Når du hører påskeaften, kjenner du kanskje duften av lammelår eller lammestek krydret med hvitløk og rosmarin. Det er en godt innarbeidet tradisjon i mange familier.

Det er likevel ingen gammel tradisjon, kan konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum fortelle.

– Det er først med fryseren at du har mulighet til å tenke lammestek til påske, sier han til forskning.no.

Ikke så mange år etter at fryseren ble vanlig i de tusen hjem, skjedde verdens største kjernekraftulykke i Tsjernobyl. Det ble begynnelsen for lammelåret som allemannseie i påsken.

Bekymret for radioaktivt kjøtt

Natt til 26. april 1986 smeller det i reaktor 4 i Tsjernobyl i Ukraina.

Nordmenn ble bekymret for radioaktivitet, ikke minst i maten. Spesielt gjaldt det sau og rein som går fritt og spiser gress, forteller Risåsen.

I årene som fulgte hopet lammekjøttet seg opp i norske fryselagre. Men Opplysningskontoret for kjøtt visste råd.

De bestemte seg for å kjøre en stor kampanje for å få folk til å spise lam i påsken. Og oppfordringen fungerte.

Even Nordahl var med på arbeidet med kampanjen da han jobbet i Opplysningskontoret for kjøtt på 1990-tallet. Han fortalte om den til Vinbladet fra Vinmonopolet i 2021.

– Vi var ganske freidige i den kampanjen. Det var ikke alle som var begeistret for at vi hektet oss på bibelske tradisjoner, men det ga også masse oppmerksomhet. Det ble en veldig vellykket kampanje som hadde merkbar effekt på salget og bidro til å etablere tradisjonen med påskelam, fortalte han.

Dette omtales også i en kommentarartikkel fra Joachim Lund i Aftenposten i 2021, som skrev om samme tema.

Vanlig i andre land

I mange land sørover i Europa har det riktignok vært svært vanlig med påskelam. Slik som i Hellas.

– Folk spiste lam i påsken svært unntaksvis av praktiske årsaker, sier konservatoren.

Det er mange som blir overrasket når de hører at påskelammet er såpass nytt, bekrefter han.

– Jeg er født i 1961 og i min verden var det på ingen måte vanlig.

Det handlet både om tilgang, og at lammekjøtt på påskeaften ganske enkelt ikke passet inn i et kristent Norge.

Nå var riktignok ikke påskelammet tatt helt ut av det blå. Det har dype røtter i kristendommen – men da i land med et annet klima enn Norge.

Her hjemme blir lam født om våren og normalt slaktet om høsten, når de har spist seg fete på grønt gress. Våren er altså ikke tid for ferskt lammekjøtt.

Tok livet av andre tradisjoner?

Påsken er den aller viktigste høytiden i kristendommen. Det er naturlig å tenke at vi har hatt sterke tradisjoner knyttet til påskemat.

Tok påskelammet livet av andre mattradisjoner?

– Nei, det gjorde det ikke, sier Risåsen.

Han forteller at vi ikke har noen sterke, norske mattradisjoner knyttet til påskeaften.

Påskeaften var nemlig ingen festdag. Det var siste dag i fasten, skriver Store norske leksikon.

– Det var en sorgens dag, og var det lenge etter krigen, sier Risåsen. Det gjaldt også langfredag.

Salt mat på langfredag

Langfredag var og er den viktigste dagen for kristne, sa liturgiker Merete Thomassen til forskning.no i 2021.

– På langfredag dør Jesus. Det er den ene dagen hvor Gud er død. I gudstjenestene brukes ikke musikk og kirkeklokker.

Det er mange tradisjoner knyttet til denne dagen. Også mattradisjoner. Spesielt gjaldt dette i det norske bondesamfunnet, forteller Risåsen.

– Man skulle spise salt mat som salt sild, salt flesk og rotstappe: mat man ble tørst av.

På den måten skulle man minnes Jesu lidelse på korset.

– Jesus tørstet og ba om vann, og en av de romerske soldatene dyttet en svamp i eddik og reiste den til Jesus. Det å lide med Jesus på langfredag er en gammel tradisjon.

