Islam er verdens nest største religion med rundt 1,7 milliarder tilhengere.

I likhet med jødedommen og kristendommen, går islams røtter tilbake til Abraham. 

Han var en religiøs leder som skal ha levd cirka 2.000 år f.Kr. Han ledet an i dyrkingen av én gud, det vil si Jahve – eller Gud og Allah som vi kjenner ham i dag. Det å bare ha én gud brøt med skikken om å ha mange guder med hver sitt ansvarsområde – som regn, kjærlighet eller krig.

Ifølge både Bibelen og Koranen er Abraham faren til Ismail, som igjen skal være en av Muhammeds forfedre.

Muhammed ble født i Mekka rundt år 570 e.Kr. Han mistet foreldrene tidlig og vokste opp hos onkelen. Fram til han var 40 år, var han kjøpmann og gift med Khadija.

Så kom åpenbaringen.

God eller ond ånd?

Ifølge islamsk tro satt Muhammed og mediterte i en fjellhule da en skikkelse dukket opp. Den ba Muhammed om å søke kunnskap.

Det var en skremmende opplevelse. Hadde han møtt en god eller ond ånd?

Khadija, kona til Muhammed, spurte sin kristne fetter om råd og hjelp til å tolke det som hadde skjedd. Fetteren fortalte at engelen var Jibril – i Bibelen kjent som erkeengelen Gabriel – og at budskapet kom fra Allah.

På denne tiden trodde folk i Mekka på flere guder. Allah var en av dem. Muhammeds budskap var at Allah var den eneste guden.

I mer enn 20 år fortalte Muhammed om slike åpenbaringer fra Allah, via engelen Jibril.

Muhammed retter opp feilene

Mange av åpenbaringene bygger på eller ligner på fortellinger i jødedommen og kristendommen.

I Muhammeds åpenbaringer var troen på én gud helt sentral. Der skilte han seg ikke fra de to andre religionene, men dyrket samme gud som dem. 

– Men ifølge Muhammed hadde jødene og de kristne misforstått eller fordreid det opprinnelige budskapet fra Gud,  forklarer forsker Nora S. Eggen på Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

– Koranen sier at den korrigerer feilene og bringer læren ut i sin fulle konsekvens, både som trossystem og levesett.

Fra visjoner til religiøs bevegelse

Enten Muhammed fikk sine visjoner fra Gud via en engel eller de var lånt fra jødiske og kristne historier i samtiden eller om de var hans egne, så spredde hans religiøse budskap seg på Den arabiske halvøya på 600-tallet.

– Historisk islam startet med en religiøs bevegelse ledet av figuren Muhammed, sier Eggen.

Det ligner på Jesus som startet en bevegelse blant jøder.

– De var begge religionsstiftere, men det er både likheter og forskjeller, sier Eggen.

Jesus bygde videre på jødedommen, mens Muhammed ville videreutvikle både jødedommen og kristendommen, ispedd referanser til andre kulturelle og religiøse tradisjoner og figurer på den arabiske halvøya, ifølge Eggen.

Raskere gjennomslag enn Jesus

Begge regnes som profeter i islam. Begge hevdet å stå i nær forbindelse med Gud og ble tillagt helt spesielle evner. Begge fikk oppslutning blant vanlige folk, mens de ble motarbeidet av folk i maktposisjoner.

Men Jesus fortalte, ifølge Bibelen, at han var sønnen til guden. Det trodde ikke Muhammed på.

Jesus var ikke gift, mens Muhammed hadde mange koner. Jesus er kjent for et budskap om ikke-vold, mens Muhammed brukte militær makt for å legge under seg folk og byer. 

Det gikk også raskere for Muhammed å få gjennomslag for sin religion enn det gikk for Jesus.

Men starten var vanskelig.

Truet det bestående

Muhammed fikk tilhengere i Mekka, men det gikk trått. Han møtte stor motstand i sin egen stamme og blant folk i byen fordi han ikke ville anerkjenne de gamle gudene.

– De trodde på flere guder og høyere makter som kunne hjelpe eller motarbeide dem i dette livet. Forestillinger om et liv etter døden var derimot ikke så vanlig, sier Eggen.

Muhammed brøt også med samfunnsordenen.

– Samfunnet i Mekka var basert på stammetilhørighet. Omdømme og sosiale posisjoner var viktig. Muhammeds budskap ble oppfattet som en trussel mot disse verdiene, sier Eggen.

Forkynnelse, forhandlinger og erobring

Etter noen år flyttet Muhammed sammen med tilhengerne sine til byen Medina, der han også hadde fått et fotfeste blant folk. Der bygde de opp et nytt religiøst samfunn gjennom forkynnelse, politisk organisering og militær makt.

