Renten har steget og det er tøffe økonomiske tider for mange.
Men i desember er vi likevel rausere med oss selv og andre enn ellers.
I år kommer norske husstander til å bruke 25.000 kroner på
julehandelen i november og desember. 13.000 kroner går med til mat, gaver, pynt
og klær i desember, viser tall fra Virke. Dette er 22 prosent mer enn i andre
måneder av året.
En av tre nordmenn bruker mer penger enn de har råd til før
jul, viser en undersøkelse fra 2019. I Storbritannia var forbruket 41 prosent
mer enn snittet i Europa før jul i 2018.
Hva er det med julehøytiden som gjør at noen starter det nye
året med å betale for gammel moro?
Det ville norske og britiske forskere innen økonomisk psykologi undersøke.
Familie viktig for nordmenn
Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder gjorde
spørreundersøkelser blant nordmenn. Simon McNair og Rob Ranyard ved Leeds University
Business School samlet svar fra briter.
Jula er en tid for å belønne seg selv, mener begge lands
deltakere. Nordmenn sier det er viktig å kose seg med familie og kjære. Briter sier de også vil hygge seg på fest.
Mange ønsker å overøse sine nærmeste med flotte gaver. Og
forsøker å skape den perfekte jul, uansett hvor mager lønnskontoen er.
– Det er heldigvis relativt få som har lyst til å låne
penger til julegavene. Men vi ser at særlig materialistiske verdier driver opp villigheten
til både å bruke og låne penger for å finansiere julefeiring, sier forsker
Ellen Katrine Nyhus.
– Mange føler forventningspress om å gi dyre julegaver. De er tilbøyelige til å bruke mer penger enn andre. Senk forventningene, råder forsker Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder.(Foto: Anne Lise Stranden)
Ond sirkel
Hvor mye du har å rutte med, innvirker på juleforbruket. De
som har trang økonomi, bruker mindre på juleinnkjøp. Men de er også mer
tilbøyelig til å låne penger til jula. Det gjelder særlig de som har dårlig kontroll over økonomien.
De som bruker mye penger på juleinnkjøp, har også større
tendens til å betale med lånte penger.
– De som har dårlig råd og lite kontroll med økonomien, kan
havne i en ond sirkel, sier Nyhus.
Materialisme øker risikoen
Noen psykologiske faktorer spiller også inn på pengebruken og
om de kan tenke seg å ta opp lån for å feire jul.
Materialisme var den psykologiske effekten som hadde størst
innvirkning på pengebruk i julen og tilbøyelighet til å låne.
Folk med materialistiske verdier har større tendens til
å bruke mye penger på julehandel og til å ta opp forbrukslån. De føler glede
ved å bruke penger på materielle goder og lite smerte ved å betale.
Annonse
For andre er det stikk motsatt. De føler ubehag ved å se
penger gå ut av kontoen.
Føler julegavepress
Tradisjonen med å utveksle julegaver kan glede og styrke vennskap og familiebånd. Men sosiale forventninger om presanger har også en
mørk side.
Noen føler at beløpet de legger i julegaven, viser hvor mye
de bryr seg om mottakeren. De gir dyre gaver for å fremstå som spandable. Andre
føler press til å kjøpe dyre gaver til folk som er velstående.
Mange nordmenn oppgir at de føler seg forpliktet til å kjøpe
julegaver til slekt og venner. Det handler mer om å krysse av navn på listen
enn å gi av lyst. De er tilbøyelig til å bruke mer penger enn andre, viser studien.
Andre gavegivere frykter at mottakerens forventninger ikke vil
innfris. Slike usikre givere kjøper gjerne ekstra dyre gaver for å være på den
sikre siden. De som legger pengegaver under juletreet, gir mer i verdi enn de
som kjøper gaver.
– Jeg tror ingen mottakere har lyst til å motta så dyre
gaver at giveren egentlig ikke har råd til det, sier Nyhus. Men hun skjønner at
foreldre strekker seg langt for å oppfylle barnas julegaveønsker.
