Den kom til Nidaros til slutt, men i dag er den rotet bort.

Korsene ble med sin kraft ofte båret i krig. Dermed gikk de også fort tapt.

Det samme med tornene fra Jesu tornekrone som norske konger har fått med seg hjem fra den franske kongen. De er borte. Tornekronen finnes for øvrig fortsatt i Paris.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Kong Richard III spiste svaner