Da den lille istiden rammet Norge, la noen skylda på værhekser.

– I stedet for å tilpasse seg et klima i endring, fant folk forklaring i mørk magi og djevelens krefter, sier Wanda Marcussen, forsker ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Folk levde i angstfylte samfunn der de fryktet naturens uforutsigbare krefter, forklarer hun.

Men den lille istiden slo hardt ned også ellers i Europa. 

Nå har rumenske forskere tatt for seg gamle dagbøker, reiseskildringer og kirkeregistre fra 1500-tallet. De ville se på hvordan klimaendringene påvirket folk i Transilvania – det som i dag er Romania. 

Klimaet i Transilvania var litt annerledes

Forskerne ser at klimaet i Transilvania på 1500-tallet var preget av dramatiske endringer og variasjoner – i likhet med andre steder i Europa og i Norge.

Men noe var litt annerledes i Transilvania.

I stedet for kulde, var det flere varme og tørre perioder. Sommeren 1540 ble beskrevet som uvanlig varm og tørr, med uttørkede tjern og elver.

Mot slutten av 1500-tallet ble det et markant skille. Det kom tung nedbør og oversvømmelser.

Og helt på slutten av 1500-tallet oppsto kalde og harde kuldeperioder.

Wanda Marcussen sier den nye studien er spennende og at det tidligere ikke er viet så mye oppmerksomhet til den lille istiden i Transilvania.

– Vi får mer forståelse av hvor komplisert klimaet var i denne perioden, sier hun.

– Perioden bestod ikke bare av is og frost, men også andre værfenomener som for eksempel både tørke og oversvømmelser.

Skillingsviser og kirkebøker

De rumenske forskerne brukte først og fremst skriftlige kilder som dagbøker og reiseskildringer. Kildene fortalte om livene til mennesker som levde under ekstremvær, hungersnød, oversvømmelser og pest.

Slike kilder finnes også i Norge, og forskere jobber med å tolke dem for å finne ut av hvordan den lille istiden påvirket nordmenn.

– Vi ser blant annet på dagbøker, brev, rettsdokumenter, skillingsviser, statlige protokoller, rapporter og kirkebøker, forteller Marcussen.

Hun er miljøhistoriker ved Universitetet i Oslo og jobber med et prosjekt om Norge under den lille istiden.

Fant andre ting å spise

– Kildene kan være helt konkrete og fortelle oss om at det var nattefrost langt ut på våren eller tidlig på høsten, og at den ødela avlinger og ga matmangel, sier Marcussen.

Andre kilder forteller om hvordan samfunnet håndterte endringene, hvordan folk prøvde å finne alternativer til mat, blant annet poteter, mose og sjømat.

Folk prøvde å få bygget kornlagre for å sikre mat for fremtiden. 

Tørken, flommene og den harde kulden ble ofte tolket som Guds straff mot mennesker som ikke levde fromt og moralsk nok.

– Lokalsamfunnet ble sterkt påvirket av ekstremt vær, og folk arrangerte religiøse bønnemarsjer for å be om regn, forteller Marcussen.

Hvorfor endret klimaet seg?

Som regel blir den lille istiden forklart med flere vulkanutbrudd og mindre aktivitet på solen, ifølge denne saken på forskning.no.

Noen forskere mener endringene kan ha skjedd helt av seg selv.

– Hvor temperaturen eller nedbøren endret seg mest, vil være forskjellig ut ifra hvilken periode eller hendelse vi studerer, sier Marcussen.

Det var vinden som brakte med seg asken fra vulkanutbrudd. Dermed hadde det mye å si hvor utbruddet skjedde.

Noen av frostperiodene slo sterkt ut i Norge. Det var kaldt i Skandinavia og Finland i perioden mellom 1550 og 1750.

– Vi ser for eksempel at flere av isbreene i Norge var på sitt største rundt midten av 1700-tallet, sier Marcussen.

Problemer med kildene

Dagbøker, kirkebøker og andre historiske dokumenter gir ikke alle svarene forskerne trenger.

– Mange av rapportene er fragmenterte, subjektive eller preget av lokal observasjon, forteller Marcussen.

I noen tilfeller mangler det også kilder for flere sammenhengende år. Da er det vanskelig å få oversikt.

Derfor bruker Marcussen og kollegaene mer tradisjonelle metoder for klimaforskning i tillegg. Slik som iskjernedata og pollenprøver. 

Kan vi lære noe av det?

Marcussen prøver også å forstå hvordan tøffe tider var med på å endre folks forhold til naturen og landskapet de levde i. 

Hun kaller det tidlig klimatilpasning og mener vi kan lære av det i møte med nye klimaendringer.

– Det er også veldig interessant å se hvilke tiltak, inkludert arbeid for sosial rettferdighet og institusjoner for fordeling av ressurser, som hjalp samfunn med å komme seg gjennom kriser, sier hun.

Referanser:

Ovidiu Răzvan Gaceu mfl: Reconstruction of climatic events from the 16th century in Transylvania: interdisciplinary analysis based on historical sources. Frontiers in Climate. 2025.

LES OGSÅ

Før den lille istiden var det en uvanlig varm periode

Finner spor av ukjente vulkanutbrudd i manuskripter fra middelalderen

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev