– Nesten ingen i dag er klar over at påsken er så lang som den er, sier konservator Geir Thomas Risåsen.
Selv om påsken fortsatt er lang, hadde folk tidligere flere høytidsdager i løpet av et år enn vi har nå. Noen er blitt borte. – Det var uhorvelig mange, sier kulturhistoriker Geir Thomas Risåsen.(Foto: Anders Moen Kaste)
Fra faste til fest og overflod: Påsken er kontrastenes høytid.
I kirken, i alle fall. For mange er nok den største kontrasten at påsken byr på en skikkelig etterlengtet langhelg med god mat og snop.
Men visste du at påsketiden er mye lenger enn de gule helligdagene?
– 100 dager som påsken tar med seg
– Nesten ingen i dag er klar over at påsken er så lang som den er. Hvis du regner alle dagene, er det faktisk 100 dager som påsken tar med seg, sier påskekonservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum.
Da har han tatt med fastelavn og fastetiden, som henger sammen med påsken. Formelt starter ikke påsken før 1. påskedag.
Prestene tar ikke med søndagene i regnestykket - de regnes ikke som fastedager. Så antallet dager blir lavere om du bare regner dagene da det er fastetid og påsketid.
Uten de fastefrie søndagene som Risåsen tar med, varer påsken i 89 dager.
Ingen feiring før påskenatt
– Fasten begynner askeonsdag. Den varer faktisk helt til påskenatt - i 40 dager, sier Merete Thomassen, liturgiker ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.
Påskenatt arrangeres årets mest kontrastfylte gudstjeneste. Den markerer Jesu oppstandelse og slutten på fasten.
– Først da begynner påskefeiringen, sier Thomassen.
Og feiringen er ikke over før badetemperaturene nærmer seg levelig nivå.
Liturgiker Merete Thomassen blir skikkelig grepet når hun forteller om påskens kontraster.(Foto: Anders Moen Kaste)
Blåmandag og feitetirsdag
– Før fasten begynner, har man det som kalles søndag før faste, sier Thomassen.
Da er det en helt vanlig gudstjeneste.
I Norge kjenner vi denne søndagen best som fastelavn - mange forbinder den nok med fargede plastfjær på grener og ikke minst boller med krem.
– Så kommer blåmandagen, sier Thomassen.
Annonse
Tirsdagen kalles feitetirsdag. Aller siste anledning til å spise kjøtt og bygge seg opp et lager før fasten.
Liturgikeren understreker at dette er folkelige skikker, ikke kirkens. Men folk tilpasset seg de kirkelige rammene for hva som kunne spises og drikkes og ikke.
Den lange fasten fortsetter etter palmesøndag. Vi går inn i den siste uken før påske. Den stille uke.
Tidligere ble kirkeklokkene dempet i de stille dagene, ved at den delen som treffer klokkekroppen og skaper lyden, ble byttet ut fra metall til tre.
– Alt blir tatt veldig ned på alle vis. Så kommer det som i liturgisk terminologi kalles for triduum.
– Da er det på det aller, aller mest intense.
Under gudstjenesten skjærtorsdag leses teksten fra Jesu siste måltid med disiplene. Ofte er den om kvelden. Etterpå ryddes alteret, og lysene slukkes i kirken.
Dagen etter, langfredag, er det mørkt i kirken. Fem røde roser legges på alteret, disse symboliserer Jesu fem sår. Orgelet brukes ikke - det er bare vokal musikk i kirken denne dagen.
– Så leses hele den lange lidelsesfortellingen - den er virkelig lang, sier Thomassen.
Ofte leser flere sammen som spiller de ulike stemmene, som Pilatus og folkemengden.
– Så forlater man kirken i stillhet. Det er heller vanligvis ingen kirkeklokker på langfredag, eller det ringes bare forsiktig, sier Thomassen.
Annonse
Hun har jobbet som menighetsprest og forteller om stor emosjonell påkjenning disse dagene. Hun blir tydelig grepet når hun forteller om det.
– Det er så dramaturgisk, så eksistensielt. Man går der på langfredag og tenker: «Nå er Jesus død.»
Påsken smittet av jula?
På påskenattsgudstjenesten går det fra mørkt til lyst i kirken. Orgelet begynner å spille igjen. Sorg har gått over i feiring.
Men vent nå litt. Første påskedag begynner det jo allerede å bli tomt i påskeegget?
I påsketiden, når fasten er over, går prestenes stola (bånd) fra fastefargen fiolett til hvit - som er gledens farge. Pinseaften blir den rød: det er helgenene, martyrene og Den hellige ånds farge. Grønn er hverdagsfargen som bæres halve året, forteller liturgiker Merete Thomassen.(Foto: Anders Moen Kaste)
– Det ligner på det som skjer til jul. Mange tenker at julen er over andre juledag, men i kirken har den akkurat startet.
– Vi har mye av det samme kommunikasjonsproblemet når det gjelder påsken, sier Thomassen.
– Hvordan merkes det i kirken at det fortsatt er påske etter påskehelgen?
– Kristuslyset, det store lyset, tennes. Og så er det bruk av hvit farge på prestens stolaer og på prekestolklede og alterduken. Den hvite fargen er veldig synlig, sier Thomassen.
– Og så høres det jo! Musikken er ekstremt viktig for å få frem nyansene, sier Thomassen.
«Jeg skal ikke forlate dere som foreldreløse barn»
Annonse
– Omtaler prester det som påske når påskehelgen er over?
– Vi kaller det påsketiden. Søndagene har navn som «første søndag i påsketiden».
Kristi himmelfart kommer mellom påske og pinse. Jesus drar som kjent til himmelen.
– Før han drar, sier han: «Jeg skal ikke forlate dere som foreldreløse barn. Jeg skal sende dere Den hellige ånd.»
– Pinsen kommer som det store sluttpunktet, sier Thomassen.
Pinsen er 49 dager etter første påskedag.
Som lovet, kommer det store pinseunderet.
Tunger av ild viste seg for folk i Jerusalem, delte seg og satte seg på folks skuldre. Den hellige ånd ble gitt til alle mennesker, og dette regnes som kirkens startpunkt.
– Så påsken er ikke avsluttet før Den hellige ånd kommer, sier Thomassen.
Påsken varer helt til sommeren
I år er første pinsedag 8. juni. Dermed kan vi si at påsken varer helt til sommeren.
Hvordan holdt man styr på alle disse dagene i gamle dager?
– I katolsk tid hadde man primstaven som egentlig er en katolsk evighetskalender. Den tok for seg alle høytidsdager og alle helgendager som feires, sier Geir Thomas Risåsen.
– Det var uhorvelig mange. Vi feiret alle katolske høytidsdager frem til 1770. Da fikk vi festdagsreduksjonen.
Mistet mange fridager
Mange høytidsdager ble fjernet - til tross for noe motstand i folket. Frem til 1770 var både tredje påskedag og tredje juledag fridager - blant mange andre dager. Forskning.no skrev om dette i 2024.
– Vi mistet halvparten av fridagene. Argumentet da man fjernet disse helligdagene, var at de på tidspunktet hadde blitt mer som fridager til lediggang fremfor en dypere religiøs feiring, sier Risåsen.
Kanskje ikke helt ugjenkjennelig for dem som knekker påskeegget i god tid før første påskedag.
