Det er ikke jul hos Norges eneste julekonservator, Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum. Ikke ennå.

De fiolette lysene står på salongbordet. Det ene er tent. Amaryllisene er kjøpt inn, klare til å springe ut når det fjerde lyset brenner.

Han er altså ikke en av dem som har kuttet ut fiolette adventsfarger. 

– Er det advent, så er det advent, sier Risåsen. 

Han sier heller ikke god jul, men god advent frem til julen faktisk begynner.

Elsker jul, og forsvarer advent

Konservator Risåsen er alltid med når privatpersonen Geir Thomas entrer hjemmet sitt helt øverst i en ærverdig bygård på St. Hanshaugen i Oslo.

Det ligger i stillingstittelen. Konservatoren konserverer, og Risåsen er opptatt av å ta vare på norske tradisjoner. Jobben passer ham utmerket.

Og han elsker julen og juletradisjonene. Ribba. Kakebakingen. Selskapelighetene. En ekstra dimensjon er å ha kunnskap om tradisjonene – hva de står for og hvordan de ble til.

Å formidle kunnskapen om jul er stort sett alltid en takknemlig jobb, sier han. Det finnes ett betent unntak: Enkelte går i kraftig forsvarsmodus når han snakker om at mange hopper over adventstiden. En utvikling som har pågått siden årtusenskiftet, sier han.

Selv bruker han adventstiden til å forberede seg på en julefeiring hvor det er rikelig av alt. Da hjelper det å være fingernem.

Baking – litt som å fiske

Skulle 63-åringen overføre en viktig tradisjon fra seg selv til de som er unge, måtte det handle om nettopp fingerferdighet.

– Jeg syns det er helt herlig å sette av tre-fire kvelder i adventstida til å bake. Det er akkurat som å gå og fiske. Du må være dedikert og har ikke tid til å tenke på så mye annet der og da. Det er litt mentalhygiene.

Tre-fire kvelder må også til om han skal bake i alle fall åtte-ni slag. For de fleste blir det i overkant, medgir han - men han skal tross alt ha en rekke juleselskaper over flere uker. Han syns julekakene er undervurdert.

– Det er fint håndarbeid du får på fatet, men det er jo også spennende kulturhistorie!

Kaker som goro og fattigmann har vi bakt i ubrutt tradisjon siden 1600-tallet, forteller han. Folk bakte dem til høytid og fest året rundt. 

Etter hvert ble de utkonkurrert av nyere kakesorter, men fordi julen er så forankret i tradisjon, har de overlevd til jul. Dermed har de blitt videreført gjennom årets mest nostalgiske tid.

Risåsen inviterer gjerne venner til en kveld med mentalhygiene i adventstiden. Et lite juleverksted, altså.

Juleverksted for voksne

I løpet av adventstiden pleier han nemlig å invitere venner på en litt enklere middag enn dem han serverer i julen.

– Vi spiser, skravla går, og vi har det veldig hyggelig. Og så begynner vi å flette juletrekurver, sier Risåsen.

Stemmene stilner. I stedet for sidemannen, møter blikkene nå stykkene med glanspapir som ligger på bordet.

– Alle blir dedikerte og konsentrerte, de går rett inn i oppgaven. Jeg synes det er ganske fascinerende.

Fem ord for lav porto

På det store, gamle trebordet i spisestuen ligger en bunke med julekort. Risåsen skal skrive et femtitalls julehilsener. Han tar noen hver dag for å rekke fristen. Alle skal være personlige.

– Venner du plukker opp på livets vei, er forskjellige. Ikke alle har du så mye kontakt med i løpet av året. Da er julekortet en ganske hyggelig ting, syns Risåsen – som pleier å motta nesten like mange som han sender.

Julekortene begynte opprinnelig som nyttårskort i Storbritannia.

– Rundt 1900 innfører det norske postvesenet en lavere porto for å oppfordre folk til å sende kort. Portoen var da lav, så lenge det bare var fem ord.

God jul og godt nyttår. Dermed var skikken etablert her hjemme også.

Fra 1983 blir portoen beregnet etter vekt.

Mange brukte papirpynt på juletreet

Omsider blir det 4. lyset tent. Juletreet – av trefiber og sevje, ikke plast – skal pyntes lille julaften. Risåsen har hovedtema i oransje, sølv og hvitt. Juletreet hans fungerer ikke bare som stilig og gjennomtenkt dekorasjon, men også som en samling minner.

Ute på reiser kjøper han med seg brukt og ny juletrepynt. Og så har han selvfølgelig kurvene fra adventsmiddagen med venner.

– Et tre blir rikere om det ikke bare er ting som du har kjøpt, synes han.

Hjemmelagde julekurver og annen papirpynt har vært vanlig siden juletreet kom til Norge på 1800-tallet.

Det svir nok litt, men i år må han pynte treet før tiden. Et TV-team skal lage reportasje i julehjemmet hans den 20. desember. Julekonservatoren befinner seg helst på tilbudssida, og da blir det slik.

Spagaten mellom ribbe og pinnekjøtt

Når alt er klart og julaften endelig kommer, går Risåsen i julegudstjeneste.

– Jeg er ikke kirkegjenger året rundt, men for meg og mange andre er det en måte å shoppe litt ekstra julestemning på.

Når julen er ringt inn i Lovisenberg kirke, er det klart for høytid og julekveld. Den begynner med et glass bisp – en tradisjonsrik rødvinstoddy. Så skal julemiddagen på bordet. Terteskjell som forrett, som han har tatt med seg fra mormoren som var kokke.

Når det gjelder hovedretten, står Risåsen og hans bedre halvdel i en spagat. De lever nemlig i et blandingsekteskap, som han kaller det.

– Dufter det ikke svineribbe og surkål, blir det ikke ordentlig jul for meg som østlending. Og min motpart som er vestlending, vil nok si akkurat det samme om pinnekjøtt.

Tid for lettlivethet

Heldigvis har de i blandingsekteskapet lært seg å leve med at duftene av øst og vest blandes. Så kommer ribba ut av ovnen, og pinnekjøttet ut av gryta.

Da er julen virkelig i gang hos Risåsen. Romjulen som følger, er en tid for de store selskapene, de mange rettene og det fineste serviset. En tid for moro og lettlivethet, som han beskriver det.

Slik var det også tradisjonelt. Mens 1. og 2. juledag var høytid for å gå i kirken, var resten av romjulen mer romslig.

Hos han står julen til 20. dag. Da avrundes den med nok et selskap – en tradisjon han selv har omfavnet.

– Jul er viktig integrering

For Geir Thomas Risåsen er jul mer enn bare hyggen vi prøver å gjenskape hvert år. Han tror julen fører oss sammen. Som familie og venner, selvfølgelig, men også som samfunn.

– Mitt inntrykk er at julen også har vært en viktig integrerende del, sier Risåsen. 

Mennesker fra mange land, kulturer og trossamfunn finner sin plass i julefeiringen.

Han minnes et innslag på Dagsrevyen for noen år tilbake. En pakistansk mor var fortvilet fordi halal-slakteriet på Grønland i Oslo var tomt for pinnekjøtt.

– Husk på at vi ikke vet opprinnelsen til ordet «jul». På finsk betyr det fest eller feiring. Og en feiring er noe alle kan delta på.

Hva skjedde med fiolett advent?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Slik ble nellik fra Indonesia og dadler fra Midtøsten en del av norsk julemat