Norge på 1200-tallet: Etterkommerne etter folk som var treller i vikingtiden, har blitt en egen fattig klasse uten faste bosteder. De reiser rundt, skaper uro og driver kriminalitet.

I vikingtiden var det slektens oppgave å ta vare på deg om du havnet i elendighet. Det kan du i 1200-tallets Norge ikke lenger stole på at skjer.

Kong Magnus Lagabøte ser hvordan den brutale fattigdommen skaper problemer.

Han skjønner at noe må gjøres, forteller professor Jørn Øyrehagen Sunde.

De første lovbøkene

– Den er i seg selv et europeisk storverk.

Det er Landsloven fra 1274 Sunde snakker om. Han jobber ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo.

Ideen om å lage lover for å styre samfunnsutviklingen, vokste frem hundre år tidligere, forteller han.

Kongen på Sicilia prøvde seg i 1231 med en lovbok. Den fungerte så som så:

– Men den første bilen var heller ikke helt super, sier Sunde til forskning.no. 

Den neste kom i 1265. Lovboken til kong Alfonso X i Spania holdt et helt annet nivå, forteller han. Nå visste de hvordan de kunne styre et samfunn gjennom lovgivning.

– Den var fryktelig bra, men ble aldri brukt.

– Ekstremt vellykket

Ryktet sprer seg likevel, og folket i nord blir inspirert. Tredje forsøk kommer fra kong Magnus Lagabøte i 1274. Norge får med det sin landslov.

– Innholdet er bra, egnet til å endre samfunnet. Den ble brukt - og samfunnet ble forandret.

– Den var avantgarde i sin samtid, sier Sunde. 

Den var ikke utdatert før det hadde gått 400 år. Da ble den erstattet.

Den relativt lille lovboken regulerer hele samfunnet. Den er begynnelsen på å drive politikk på en moderne måte, sier Sunde.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre skriver i en kronikk i Aftenposten at Landsloven er like viktig som Grunnloven. 

Sunde er tydelig på at de ikke kan sammenlignes.

– Men i sin samtid var den et ekstremt vellykket prosjekt, sier Sunde.

Så hva er det egentlig som er så stort?

Sette levende barn i foreldrenes grav

I den eldre Gulatingsloven stod det at dersom barn av fattige mistet begge foreldrene, skulle det graves en grav på kirkegården. De levende barna skulle settes i graven. Det skriver professor Hans Jacob Orning på Norgeshistorie.no.

Det siste barnet som overlevde i graven, skulle forsørges av folk i bygda, skriver Orning. Resten skulle begraves i samme grav.

Den eldre gulatingsloven gjaldt frem til 1267. Den nye Gulatingsloven fungerte deretter i syv år, skriver Sunde i SNL.

– Da kommer landsloven inn og regulerer fattigdom på en sofistikert måte, sier Sunde. 

Plikt å gi tiggere mat

Nå bestemmer kongen at du skal hjelpe folk med å overleve. Det blir en plikt å gi tiggere mat, fordi de veldig trengende ikke kan straffes for å stjele mat.

Legdsystemet skal sørge for at folk i bygda tar vare på sine egne. De trengende skal gå på rundgang for å få husrom og mat. Det er absolutt ingen noen luksustilværelse, understreker Sunde. De sover kanskje på loftet i sauehus og får tynn velling å spise. Men de blir holdt i live.

– Landsloven var ikke ukontroversiell. Den presset grenser og vakte motstand, sier Sunde. 

Delvis ble den sabotert, så den fikk størst virkning over tid. Selv om det tok en stund, endret den samfunnet og folks måte å tenke på, sier han.

Landsloven kom heller ikke alle til gode. En lov gjør aldri det, sier Sunde. Loven skulle styrke kvinners stilling i ekteskapet. De fikk større eiendomsrett og arverett.

– Kampen for å styrke kvinners posisjon i ekteskapet gjør at kvinner utenfor ekteskap får en svekket posisjon, sier Sunde.

Hvorfor tenkte kongen så annerledes?

I middelalderen gjennomsyret religion og kristendom alle deler av samfunnet, forteller Sunde.

