Han analyserer tekster om kjente navn fra Bibelen, skrevet på koptisk. Resultatet blir et verktøy som skal hjelpe alle som arbeider med informasjonsflyt i alle slags kulturer der tekstene er skrevet for hånd.

les også

Stortings­politikerne lo da de siterte fra Bibelen

Lundhaug leder et prosjekt som kartlegger og analyserer alle apokryfe tekster i koptiske manuskripter. Apokryfe tekster, det vil si tekster som ikke er anerkjente som ekte bibelske.

Tekstene endrer seg

– Koptisk var i bruk som litterært språk fra slutten av 200-tallet og frem til 12–1300-tallet, forteller han. Tekstene er lagt inn i en database med informasjon om hva de inneholder: Hvilke personer, hendelser og steder som nevnes.

– Så finner vi ut hvordan disse tekstene utbroderer bibelhistorien, sier Hugo Lundhaug.

På den måten ser forskerne hvordan historiefortelleren utvikler seg over tid. Hvilke ting er det som blir diskutert på hvilke tidspunkter?

Tekstene har en tendens til å endre seg hver gang de blir kopiert. På den måten utvikler tradisjonene seg. Nye tekster kommer til, ofte på bakgrunn av eldre tekster. Eldre tekster skrives om. Professoren beskriver det som «flytende litteratur».

Ikke kartlagt før

Men er ikke alt som er sagt og skrevet om Jesus og disiplene hans, gjennomanalysert gang på gang? Nei, ikke disse tekstene, ifølge Lundhaug.

– Veldig mange av de tekstene vi jobber med, er ikke publisert. Dessuten har folk vært mest opptatt av de aller tidligste manuskriptene, de fra 300- og 400-tallet, forklarer han.

– Det er ingen som har sett på hvordan disse tradisjonene utviklet seg. Det er ingen som har kartlagt tekstene som utbroderer bibelhistorien på denne måten.

Eldst var interessant

Diskusjonen handler ikke om hva som er sannheten, mer om at folk har vært opptatt av at jo eldre tekstene har vært, jo mer interessante har de vært.

– Utviklingen av bibeltekstene og kristen tradisjon har fokusert på de verkene og manuskriptene som ligger tettest på utviklingen av Bibelen. Tidligere tekster som for eksempel Tomasevangeliet kaster lys på utviklingen av Bibelen selv. Det har vært lite fokus på utviklingen av tradisjonene over tid, sier han.

Lundhaug forteller at det heller ikke har vært så mye fokus på hvem som produserte og brukte manuskriptene. Alle de koptiske manuskriptene som han forsker på, kommer fra klostre.

– Det har vært en veldig stor og rik produksjon. Vi har kartlagt over 200 forskjellige verk, og de aller fleste har vi i flere ulike versjoner, sier han.

Han har kartlagt hvor manuskriptene kommer fra, når de er produsert og hvilke tekster som opptrer hvor. Ofte er det umulig å vite når de er skrevet og hvem som har forfattet dem.

Én eller flere guder

Hva som er den aksepterte læren, har utviklet seg over tid. Hugo Lundhaug bruker spørsmålet om én eller flere guder som et eksempel:

– I de tidlige tekstene er det mange som har idéen om at skaperguden var en gud underordnet den høyeste gud. Det finner vi ikke i de senere manuskriptene. Da er de mer opptatt av djevelen, sier han.

Flere guder gir større spillerom for historiene. I de senere manuskriptene kretser tekstene alltid rundt det som er gjeldende lære. Dermed blir spillerommet mindre, men til gjengjeld svarer de på andre ting:

Helvetes detaljer

– Mer detaljerte beskrivelser av straffene i helvete, mer fokus på hva du må gjøre for å slippe unna helvete, mer fokus på apostler og hvilke lærer de prekte, mye mer om erkeengler. Det er litt andre personer som står frem, og de endrer litt karakter. Det går litt på hva som er i vinden til enhver tid og litt motesvingninger, forklarer Lundhaug.

Noe det som ble skrevet, er også borte. Erkebiskopen i Alexandria har bedt klostrene samle sammen og ødelegge alle kjetterske bøker. Senere, med den arabiske erobringen av Egypt, dukker det opp tradisjoner som går igjen i tekster som er skrevet både i kristen og islamsk tradisjon. Krysspollinering på tvers av religionene, som han beskriver det.

Flere svar

Men hvorfor skapte kristendommens gud en djevel? Svarer tekstene på det? Ja, forteller han, men tekstene gir mer enn ett svar.

– Det er først og fremst et svar på det ondes problem. Hvordan kan du ha en allvitende, god og allmektig gud og samtidig ha ondskap i verden? Djevelen er et godt svar på det, sier han.

– Så er det problemet rundt hvorfor Gud skapte djevelen. Da får du litt ulike svar i ulike tekster. Var han skapt god, men ble ond? Andre tekster luret på om Gud ikke burde ha forutsett det. De sier at alt var egentlig en del av Guds plan og flytter hele ansvaret over på menneskets frie vilje. Vi får ulike svar på denne typen spørsmål. Noen av tekstene var autorisert av kirken eller klosterledelsen, mens andre helt opplagt har vært produsert mer på uavhengig basis, forteller Lundhaug.

Finner på dialog

Han snakker om spillerommet for å finne på nye dialoger mellom Jesus og disiplene og hvordan tekstene åpner for nye historier.

– Det ble produsert tekster som ble tilskrevet apostler langt opp i middelalderen. På en måte er det en slags fan fiction eller «franchise development», sier han og sammenligner med moderne populærkultur:

– Vi kan lære noe om moderne populærkultur av å se på hvordan ting utviklet seg over tid i disse gamle kildene. Og ikke minst kan vi lære noe om de prosessene vi ser i de gamle kildene, med bakgrunn i studier om moderne populærkultur. Vi trekker på mediestudier i analysene våre av de gamle koptiske manuskriptene.

Tekstverktøy

Hugo Lundhaug har ledet et EU-prosjekt for å studere tekstene, og nå har han også fått støtte til å videreutvikle et helt nytt verktøy som kan brukes på andre tekster.

– Vi lager et analyseverktøy som er en hjelp for andre som vil studere hvordan informasjon overføres i manuskripter. Det skal utvikles til bruk for alle som jobber med informasjonsflyt i kulturer hvor tekster er kopiert for hånd, forteller han.

Diktet videre

Lundhaug er slett ikke den første som beskriver apokryfe tekster som fan fiction.

– De apokryfe skriftene sier svært mye om den tiden da de ble til – og ingenting om hvordan Jesus faktisk levde, ifølge professor Jesper Tang Nielsen ved Københavns Universitet.

Videnskab.dk snakket med ham om bibelsk fan fiction allerede for ti år siden. Da brukte han som eksempel en historie om at Pontius Pilatus spiste middag med Jesus før korsfestelsen og tilbød Jesus at han kunne korsfeste sin egen sønn i stedet.

– Det er usannsynlig at slike opplysninger er blitt overlevert i 700 år uten at de også er blitt skrevet ned andre steder. Så det er et eksempel på at noen har diktet videre på historiene i Det nye testamente, sier han.

Lektor Kasper Bro Larsen på Aarhus Universitet mener at fan fiction blir en brobygging, en måte å gjøre for eksempel påskefortellingene mer åpne for nye lesere på. Påskefortellingene mangler mer detaljerte scener, fortsettelse på uforklarlige hendelser og forsoning mellom fiender, sier han til videnskab.dk.

Referanser:

Hugo Lundhaug: The Fluid Transmission of Apocrypha in Egyptian Monasteries. I: Coptic Literature in Context (4th-13th cent.) Cultural Landscape, Literary Production, and Manuscript Archaeology, Edizioni Quasar, Roma, 2020, ISBN: 978-88-5491-049-2; ISSN: 2611-8807. Sammendrag.

Hugo Lundhaug: Apocryphal Literature in Coptic. I: Coptic Literature: Proceedings of the Ninth International Symposium of Coptic Studies by the Saint Mark Foundation, februar 2019.

Kasper Bro Larsen: Fan fiction and early Christian apocrypha. Studia Theologica, januar 2019, doi: 10.1080/0039338X.2018.1552894. Sammendrag.

les også fra VID vitenskapelige høgskole

Var det jordmor til stede da Jesus ble født?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.