Hva er det som gir oss pengeangst? Og hva kan pengeangst føre til? Mange kan kjenne på pengebekymringer, men regelrett angst på grunn av pengeproblemer er et økende fenomen. 

I en studie fra Hõgskolan i Skövde i Sverige har forskere gått gjennom mange studier om pengeangst. De har publisert funnene i en såkalt samlestudie. 

Studien viser at finansiell angst har økt jevnt det siste tiåret. Siden 2019 har antall slike studier økt betydelig.

– Dette er en fin oppsummering av hva som fører til privatøkonomisk stress, sier forsker Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder. Hun har lest den svenske studien.

Studien viser hva som fører til pengeangst. Hva som kjennetegner dem som er plaget av slikt pengestress. Og hva effekten av slik angst kan bli.

– Pengeangst er en varig tilstand preget av negative responser som unngåelse eller fobilignende syndromer knyttet til holdninger til og bruk av penger, sier Nyhus.

Hjertebank, søvnproblemer

Forskerne skiller mellom pengestress og pengeangst. Stress kan være situasjonsbetinget. For eksempel at man blir stresset på grunn av en uventet regning. Eller mer kronisk angst for å få pengene til å strekke til og overholde forpliktelser.

Pengeproblemer henger ofte sammen med lav og usikker inntekt, språkproblemer og helseproblemer. Ofte går slike problemer i sosial arv.

Det kan utløses av at man mister jobben eller andre kriser. Som egen sykdom, en syk ektefelle eller dødsfall i nær familie. Eller at boligutgiftene plutselig har føket til værs.

Pengeproblemer påvirker følelser, atferd og tenkeevne. Det kan gi søvnproblemer, hjertebank, irritasjon, stive muskler, konsentrasjonsvansker. Mange blir utmattet. Eller de får konsentrasjonsvansker som rammer studiene eller evnen til å fungere bra på jobben.

– Knapphet på penger kan påvirke evnen til å tenke klart, og man klarer ikke å tenke fornuftig, forklarer Ellen Katrine Nyhus.

– Pengeangst kan gjøre at en overdriver effekten av negative økonomiske hendelser. Stresset får negative konsekvenser, sier Nyhus.

Kjøpemani for å håndtere følelser

Pengeangst kan også henge sammen med hvilken personlighet man har, finner forskerne. Om man er usystematisk eller ikke så samvittighetsfull, kan det ha innvirkning.

– Mange har en form for tvangsmessig kjøpeatferd, med vedvarende trang til å bruke penger som en måte å håndtere følelser på. Dette kan føre til stadige impulskjøp, ofte etterfulgt av anger og skyldfølelse, sier Nyhus.

Forskerne bak samlestudien så nærmere på de som til tider impulskjøper som en måte å redusere økonomisk angst.

– Vi observerte at mange mennesker handler impulsivt i julehandelen. For de som allerede opplever økonomisk angst, kan dette skape ytterligere press om å bruke mer, forteller forsker Jalal Ahamed ved Høgskolen i Skövde til forskning.no.

Det gir fort en ond sirkel av pengebekymringer. Noen fortrenger vanskene, og får nærmest fobi mot å sjekke kontoen fordi det er ubehagelig. Andre har resignert, og mener det ikke er vits i å spare penger eller være sparsom. Pengene fordufter uansett.

Andre har skyldfølelse, og innser de ikke anstrenger seg nok for å styre økonomien sin. Mange skulle ønske de kunne overlate ansvaret til andre de stoler på.

En høy grad av materialisme kan også påvirke pengeangst, gjennom impulskjøp, forbruksgjeld og negativ kredittatferd, forklarer hun.

De som var mye på sosiale medier hadde mer pengeangst og handlet mer ukontrollert på nettbutikker.

– Men her er det vanskelig for forskerne å skille mellom årsak og effekt. Og det kan hende disse faktorene forsterker hverandre over tid, understreker Ellen Katrine Nyhus.

Kvinner ekstra utsatt

Studiene som ble gjennomgått viser at kvinner er mer utsatt for pengeangst enn menn. Det kan gi en rekke negative følger.

– Slik angst kan ramme pengestyringen, så det blir en evig runddans av bekymringer. Personer med høy finansangst får rett og slett mindre ledig hjernekapasitet til å bruke på andre sider ved livet, sier Nyhus.

Negative følelser kan gi dårlig mental og fysisk helse, og dårligere fungering på skole eller jobb. Man mangler overskudd til å ta vare på egen helse. Kvinner med pengeangst sluntrer unna mammografi og livmorhalsprøver. Med mulige fatale helsekonsekvenser.

Kvinner som sliter økonomisk har mindre overskudd til å følge opp barn og familie. Pengeangst kan redusere velferd for både personen selv og for resten av familien.

Pengestress og depresjon

Det fleste studiene i samlestudien er fra USA. Nær to tredeler av amerikanere er stresset for økonomien. En av fire er stadig veldig stresset for om de klarer å betale regningene.

Det er klar sammenheng mellom pengestress og depresjon blant voksne. Dette rammer igjen pengestyringen, så det blir en evig runddans av bekymringer.

Siden de fleste studiene er fra USA, må vi ta noen av resultatene med en klype salt.

– Amerikanere har langt svakere offentlig sikkerhetsnett enn her. Dermed har de nok flere stressfaktorer. De må kjøpe helseforsikring og spare til barnas utdanning. Flere i USA kan dermed være rammet av økonomiske bekymringer, sier Nyhus.

Men også i Norge har flere fått dårlige råd de siste årene, i takt med dyrtiden. Prisene har økt og renten har steget, uten at lønnsveksten har kompensert.

Dette kan føre til bekymringer som gir en ond sirkel av dårligere helse og atferdsproblemer også her, mener forskeren.

Studenter har til tross for økt studiestøtte de siste årene, fått økte utgifter ved at leieutgiftene har steget til dels kraftig i de store byene.

– For de mest utsatte kan dette føre til dårligere kognitive evner. Mange må jobbe mer, som igjen kan gå ut over studieprogresjonen, sier Nyhus.

Neppe lønnsomt verken for hver enkelt student eller samfunnet.

Dette kan hjelpe

Når man strever med å få pengene til å strekke til, gir det et slitsomt tankespinn rundt penger. Noen isolerer seg fra familie og venner av skamfølelse. Studien viser også hvordan man kan takle dette.

Avledningsmanøvrer, som å være sammen med venner og kjente, hjelper. Mer kunnskap om penger hjelper også.

– Å lære seg å budsjettere, og ikke bruke mer penger enn man har, er avgjørende for å få mer kontroll og mindre bekymringer, sier Nyhus.

Referanse:

J. Ahamed, Y. B. Limbu: Financial anxiety: a systematic review. International Journal of Bank Marketing, 20. november 2024.  

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på