– Det er logisk at vi ikke har hatt så mange nyttårsskikker midt oppi en annen høytid, sier konservator.(Illustrasjon: Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom)
Folk har ikke alltid vært så opptatt av nyttårsaften
Hvorfor er champagne et symbol på nyttårsaften? Og når begynte vi med fyrverkeri?
For mange nordmenn er nyttårsaften kalkun, champagne og fyrverkeri.
Ingen av disse tre er tradisjonelt produsert i Norge. Så hvordan begynte vi med det?
Var ikke regnet som årets begynnelse
Ida Tolgensbakk er konservator ved Norsk Folkemuseum.
Hun forteller at forholdet vårt til årsskiftet har forandret seg ganske mye.
Tilbake til 1600-tallet regnet ikke folk dagens nyttårsaften som begynnelsen på det nye året. Julen ble regnet som årsskifte. Dette varte frem til 1800-tallet, sier Tolgensbakk.
I motsetning til nå som julen avslutter året for mange. Nyttår ses på som en frisk start, hvor juletreet og pynten kastes ut.
– Det har vel å gjøre med at vi i vår tid har veldig lite sansen for å nekte oss et eneste gode. Vi klarer ikke å vente, sa liturgiker Merete Thomassen i artikkelen.
– Det er logisk at vi ikke har hatt så mange nyttårsskikker midt oppi en annen høytid, sier Tolgensbakk.
På 1800-tallet og frem til tidlig 1900-tall var julen full av selskaper og ball. Så ble julen etter hvert mindre utadvendt og mer fokusert på kjernefamilien.
– Etter hvert som den veldig omfattende julefeiringen demper seg litt blir det mer plass til nyttårsfeiringen, tror hun.
Bare en dato
Datoen, eller datoer for øvrig, var nok heller ikke så viktig for de fleste som nå, forteller Tolgensbakk.
De kjente til datoene, men fleste hadde nok mer nytte av å forholde seg til hvilken dag i uka det var.
– Det var de kirkelige høytidene folk snakket om i hverdagslivet, sier Tolgensbakk.
Først på begynnelsen av 1900-tallet satte industrialiseringen sitt preg på måten vår å tenke på. Datoene ble viktigere. Da begynte folk å ta 1. januar litt mer seriøst.
Annonse
Mange har etter hvert fått nyttårstradisjoner selv om de kanskje er mer flytende enn juletradisjonene.
Sprudlevin, fyrverkeri og kalkun går i alle fall igjen hos mange. Alle forutsetter at vi henter noe andre steder i verden.
Også engler tar seg et glass champagne på nyttårsaften, skal vi tro dette nyttårskortet. Det skulle da bare mangle!(Illustrasjon: Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom)
Nyttårsdagen kunne spå resten av året
Noen nyttårsskikker kjenner vi i alle fall fra 1800-tallet, sier Tolgensbakk.
Noen mente at man kunne spå året som ventet nyttårsaften og 1. nyttårsdag. Hva som skjedde på nyttårsdagen ble sett på som et varsel på hva som ville komme, sier Tolgensbakk.
Det kunne være så enkelt som at godt vær første nyttårsdag varslet om et godt år. Uvær kunne derimot varsle om en epidemi.
En annen skikk fra Hardanger skal ha vært at mor i huset jevnet ut asken i grua med hendene. Så var det bare å vente: kom det noen spor i asken?
Spor i retning ilden kunne tyde på at noen kom til å bli født i løpet av det nye året. Ble det spor i retning døra var det tid for å forberede seg på at noen kom til å dø.
– Fordi det er kult
Det kan også se ut til at dagen ble markert med krutt før nordmenn begynte å importere fyrverkeri.
I Kristiansund ble begynnelsen på det 20. århundret markert med kirkeklokker, skyting med våpen, tuting med båter og fyrverkeri.
I Norge ble overgangen fra 1900 til 1901 regnet som den offisielle begynnelsen på det nye århundret.
Annonse
– Fyrverkeri var trolig nytt i 1901. Ringing, tuting, kanoner og salutt holdt de nok på med på slutten av 1800-tallet også.
– Hvorfor begynte folk med dette?
– Fordi det er kult. Noen ganger er det ikke mer mystisk, sier Tolgensbakk.
Generelt har skyting med våpen vært ansett for å ha en rensende effekt, sier hun. Litt på samme måte som at kirkeklokkene ifølge folketroen skulle få bort onde makter.
Ikke overraskende var det borgerskapet som sprettet champagnen først her i landet.(Illustrasjon: Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom)
Varmt øl og brennevin på morgenen
I boken Fattigmenn, tilslørte
bondepiker og rike riddere nevner matforsker Annechen Bahr Bugge flere norske nyttårstradisjoner fra 1800-tallet.
På slutten av 1800-tallet skal grøt med mandel i ha vært en stor glede for barnslige sjeler på nyttårsaften.
En annen nyttårsskikk hun nevner var å stå opp i fire- eller femtiden til en husandakt. Dette var på Haram på Sunnmøre rundt midten av 1800-tallet. Fjøspiken gikk ut og ga dyrene et ekstra måltid. Det skulle være korn og fint høy.
Så skulle alle gå til seng igjen. Før husmor og husfar fant sengen igjen, skulle husmor servere de liggende med vørterkake og fjelgt, et oppvarmet øl. Husfar skulle servere et glass brennevin eller to.
Noen byttet ut ølet med en kaffekopp. Brennevinet beholdt de.
Så stod de opp et par timer senere. Skikken ble brukt nyttårsdagen, men også første og andre juledag, skriver Bugge.
De rike sprettet champagnen først
Annonse
Så ble verden mindre.
Champagnen kom helt fra Frankrike. Heftig markedsføring gjorde at den ble populær til festlige anledninger fra tidlig 1900-tall.
– Det var overhodet ikke noe som vanlige folk kunne kjøpe inn før langt opp mot vår tid, sier Tolgensbakk.
Ikke overraskende var det altså borgerskapet som sprettet champagnen først.
– Champagne symboliserer dekadanse og de store anledningene. Tiden knyttet til nyttårsaften er nettopp det.
For kalkunens del er ikke det noen gammel tradisjon i Norge. Det lever som kjent ikke kalkuner her naturlig, så det kom først i etterkrigstiden.
Voksne menn på akebrett
Mens juletradisjoner har forandret seg mye, er flere elementer i nyttårsfeiringen lik 1800-tallet, ifølge historiker Ragnhild Hutchison.
– Nyttårsfeiringen lignet mer på det vi har i dag. I Kristiania drakk unge, mannlige studenter seg fulle, sier hun.
Det gjaldt ikke bare på nyttårsaften, men romjulen var i det hele tatt en festlig tid.
– Voksne menn kunne ses ute på akebrett i Christiania hele vinteren. Ikke alltid helt edru. Unge menn uten familie festet mer, sier Hutchison.