Fjøsvask og stein i skoene

Salt mat var en av mange måter å lide med Jesus på. En annen måte var å putte småstein i skoene, sier Risåsen.

I 2021 skrev forskning.no om påsketradisjoner i gamle dager. Kulturhistoriker ved Universitetet i Sør-Øst Norge, Herleik Baklid, fortalte om en skikk på hans egen gård.

– Jeg vet at de på min gård så sent som på begynnelsen av 1900-tallet vasket fjøset, fordi de skulle gjøre tungt og uvant arbeid. De skulle lide med Kristus den dagen. Denne tradisjonen mener jeg har røtter helt tilbake til middelalderen, sa han.

– Nordmenn gikk aldri så langt som filippinske menn i dag, som lar seg spikre på kors for å lide med Jesus, legger Risåsen til.

Første påskedag stod Jesus opp fra graven.

– Den gode maten kom på bordet da, sier Risåsen.

Han har likevel ikke klart å finne noen spesielle mattradisjoner som har gått igjen hos nordmenn på denne dagen – bortsett fra at veldig mange nordmenn har spist fisk når fasten er over.

Ingen regel uten unntak

Norsk Folkemuseum delte en post på sin Facebookprofil med noen av Risåsens fakta om påskelam. Det ble møtt med noen uenige røster. Flere kommenterer at de har spist lam i påsken mye lenger tilbake enn på 1980-tallet.

– Ingen regel uten unntak. Selv om noen familier allerede hadde det med seg som en tradisjon, var det ikke det vanlige blant nordmenn, sier Risåsen. Spesielt har vestlendingene spist mer fårekjøtt enn østlendingene.

– Ser du på statistikker for salg av lam ser du at året før 1986 spises det mer lammestek. Men ikke til påske. Det er koblingen mellom lammestek og påske som er poenget her, sier han.

På statistikken slår det også inn at nordmenn på 1970-tallet begynte å dra på ferie til varmere strøk - slik som Hellas. Der ble de kjent med lammestek til påske. Men det var nok en ganske liten prosentandel av nordmenn det gjaldt, sier Risåsen.

Fortsatt er det ingen selvfølgelighet med lammelår eller lammestek på påskeaften – men det er slett ikke uvanlig, påpeker han.

Heller ikke julematen er eldgammel

Det er mange godt innarbeidede matvaner som egentlig ikke spores så langt tilbake i tid.

– Julemat og mange juletradisjoner er relativt unge i det store bildet, sier han. Den populære svineribba erobret ikke Østlandet før på 1900-tallet.

Men det er noe spesielt med mat, sier konservatoren. Det er veldig ofte forbundet med gode minner.

– De som vokser opp i dag og vokste opp på slutten av 2000-tallet med lammestek tenker på det som hyggelig tradisjon og vil ta med det videre.

Slik sett spiller det kanskje ikke så stor rolle hvor gammel tradisjonen er.

Vinter blir til vår

Påskelam på påskeaften er altså et resultat av at tidene har forandret seg.

– For nordmenn i dag er det den siste vinterferieuka vi har, og samtidig overgangen mellom vinter og vår, sier Geir Thomas Risåsen.

– Det overskuddet som disse fridagene gir er det viktige for svært mange av oss. Det kristne bakteppet har kommet mer og mer i bakleksa.

Samtidig begynte folk å merke bedre økonomi som følge av oljepengene, og utvalget i frysedisken ble bedre.

Og til tross for at han ikke vokste opp med det inviterer Risåsen, som så mange andre nordmenn, gjerne venner på lammestekmiddag påskeaften.

Sauekjøtt, ja det æ gøtt

De overfylte sauekjøttlagrene etter Tsjernobyl-ulykken har også satt sine spor i musikk-Norge.

Countryrockbandet E-76 fra Vinje i Telemark ga i 1991 ut sangen «Sauekjøt».

«No æ det for mykji sauekjøt, sei ekspertar som he greie på sø mangt

Me he lager frå i fjor, lager frå i år, dei sei at det he gjengji for langt (...)

Sauekjøtt, sauekjøt, sauekjøtt, sauekjøtt, sauekjøtt ja det æ gøtt

Av det kan me laga ein god fårikål, og eit kjempegøtt lambelår»