Krimromanen «Bergenstoget plyndret inat!» regnes av mange som startskuddet for påskekrimmen. Den kom ut i 1923 og dermed går vi inn i den 101. påsken med påskekrim.(Foto: Hentet fra Nasjonalbiblioteket)
Denne avisforsiden ble starten på den særnorske påskekrimmen
– Mange fikk kaffen i vrangstrupen den dagen, sier Geir Thomas Risåsen på Norsk Folkemuseum.
Påskens kontraster er store. Hvorfor har påsken blitt høytid for krim?
– Det som er en kjensgjerning, er at påskekrim er et særnorsk fenomen, sier konservator Geir Thomas Risåsen på Norsk Folkemuseum. Ett av hans ansvarsområder er høytider som jul og påske.
For å finne ut hvorfor det er slik, må vi tilbake til 1920-årene.
Kaffen i vrangstrupen
Risåsen og hans like regner krimromanen «Bergenstoget plyndret inat!» som startskuddet for påskekrimmen. Den kom ut i 1923 og dermed går vi inn i den 101. påsken med påskekrim.
Krimromanen ble skrevet av ingen andre enn forfatterne Nordahl Grieg og Nils Lie – under fellespseudonymet Jonatan Jerv.
Lanseringen var heller sjokkerende. «Bergenstoget plyndret inat!», lød annonsen som toppet Aftenpostens forside den 24. mars 1923. Det så lite ut som en annonse og mer ut som Aftenpostens hovedoppslag.
Konservator Geir Thomas Risåsen er en travel mann i påsken. Det blir ikke så mye tid til krimlesing.(Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Forsøkte å skape påskekrim-tradisjon i Sverige
– Mange fikk kaffen i vrangstrupen den dagen, sier Risåsen.
Så var ikke annonsen i Aftenposten alene nok til å gi oss en varig påskekrim-tradisjon. Vi kan jo se til svenskene. De har forsøkt å adoptere den norske tradisjonen. Piratförlaget forsøkte seg i 2003 på å etablere påskekrim, «påskdeckare», som et begrep.
– Det ble med stuntet, uten en tilsvarende bevegelse som i Norge, sier Risåsen.
Det til tross for at svenskene ikke mangler krimforfattere. Så hvorfor er nordmenn så gode på å lese krim akkurat i påsken?
En populær sjanger
– Noe av cluet er at påske er fridager for de fleste av oss. Myten om påskefjellet er også litt overdreven, sier Risåsen. Det er tross alt mange nordmenn som ikke drar på hytta, men blir hjemme.
– Det er tiden hvor du kan slappe av med en bok og lese.
Ferie har de i Sverige også, men her i Norge er det mange aktører som har kastet seg på. Det som begynte med en roman, har spredd seg til TV, aviser og melkekartonger.
Annonse
Den første påskekrimmen som ble sendt på NRK gjennom hele påsken, var med Lord Peter Wimsey i 1976.
Endelig tid til å lese
Kanskje har du tenkt at påskekrimmens brutalitet har en slags forankring i Jesu lidelse og død.
– Jeg har aldri vært borti noen konkret forankring i Jesu lidelse. Det går mer på å bli forrådt enn det vi tenker på som krim, sier Risåsen.
Han tror heller det ligger i at krim i utgangspunktet er svært populær underholdning for nordmenn.
– Og at påsken er fridager hvor du rett og slett kan tillate deg å sette deg ned med boka og hygge deg på den måten. En god krimbok er engasjerende underholdning og vanskelig å legge fra seg før du har kommet gjennom.
– Leser påskekonservatoren selv krim i påskeuka?
– I påsken er jeg såpass aktiv på andre fronter, men hadde nok hatt godt av å forankre meg i en god stol med noe i glasset og fordype meg i krimmen, sier Risåsen.
Motiv som passer i påsken
På Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo jobber de tett på påskens egentlige budskap.
Er forskerne her irritert over folk som fryder seg over mord i den viktigste kristne høytiden?
– Jeg synes påskekrim er helt strålende! Det gir en veldig god avkobling.
Annonse
Det sier førsteamanuensis i liturgikk Merete Thomassen. Hun tror ikke det er helt tilfeldig at krim har blitt selve påskesjangeren.
– Et mord som skjer, en urettferdig rettssak, korrupsjon og svik: Motivet fra det store krimdramaet passer godt inn i påsken, mener hun.
Ble en ny tradisjon
Det skjedde noe omkring samme tid som «Bergenstoget plyndret i nat!» ble lansert. Det strenge måteholdet og fasten som egentlig skal vare frem til påskenatten, begynte å gå i oppløsning.
Det ble plass til nye tradisjoner. Hvordan påsken har forandret seg kan du lese mer om i en artikkel fra 2021.
– Påskekrimmen passet inn som en tradisjon. I stedet for å følge gudstjenestene gjennom påsken, følger mange påskekrimmen på NRK. Helst i samtid, sier Thomassen.
Liturgiker Merete Thomassen gleder seg til årets påskekrim på NRK.(Foto: Universitetet i Oslo)
Påskekrim blir et ritual
Dessuten ble krim mer praktisk enn gudstjenester når stadig flere nordmenn trakk mot fjellet, poengterer hun. Den utviklingen kan du lese mer om i en artikkel fra 2023.
Det skaper også et ritual når folk setter seg ned og ser påskekrimmen hver dag til samme tid, sier Thomassen:
– Det ligner litt på den liturgiske syklusen som du har i kirkeåret.
Også i liturgien kjennetegnes påsken av veldige kontraster.
– Det er voldsomme spenninger mellom mørke og lys. Langfredag er ekstremt dramatisk og markeres på en dramatisk måte, sier Thomassen.
I kirken er det sorte farger, ingen tente lys og fravær av orgelmusikk.
– Det hviler et eksistensielt mørke over den dagen som man må prøve å holde ut. Så eksploderer det påskenatten, beskriver hun.
På gudstjenesten første påskedag blir det lys og jubel, organisten er tilbake og koret synger.
– Katolikker har gjerne en kjempefest den natten. De feirer med mat og drikke og rangler frem til den lyse morgen.
Stemningen i kirken på langfredag og de store kontrastene til første påskedag skulle Thomassen ønske at flere fikk oppleve mellom påskekrim-slagene.
– Teologer er ikke redde for brutalitet, vold, mord og skyld
– Det er mange teologer som leser krim, sier Thomassen og understreker at det er med belegg i hennes egne kolleger. Hun og kollegene utveksler gjerne boktips, og Thomassen tror for øvrig at teologer er gode lesere og seere av krim.
Gjennom dype samtaler og sjelesorg er de vant til overraskelser hos mennesker. Både på godt og på vondt.
– Vi blir gode menneskekjennere. Folk er aldri bare det du ser. Teologer ser ofte kompleksiteten i relasjoner og menneskesinn. God krim får frem det.
Hun har sansen for det overraskende aspektet i krimmen.
– Så er vi heller ikke redde for brutalitet, vold, mord og skyld. Det er vårt fagfelt på et eksistensielt nivå.
Thomassen skal få tid til både gudstjenester og å stresse ned med årets morbiditeter. Hun tviler på at årets påskekrim på NRK kan overgå fjorårets «Hendelser ved vann» – men håper det blir noe bra i år også.
