DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.
I århundrene etter Jesu fødsel begynte det å sirkulere historier om at en jordmor var til stede under fødselen, slik dette maleriet av Lorenzo Lotto viser.(Foto: Bridgeman images / NTB
Var det jordmor til stede da Jesus ble født?
Bibelens beskrivelser av Jesu fødsel er knappe. Det har gitt opphav til alternative fortellinger. En forbudt bok skrev jordmor inn i historien om Jesu fødsel.
I juleevangeliet fødes Jesus i en stall, svøpes og legges i en krybbe, med Josef som eneste vitne. Stort mer får vi ikke vite om verdens mest berømte fødsel.
– I Bibelen er Jesu fødsel bare omtalt i to av evangeliene: Matteus og Lukas. I Matteus står det egentlig bare at Jesus ble født i Betlehem. I Lukas finner vi| fortellingen vi kjenner som juleevangeliet. Men også den historien er veldig knapp, sier Anna Rebecca Solevåg.
Hun er professor i Det nye testamentet ved VID vitenskapelige høgskole.
Kunne Josef ta imot en baby?
Bibelens fortellinger om Jesu fødsel er sannsynligvis skrevet ned mellom år 70 og 90. I hundreårene etterpå begynte alternative fortellinger å sirkulere.
– Var det andre folk til stede? Skjedde det mirakler? En så viktig begivenhet ga nok folk et behov for å utbrodere historien, sier Solevåg.
Typisk for disse fortellingen var at de skrev inn en jordmor.
– Folk stusset nok over at bare Josef var til stede under fødselen. På den tiden var det vanlig at en jordmor var med på fødselen og absolutt ikke en mann. Føderommet skulle være et rent kvinnerom, forteller hun.
Professor Anna Rebecca Solevåg forteller at jordmorens viktigste oppgave i disse fortellingene ble å sjekke at Maria fremdeles var jomfru etter fødselen.(Foto: Susanne Ward Ådlandsvik)
Måtte bevise jomfrudommen
De alternative fortellingene utviklet seg først muntlig og ble etter hvert også skrevet ned.
– Disse fortellingene ble veldig populære på grasrota og spredte seg i takt med at kristendommen bredte om seg, forklarer Solevåg.
Forskjellige versjoner spredte seg til ulike geografiske områder.
I den vestlige verden ble det særlig populært med fortellinger der jordmoren bevitnet at Maria faktisk var jomfru.
– I den katolske tradisjonen var det viktig at Maria var hellig og at hun var jomfru. Jordmorens viktigste oppgave i disse fortellingene ble dermed ikke å sørge for en trygg fødsel, men å sjekke at Maria fremdeles var jomfru etter fødselen, påpeker hun.
Jakobs protoevangelium
Den eldste alternative fortellingen om Jesu fødsel man kjenner til, står i Jakobs protoevangelium fra det 2. århundre. Der må Jomfru Maria gjennom en underlivssjekk for å vise at hun var evig jomfru:
«Så gikk jordmoren ut av hulen og der traff hun Salome. Hun sa: Salome, Salome, jeg har et helt nytt under å fortelle deg. En jomfru har født barn, i strid med naturen! Salome svarte: Så sant Herren min Gud lever, får jeg ikke stikke fingeren min inn og undersøke henne, kommer jeg aldri til å tro at en jomfru har født barn. Jordmoren kom inn og sa: Maria, gjør deg i stand. For du står foran en ikke så liten prøvelse. Da Maria hørte dette, gjorde hun seg i stand, og Salome stakk fingeren sin inn i henne. Salome utstøtte et skrik og sa: Ve meg for min frekkhet og min vantro! Jeg har prøvet den levende Gud! Se, hånden min står i flammer og blir borte!»
(Utdrag hentet fra Apokryfe evangelier oversatt av Einar Thomassen)
Forbød fortellinger om jordmor
Samtidig som de alternative fortellingene ble populære blant folk flest, prøvde andre å stoppe dem.
– Når historiene lever sitt eget liv, kan de bli truende for den kirkelige eliten, sier Solevåg.
Hun har nylig deltatt i forskningsprosjektet Books known only by title. I prosjektet har de utforsket bøker man kun kjenner tittelen til gjennom henvisning i andre bøker fordi selve boken har gått tapt.
Annonse
Noen av disse titlene finner man i det såkalte gelasianske dekret fra 500-tallet (Decretum Gelasianum). Det var en liste over hvilke bøker kristne kunne lese og hvilke som var forbudt.
– Listen utgir seg for å være skrevet av pave Gelasius 1., men den er trolig en forfalskning, sier Solevåg.
På listen finner man historien om jordmoren og Jesu fødsel.
Stemplet det kvinnelige som kjettersk
Solevåg har forsket på forbudslisten i det gelasianske dekretet. Hvorfor ble disse bøkene forbudt?
– Listen over forbudte bøker har mange feminine navn i titlene. Min påstand er at dekretet knytter maskulinitet og det mannlige til noe positivt, nemlig det kirkelige hierarkiet. Som en motsats knyttes kvinnenavn og det kvinnelige til det forbudte og kjetterske, sier hun.
En av bøkene på forbudslista er The book of the nativity of the saviour and of Mary or the midwife.
– Det finnes ingen bevarte bøker fra middelalderen eller antikken med denne tittelen. Forskere har derfor trodd at den var gått tapt. Min tolkning er at denne tittelen er funnet på av forfatteren bak det gelasianske dekretet, som en vag hentydning til alle tekster som trekker en jordmor inn i Jesu fødsel, sier hun.
Hun mener forsøket på å forby disse tekstene bare delvis lyktes.
– Det gelasianske dekretet fikk stor innflytelse på hva som ble den kristne kanon. Men kraften i de forbudte fortellingene var såpass sterk at de likevel fortsatte å sirkulere i mange århundrer etterpå, påpeker hun.
Referanse:
Anna Rebecca Solevåg: Gender and Unruly Titles in the Booklists of the Gelasian Decree. Journal for the Study of the Pseudepigrapha, kommer i 2023.