Muhammed skaffet varer og verdisaker gjennom raid av karavaner fra Mekka. Han inngikk allianser, forhandlet med eller slo militært andre religiøse grupper og motstandere.

Til slutt erobret han sin fødeby, Mekka. Gradvis vokste det fram en ny religion og et nytt samfunn, med sin egen kultur, politikk og sosiale praksis.

Muhammed døde i 632.

Koranen blir til

Helt fra starten lærte folk seg Muhammeds budskap utenat og fortalte det videre. Tilhengere skrev ned det Muhammed fortalte var åpenbaringer, men også alt annet den mektige lederen sa og gjorde. 

– Etter hvert ble det satt sammen en redaksjon. Det skal ha skjedd omtrent 20 år etter at Muhammed døde, sier Eggen.

To av Muhammeds koner og hans sekretær deltok i arbeidet med å samle inn og ta vare på skriftlig materiale. De samlet også inn de muntlige overleveringene. 

– Redaksjonen hadde som jobb å skille mellom det Muhammed sa var åpenbaringer fra Gud, det som var hans egne ord og det de mente ikke var ekte korantekst eller profetiske overleveringer, forteller Eggen.

Slik ble Koranen til. 

I motsetning til Det nye testamentet, inneholder ikke Koranen forfatternes egne betraktninger og fortellinger.

– Koranen foregir å være Guds tale fra begynnelsen til slutt – åpenbart til Muhammed og deretter til folkene rundt ham, sier Eggen.

Hva sa Muhammed, og hva gjør vi med det?

Men muntlige fortellinger endrer seg når de går fra folk til folk. Det kan oppstå ulike varianter. Det kan oppstå usikkerhet. 

De tidlige koranekspertene hadde to store oppgaver foran seg, ifølge Eggen. De måtte bestemme den nøyaktige ordlyden i teksten, og de skulle forklare hva teksten betydde

– Allerede da de første ordene kom ut av Muhammeds munn, så startet tolkningen. Hva betyr dette, og hva skal vi gjøre med det? forklarer Eggen. 

Gjennom århundrene har dette utviklet seg til en mengde studier av ordvalg, språket i historiske tekster, analyse og tolkning dem. 

Fortellingene om hva Muhammed sa og gjorde – hadither – ble skrevet ned gjennom århundrene etter hans død – og utsatt for omfattende kildekritikk, ifølge Eggen. 

– Disse tekstene, i tillegg til Koranen, utgjør noe av det viktigste kildegrunnlaget for islam. De inneholder retningslinjer for troen, men også etiske prinsipper, normer og beskrivelse av ritualer.

Koranen fastslår formålet med ramadan, hvor lenge muslimer skal faste, når de kan spise og hvem som er unntatt reglene. 

Fantes Muhammed?

Mens det har vært diskutert blant teologer og historikere om Jesus faktisk eksisterte, har ikke det skjedd med stifteren av islam.

– Bortsett fra en og annen spekulativ teori, har det ikke vært veldig store diskusjoner rundt om Muhammed er en historisk person, sier Eggen. 

Den eldste, skriftlige kilden om Muhammed er Koranen. Der er han nevnt fire ganger. 

– De eldste, sammenhengende historiene vi har om Muhammeds liv, stammer fra 150-200 år etter hans død. De bygger på de muntlige overleveringene, men er også preget av aktuelle spørsmål i sin samtid, sier Eggen.

Hadithene - fortellingene om hva Muhammed sa og gjorde - hadde stor autoritet. Det ble lagt mye jobb i å spore dem tilbake til profeten selv. Men det var også en risiko for at hadither var blitt farget av interessene til grupper eller personer som kom seinere, skriver Jakob Skovgaard-Petersen i sin bok om Muhammed. 

Spor i stein og skinn

Arkeologer har også gjort funn. 

En inskripsjon på en steinblokk ved en tidligere moské i Saudi-Arabia kan være fra tidlig 600-tall. Forskere mener at den er skrevet inn av en venn av Muhammed, ifølge LiveScience. 

Klippemoskeen i Jerusalem fra år 692 har Koran-innskrifter. 

To biter av et manuskript av skinn med tekst fra Koranen er datert til rundt år 600. Det kan være verdens eldste bevarte korantekst, mener forskere ved University of Birmingham, ifølge BBC.

Referanser:

Jakob Skovgaard-Petersen: Muslimenes Muhammad - og alle andres. Universitetsforlaget, 2023. Sammendrag.

Halvor Tjønn: Muhammed. Profet og kriger. Dreyers forlag, 2016. Sammendrag.

LES OGSÅ

Hvorfor er kvinners hår så viktig i religionene?

Hvorfor faster egentlig muslimer under ramadan?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev