Egg har vært forbundet med påsken i flere århundrer.
Ifølge kulturhistoriker Herleik Baklid kan vi i hvert fall spore tradisjonen tilbake til Tyskland på 1200-tallet.
Noen historikere har trukket linjene mye lenger, til kinesisk mytologi eller førkristen tro i Egypt. Baklid er ikke overbevist.
– Jeg synes man
må være litt forsiktige med å trekke for lange linjer, sier forskeren ved Universitetet i Sørøst-Norge.
En kristen metafor
Så hva har egentlig egg med påsken å gjøre?
Egget har lenge vært et symbol på fruktbarhet. Men det er også et symbol på det kristne påskebudskapet. Altså at Jesus gjenoppstod fra de døde.
På samme måte som kyllingen kommer ut av egget, står Jesus opp fra graven, forklarer Baklid.
Hvordan denne metaforen oppstod, har ikke forskeren svar på.
Sammenligningen har uansett gitt egg en spesiell plass i Påsken, både som pynt og mat.
Egg forbudt under fasten
Samtidig kan tradisjonen om å spise egg i påsken også ha hatt en praktisk forklaring, ifølge historiker Serin Quinn ved University of Warwick, England.
I middelalderen da den 40 dager lange fasten før påsken ble avholdt, var kjøtt og egg ofte forbudt å spise.
I Norge er derimot skikken om å spise egg i påsken er en relativt ny tradisjon.
Først på starten av 1900-tallet ble det vanlig blant vanlig folk flest, ifølge Baklid.
For selv om det finnes bevis på at egg ble spist i påsken i Trøndelag allerede i 1770, var dette trolig forbeholdt til overklassen.
Annonse
Allerede rundt 1800 begynte allikevel flere nordmenn å dekorere egg i påsken. Da ble de gjerne farget ved å kokes sammen med ting som løk, lyng eller kaffe.
Sjekketriks med egg mellom brystene
På Sør-Vestlandet ble eggene brukt som et slags sjekketriks på 1800-tallet. Jenter la egg mellom brystene og ga dem til gutten de likte best.
Det finnes også skildringer av en egg-konkurranse mellom gutter i blant annet Telemark. Konkurransen het kamping.
– Gutter
hadde hvert sitt egg og skulle støte de mot hverandre og se hvem som hadde det
sterkeste egget, sier Baklid.