DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.
En av Det norske misjonsselskap sine stasjoner i byen Yiyang i Hunan. I midten er kirken, til venstre skolen.(Foto: Misjons- og diakoniarkivet / VID)
Hvordan havnet 400 kinesiske eiendoms-skjøter i en kjeller i Stavanger?
Misjons- og diakoniarkivet i Stavanger rommer litt av Kinas og Norges felles historie. En historie som brått tok slutt da kommunistene kom til makten i 1949.
– Det norske misjonsselskap eide mange fantastiske eiendommer i
Hunan-provinsen. De ligger uten unntak i nærheten av elver, som fremdeles var
viktige ferdselsårer da misjonærene kom til Kina. Ofte lå de også på luftige
høyder, som Ferskenblomsthøyden i Yiyang.
Det forteller arkivleder ved Misjons- og
diakoniarkivet på VID vitenskapelige høgskole, Silje Dragsund Aase.
I forbindelse med sin forskning reiste hun rundt i Hunan-provinsen på jakt etter spor av Det norske misjonsselskap (NMS) sitt arbeid i Kina. Hun fikk selv se mange av disse eiendommene.
Dro
til Kina for å forkynne
I 1901 ble det åpnet opp for at utlendinger kunne bosette seg i
Hunan-provinsen. Samme år bestemte NMS seg for å starte misjonsarbeid i Kina. I mai 1902 var de første norske misjonærene på plass i Hunan.
Silje Dragsund Aase ved Misjons- og diakoniarkivet viser fram et av de kinesiske skjøtene. Papiret er skjørt, så skjøtene må håndteres med hansker.(Foto: Kjersti Busterud / VID)
I nærmere femti år jobbet misjonærene med å forkynne det kristne
budskapet til kineserne. Samtidig bygget de opp ulike institusjoner.
– Misjonærene satte ikke bare opp kirkebygg, men bygget blant
annet skoler, sykehus og barnehjem, forteller Dragsund Aase.
Fengslet
og utviste misjonærer
I 1949 tok kommunistene makten i Kina, med Mao Zedong i spissen.
Kirkene ble anklaget for å representere utenlandske makter, og misjonærene
måtte forlate Kina. Noen av dem ble også fengslet.
Det norske misjonsselskap valgte å overlate eiendommene sine til
Kinas lutherske kirke.
– Det var en uoversiktlig
situasjon. De norske misjonærene tok derfor med seg arkivet sitt ut av
landet, forteller hun.
En liten bit av Hunans historie ble dermed bevart i Norge.
– Hadde arkivet blitt værende i Kina, ville det
sannsynligvis blitt ødelagt under kulturrevolusjonen, påpeker hun.
Kulturrevolusjonen startet i 1966. Den hadde som mål å skape et
nytt, kommunistisk samfunn. All religion ble forbudt, og spor av vestlig
kontakt ble slettet. De kinesiske kristne måtte gå under jorda og ble fratatt
eiendommene de hadde overtatt etter Det norske misjonsselskap.
Alle skjøtene lå imidlertid trygt lagret i Norge.
Kanskje
verdens største samling
Arkivet etter de norske misjonærene i Kina rommer alt fra
dagbøker, personlige brev, bilder og rapporter, til det som kan være verdens
største samling av kinesiske skjøter utenfor Kina.
Nå skal skjøtene digitaliseres.
Annonse
– Boston University har et
prosjekt hvor de kartlegger Kinas kristne fortid. De har utviklet et
interaktivt kart som viser kristendommens historie i Kina. Vårt bidrag er å
digitalisere skjøtene, mens studenter ved Boston University oversetter dem til
moderne kinesisk og engelsk, sier Dragsund Aase.
Hun forteller at prosjektteamet i USA ble veldig begeistret da de
fikk vite hva det norske arkivet rommer.
– De mente det var verdens
største samling kinesiske skjøter utenfor Kina. Jeg vet ikke om det stemmer,
men det er uansett fint at vi kan bidra med materialet vårt, sier hun.
De i alt 400 skjøtene vil også bli tilgjengelige på det norske
Digitalarkivet.
Eiendomssalg
skapte konflikt
Dragsund Aase mener skjøtene er spennende historiske kilder.
– De forteller hva slags eiendommer misjonærene så seg ut, hvem
som var kjøper og selger, og forholdet mellom dem. Noen eiendomssalg var det
konflikt rundt. I Hunan var det allerede mye gruvedrift og en rekke utenlandske
investorer. Mange var imot at eiendommer ble solgt til utlendinger,
forteller hun.
Mange var også negative til misjonærene.
– Få år før Det norske misjonsselskap kom til Kina, ble det delt
ut tusenvis av antikristne pamfletter som førte til et omfattende opprør, sier
hun.
I løpet av de femti årene misjonærene var til stede i provinsen, ble flere av misjonsstasjonene ødelagt av brann, rasering eller
plyndring.
Fikk
eiendom tilbake av staten
Etter at kulturrevolusjonen ble avsluttet i 1976, ble det igjen
åpnet for at kinesiske kristne kunne praktisere religionen sin.
Annonse
– På 1990-tallet sendte Det norske misjonsselskap over en del av
skjøtene til den kinesiske kirken. Kirken fikk faktisk noe kompensasjon fra
staten for eiendommene som ble tatt fra dem. Jeg besøkte blant annet en kirke i
Hunan som var bygget på en eiendom staten hadde gitt som kompensasjon,
forteller Dragsund Aase.
I dag er protestantisk kristendom en av fem tillatte religioner i
Kina. Vel å merke så lenge den praktiseres innenfor den offisielle
protestantiske kirken i Kina, kalt Tre-selv-kirken.
De norske misjonærene vendte aldri tilbake til i Hunan, men
kontakten mellom nordmenn og kinesere i området lever videre. I 2020 donerte
byen Yiyang smittevernutstyr til Stavanger kommune, og Misjons- og
diakoniarkivet har de senere årene bidratt med historiske bilder til en fotobok
og flere utstillinger i Yiyang.
Misjons- og diakoniarkivet er nasjonal bevaringsinstitusjon for misjon og diakoni, kristne kirker og organisasjoner.
Arkivets historie går tilbake til etableringen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. Det ligger i dag på VIDs campus i Stavanger.
Arkivet legger til rette for allmenn historieformidling, men har gjennom sin forankring i VID vitenskapelige høgskole også tett samarbeid med forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
