I hjørnet av Slottsparken i Oslo ligger den gamle stallen. For seks år siden ble den omgjort til dronning Sonjas Kunsthall. Det første du ser når du kommer inn, er en staselig kappe i mørkerød fløyel og pels, med påsydde sølvkroner.

Den er brukt av tre norske dronninger. Det skulle ha vært fire.

Kappen ble laget til dronning Josefine da hun og Oscar 1 skulle krones i Norge midt på 1800-tallet.

– Men de ble likevel ikke kronet i Norge, kun i Sverige, sier Sandra Lorentzen. Hun er kurator og har valgt dronningkappen når forskning.no spør om det beste Kunsthallen har å by på. 

Ville ikke krone en katolikk

Josefine var både hertuginne og prinsesse i Italia. Derfor var hun en god match for det svensk-norske kongehuset, som trengte legitimitet etter at en fransk offiser ble valgt til konge noen år før. 

Men Josefine var katolikk. Hun var blitt lovet religionsfrihet i Norge-Sverige, men den norske biskopen i Nidaros ville ikke krone en katolsk dronning, ifølge kongehuset.no. 

Oscar likte ikke avgjørelsen og droppet å bli kronet i Norge. Josefine selv tok avgjørelsen med ro, ifølge Anne-Marie Riibers bok om dronningene. Hun mente det var bra at fattige Norge slapp de store utgiftene til kroningen. 

Dermed ble den nylagde kroningskappen lagt vekk - ubrukt.  

Kappen er nå utstilt sammen med andre gjenstander fra Slottet. De fleste er fortsatt i bruk, men er nå lånt ut til Kunsthallen.

– Vi har valgt å fremheve håndverkerne som lagde det vi stiller ut. Mange av yrkene er i ferd med å dø ut eller er verneverdige, forteller Lorentzen.

Eldgammelt håndverk

Buntmakerfaget er et slikt håndverk. Det går ut på å designe og sy plagg av pels. Tidligere var buntmaker et vanlig yrke her i landet, men i dag er det bare fem skinnverksteder igjen, ifølge snl.no.

– Buntmakeri er et eldgammelt håndverk som går tilbake til steinalderen. Mennesker kledde seg i dyreskinn for å møte all slags vær, sier Sandra Lorentzen.

I dag har vi sluttet å kle oss i pels, og oppdrett av pelsdyr ble forbudt i 2019.

- Buntmakeri er utdøende fag, men de reparerer kåper som allerede eksisterer, sier Lorentzen.

Det var den svenske buntmakeren Frans Willibald Hellbacker som lagde dronningkroningskappen.

1500 røyskatter gikk med

– Vi vet ikke mye om ham, men han lagde alle de svenske og de norske kroningskappene. Antagelig var han en slags hoffleverandør, sier Lorentzen.

Det gikk med 1.500 sibirske røyskatter for å lage hermelinpelsen på kragen, langs fronten og på undersiden av slepet.

Under pelskappen har dronningene kjole, mens kongene har uniform.

– Da jeg så kroningen av Kong Charles i England, tenkte jeg at det nok var veldig varmt for ham med alle de lagene, sier Lorentzen.

Den første som brukte dronningkroningskappen, var dronning Louise. 

Første dronning kronet siden Eufemia i 1299

Hun og Karl 4 ble kronet først i Sverige, deretter i Nidarosdomen i 1860. 

Da var det 560 år siden forrige dronning ble kronet i Norge. Det var dronning Eufemia, sammen med Håkon V Magnusson, i 1299.

Louise var medlem av kongefamilien i Nederland. Det kongelige slektskapet samt en stor medgift gjorde henne til et godt gifte for Karl.

Før kroningen reiste Louise rundt i Norge. I kongens tale på kroningsmiddagen fortalte han at hun hadde besøkt steder der ingen dronning før hadde vært, ifølge en bok om kongeparet fra 1873. 

Samme bok har en forklaring på at Louise ikke er så godt kjent i dag: «Om Dronning Louse skal vi fatte os i korthet. Dels ligger det i sakens natur at en kvinne i alminnelighet ikke på den måte trer fra i de ytre begivenheter. Hun ... traktet aldri etter å spille noen fremtredende rolle i livet.» 

Men hun skal ha fulgt godt med i politikken, i tillegg til å ha holdt ut sin manns notoriske utroskap, ifølge snl.no. 

Dronning og politisk rådgiver

Kong Karl 4 døde 12 år etter kroningen i Trondheim, bare 46 år gammel. Broren, Oscar 2. overtok den svensk-norske tronen.