Britiske menn mer villig til å låne
Unge bruker mer penger i jula og låner i større grad penger til juleinnkjøp. Forskerne tror ikke dette bare har med alder å gjøre, men at unge ofte har materielle verdier og dårlig råd. Pengebruken
gikk ned med alderen i begge land, ifølge studien.
Kjønn og antall barn har en betydelig sammenheng med tendens
til å lånefinansiere juleinnkjøp blant briter. Blant britiske foreldre øker pengebruken
og tendensen til å låne med antall barn.
I England finner forskerne også ut at menn var mer tilbøyelige
til å låne penger til juleinnkjøp. I Norge finner ikke forskerne ut at kjønn og antall barn har like mye å si.
De som har oversikt over økonomien, er mindre villige til å
bruke penger på julen.
Annonse
– Det viser at det kan ha effekt å planlegge juleinnkjøp
godt på forhånd, så man ikke bruker mer enn man har, sier Ellen Katrine Nyhus.
De som budsjetterer, kan også bli mer bevisst på hvor mye de
har råd til å bruke før jul.
Slik ble undersøkelsen gjort
I Storbritannia var 190 deltakere med. I Norge deltok 234 personer. Alle var over 18 år.
Deltakerne svarte på om de nylig har måttet stramme inn forbruket. Hva de føler julen betyr, om de bruker mye eller lite på feiringen og om de lånefinansierer innkjøpene.
I Norge var median alder 42 år, 74 prosent var kvinner. Over halvparten hadde partner. En av tre hadde barn. Over halvparten hadde en universitetsgrad. 59 prosent hadde en månedlig netto inntekt på over 45.000 kr.
I England var median alder 40 år, 64 prosent var kvinner. 55 prosent hadde partner, og 60 prosent hadde barn. To av tre hadde en universitetsgrad.
De som ikke liker julen
Ikke alle syns julen er stas. De som synes juleinnkjøp bare er stress, har også en tendens til å bruke mer penger.
Stress gir ikke bare trang til å bruke mer, men også å låne
mer, viser svarene fra England. Kanskje døyver økt pengebruk stressfølelsen
knyttet til julen, tror forskerne.
Depressive følelser rundt julehøytiden har også sammenheng
med økt tendens til å låne.
– Dårlig råd og liten kontroll med økonomien påvirker
psykisk helse negativt. Dårlig psykisk helse kan også føre til økonomiske
problemer i utgangspunktet, sier Nyhus.
Færre nordmenn julehandler på krita
Flere av de britiske deltakerne enn de norske er villige til å
låne penger til å finansiere julefeiring.
Det kan skyldes det norske skattesystemet. I Norge har ikke ansatte skattetrekk i juni og de har halvt skattetrekk på desemberlønnen. Det gjør at de kan bruke mer penger i desember, skriver forskerne.
Fokuser på samvær og opplevelser
Å forstå de psykologiske faktorene som påvirker pengebruken
før jul, kan hjelpe oss til å bruke bare så mye som vi har råd til, skriver forskerne i studien.
Annonse
– Du kan bli mer bevisst på hvorfor du føler behov for å
bruke så mye mer penger, sier Nyhus.
Hun sier at det å sette opp et budsjett på forhånd, kan gi deg mer kontroll.
Det kan også hjelpe å gjøre julen mindre materialistisk.
– Fokusér heller på hyggelig samvær. Det kan også være fint
å gi opplevelser i gave i stedet for å kjøpe ting. Felles opplevelser som teaterforestilling,
kinobesøk eller restaurantmiddag er å knytte bånd og skape minner, sier Nyhus.
Det kan også være lurt å avtale gavepris med venner og
familie for gaver. Da blir utgiftene innenfor hva du har råd til, og du slipper
usikkerhet rundt hvor dyr gave du bør kjøpe.
– Du trenger ikke trekke kredittkortet maksimalt for å få en
hyggelig feiring, sier de.
