Palmesøndag er jo et snodig navn på en norsk helligdag, i og med at vi har dårlig med palmer.
Hvorfor er palmene så viktige denne dagen?
Vifter med palmegrener
Palmegrenenes opprinnelse i påsketradisjonene finner vi i Det nye testamentet.
Den kjenner mange til, men påskekonservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum gir oss en repetisjon:
– Jesus rir inn i Jerusalem på et esel og hylles som en konge. Tilhengerne hans vifter med palmegrener og legger klær og tepper der han rir.
Men palmegrenene er viktigere enn mange tenker over. Tidligere var de en sentral del av påsketradisjonene - også i Norge. På en måte, i alle fall.
– En litt misforstått dag
– Palmesøndag er en festdag som feires kirkelig, forteller Risåsen.
Palmesøndag er siste søndag før påskehelgen hvert år. Det er en festdag fordi Jesus ennå ikke har blitt forrådt.
– Palmesøndag er en litt misforstått dag - og i vår tid en dag da veldig mange drar på hytta, sier førsteamanuensis i liturgikk Merete Thomassen på Universitetet i Oslo.
Som prest har hun erfart at det ikke nødvendigvis er så mange som søker seg mot kirken denne dagen.
Begynnelsen på en absurd uke
Palmesøndag begynner man å innstille seg på den stille uke. Fastedagene før det store påskedramaet starter langfredag og ender i oppstandelsen - selve grunnlaget for kristendommen - natt til første påskedag.
– Palmesøndag får man fram absurditeten i at folket hyller Jesus med palmegrener og noen dager senere står og roper: «Korsfest, korsfest!».
Påsken inneholder hyllest og svik. Død og liv. Lys og mørke. Palmesøndag bygger opp til dette, sier Thomassen.
Men hvorfor ble Jesus hyllet med akkurat palmegrener?
Folk fikk vigslede grener med seg hjem fra kirken. De ble gjemt bort til neste år, forteller liturgiker Merete Thomassen.(Foto: Anders Moen Kaste)
Kreativ og lodden erstatning for palmer
Annonse
– Fordi det var det som var tilgjengelig, sier Thomassen.
Palmegrener skulle bli et viktig symbol på seier og martyrdom i det gamle Romerriket. Det skriver professor emeritus Richard Stracke på nettstedet Christian Iconography.
I tillegg til palmegrener la folk tepper og klær på Jesu vei inn i Jerusalem, sier Risåsen.
Palmegrener har derfor blitt en naturlig del av den kirkelige markeringen av palmesøndag - også i Norge. I mangel på palmer måtte man bruke kreativiteten.
– Rundt om i Norge brukte man grener med gåsunger som erstatning for palmer. Folk tok dem med seg hjem som en relikvieaktig ting, sier Risåsen.
Seljepalmer
Seljepalmene ble brukt i prosesjoner både i kirken og utenfor. I kirken ble kvistene vigslet. Folk veivet med seljegrenene der de gikk på veier og i åker og eng.
– Palmegrenene som ble brukt i kirken palmesøndag, fikk folk med seg hjem. Noen gjemte dem bak et religiøst bilde. Så ble dette tatt med til kirken på askeonsdag og brent av presten, forteller Thomassen.
Asken fra dette brukte presten til å tegne et askekors på kirkegjengere på askeonsdag året etter.
Annonse
Askeonsdag er den første dagen i fastetiden, som varer frem til påske.
– Katolikker gjør det på denne måten fremdeles. Det gjør noen protestanter også, sier Thomassen.
Geir Thomas Risåsen tviler på at de fleste kjenner gåsungenes opprinnelige symbolikk.
– Men mange tar fortsatt inn gåsunger om våren, av to grunner. Mange har vokst opp med det og vil fortsette tradisjonen. Så er det en symbolikk i at det er det første tegnet til liv som kommer når våren er der.
– Palmesøndag er viktig for troende og uvesentlig for de fleste andre, for å snakke litt svart-hvitt, sier Risåsen.
Han understreker at påsken med Jesu korsfestelse, død og oppstandelse er kirkens viktigste høytid. Jesu oppstandelse er selve fundamentet for kristendommen.
– Palmesøndag er opptakten til påskedramaet. Hvis du ikke kjenner til hva påsken handler om, blir opptakten uvesentlig.