Hans kone, dronning Sofie, ble dermed den neste som brukte dronningkroningskappen i Nidarosdomen i 1873.

Sofie ble ledet inn i Nidarosdomen av et stort følge med statsministeren i spissen. «Hun var meget blek og slett ikke tilpass», står det i Anne-Marie Riibers bok. Men prosesjonen var flott. 

Dronningen var kledd i hvit kjole av sateng med frynser og snorer i sølv. Det matchet kronene på kappen. Slepet ble båret av ansatte ved hoffet. Dronningen var «meget beveget» under den tre timer lange seremonien. 

Sofie kom fra en eldgammel adelslekt i Tyskland, og fikk fire sønner med Oscar 2. Hun er oldemoren til vår kong Harald. 

Sofie var politisk interessert, var sin manns rådgiver og leste opptil 20 aviser om dagen, ifølge snl.no. Og hun var ofte i Norge, gjerne lenge om gangen. 

Hun ble den siste norsk-svenske dronningen. 

Dempet kroning i det nye Norge

Kong Oscar 2 var i stadig konflikt med det norske Stortinget, som ikke lenger var fornøyd med en underordnet rolle i den svensk-norske unionen. I sak etter sak nedla han veto mot mer norsk selvstendighet. Til slutt, i 1905, vedtok Stortinget at unionen var oppløst. Oscar 2 opplevde det som et personlig nederlag, ifølge snl.no.

I 1905 blir den danske prinsen Carl valgt til konge av det selvstendige Norge. Han tok navnet Haakon den sjuende og ble kronet året etter i Nidarosdomen, sammen med dronning Maud.

Det var ingen selvfølge. Mange mente at kroning var gammeldags og lite demokratisk. Derfor ble kroningen tonet ned, ifølge kongehuset.no. Men kappene ble beholdt.

Maleriet av Haakon og Maud sin kroning skiller seg fra de to andre kroningsmaleriene som henger på Slottet.

Dronningen i sentrum

Dronning Louise og Sofie er perifere i maleriene av deres kroninger, man må nærmest lete for å finne dem. Det er kongene som har hedersplassen.

På kroningsmaleriet av Haakon og Maud, er det dronningen som er i fokus, mens kongen er plassert på siden. Det er nok ikke tilfeldig, ifølge Sandra Lorentzen. 

For selv om folket hadde stemt for fortsatt monarki og Haakon var valgt som konge, hadde Maud stor betydning.

– Maud var prinsesse i det mektige britiske imperiet. De hadde også en sønn, kronprins Olav, så tronfølgeren var sikret. Det var nok mye symbolikk i å presentere dronningen sånn, forteller Lorentzen.

Kroningsmaleriene er også historiske dokumenter. Vi kan se restaureringen av Nidarosdomen, hvilke gjester som er til stede og selve kroningen. Kuratorene i Kunsthallen kan lære om dronningkroningskappen.

– Selv om de dokumenterer historien, er de like mye kunstverk. Kunstnerne kan ta seg friheter. Dronning Sofies kappekrage har tre rader hermelin, det stemmer nok ikke, sier Lorentzen.

Slutt på kroninger

Bare to år etter kroningen av Haakon og Maud, er tradisjonen over. Stortinget vedtok i 1908 å oppheve grunnlovens paragraf om at Norges konge skulle krones i Nidarosdomen.

– Norge var et av de siste landene i Europa til å slutte med kroninger. Man tenkte på det som udemokratisk. Men kong Olav ønsket en forbindelse til kirken og valgte signing, og det gjorde også kong Harald og dronning Sonja.

Kong Olav ble signet i Nidarosdomen i 1958, men uten kroningskappe og uten sin dronning. Prinsesse Märtha hadde gått bort fire år før. Harald og Sonja ble signet i 1991.

– England er det eneste landet som fortsatt driver med kroning, sier Lorentzen.

Dermed ble dronning Maud den siste som brukte kroningskappen. 

Ved kroningen fikk Maud en hest i gave fra foreldrene, kong Edward 7 og dronning Alexandra av Storbritannia. Den bodde nok i stallen der kappen i dag er utstilt. 

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser: 

Mindeblade fra Deres Majestæter Kong Oscars og Dronning Sofies kroninger i Stockholm og Throndhjem. Waldm.Kriedt. 1873.

Anne-Marie Riiber: Dronning Sophie. Lutherstiftelsen 1958.

les også

Oscarshall er ansett som en arkitektonisk perle. Nå har forskere gravd frem og gjenskapt den 170 år gamle hagen