Kong Magnus var ingen jurist. Han formulerte ikke lovene, drev politikk eller lagde lovboken, fastslår Sunde.

Men han bidro med ideer. De kom trolig fra utdanningen hans hos fransiskanerne i Bergen. De var katolikker, og medlemmene var fullstendig eiendomsløse. De skulle kun leve av gaver, ifølge SNL. 

Kong Magnus ble opptatt av fattigomsorg og lærte at man må ha et overskudd fra handel for å ha noe å gi til fattige, sier Sunde.

– Noe som gjorde landsloven så radikal, var delvis at han tar på alvor fransiskansk lærdom. Han tar struktur fra de rettslige praksisene fra byrepublikken i Italia og innfører det i kongeriket Norge.

– Den fransiskanske bakgrunnen tror jeg ikke vi kan legge nok vekt på, sier Sunde.

Og hvis du slår opp i lovbøkene på allmenningsloven, lovgivning om eiendomsrett til naturressurser, elver og vann, kan du se at mye er likt nå som for 750 år siden, sier Sunde.

Loven bestemmer, ikke dommeren

Ut over konkrete lover, som riktignok er modernisert: Preger Landsloven fra 1274 oss ennå?

– Noe som har preget oss mye, er prinsippet om at det er lovene og ikke dommeren som bestemmer, sier Sunde.

– Det er ikke nedfelt i Grunnloven, men er fortsatt et prinsipp som gjennomsyrer rettsstaten.

Dermed var Landsloven tidlig ute med å bekjempe dommerkorrupsjon. Landsloven har betydd mye for nordmenns tillit og eierskap til loven, mener Sunde.

For eksempel er det tre ganger så mange lekmenn i Norge enn i Danmark, forteller han. I Storbritannia er det bare en tiendedel så mange. En lekmann er en meddommer av folket.

Laget på helt riktig tidspunkt

Sunde sier at loven ble laget på akkurat riktig tidspunkt for å bli betydningsfull.

– Hadde den vært laget i 1220, ville den ikke blitt så viktig, sier han og legger til at 1200-tallet var en opplysende periode.

Blant annet gjenoppdaget teologen og filosofen Thomas Aquinas Aristoteles’ tekster. Han søkte å forene troen og fornuften, skriver SNL. 

– Tidspunktet - at den samlet opp så mye fra århundret da den ble laget - gjør at loven står seg, sier Sunde.

Munker som laget tegningene

Nasjonalbiblioteket har fått låne Hardenberg-eksemplaret, som du ser på bildet, fra Det Kongelige Bibliotek i København. Det ble laget i Bergen tidlig på 1300-tallet.

– Da satt munker, antagelig fra Island, og tegnet småtegninger i begynnelsen på hvert kapittel. 

Boka var lagmannen i Bergen sin utgave. Myhre omtaler den som den antagelig flotteste boka som er laget i Norges historie. Det er brukt ekte bladgull i illustrasjonene.

Trolig fantes flere hundre eksemplarer rundt om i landet, om enn ikke like flotte. Slik fikk mange tilgang på en. 

Loven var skrevet på norrønt, nordmenns språk på denne tiden.

– Er det viktigste fra norsk middelalder

– Landsloven er det viktigste dokumentet vi har fra norsk middelalder. Og kanskje også det som har vært viktigst i den lange historien om hvordan landet er blitt slik det er i dag.

Det skriver nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en kronikk i Aftenposten. 

– Men loven har ikke hatt den plassen den fortjener i vår forståelse av vår egen historie, skriver han videre. 

– Loven var så radikal at da den forsvant først 400 år etterpå, fikk fattige, kvinner og barn dårligere rettigheter enn de hadde med en lov fra middelalderen, sier Myhre i en video fra Nasjonalbiblioteket.

Loven markerer noe vi kanskje har glemt, sier Myhre videre.

– Det er at Norge i middelalderen var et stort og viktig europeisk rike og en del av en europeisk intellektuell tradisjon. 

LES OGSÅ

Norsk mat var godt krydret i middelalderen

Hvor møkkete og stinkende var middelalderbyene?