Det var i 2005 at arkeologene fant en mystisk rest fra en tidligere arkeologisk utgravning av en kirkegård sør i Ungarn.

Gravene var fra siste del av middelalderen. Men dette bittelille skjelettet skilte seg ut, fordi en kroppsdel var bevart.

Og det var så lite at det først hadde blitt forvekslet med en rotte.

Mer enn ti år senere mener nå arkeologen Jànos Balàzs ved Universitetet i Szeged at han og hans kolleger har løst mysteriet. Dermed har de også avdekket en unik form for mumifisering, mener de.

Nylig ble oppklaringen publisert i tidsskriftet Archaeological and Anthropological Sciences. Saken ble først omtalt i New York Times Science.

For tidlig født?

Det meste av beinrestene var grønnfarget, og bare den høyre hånden var bevart.

Balàzs anslo at babyen bare hadde vært 30 cm lang og bare hadde veid mellom en halv og en kilo.

Forskerne går derfor ut fra at barnet enten var dødfødt eller var en for tidlig født baby som hadde dødd kort tid etter fødselen. 

Men hvorfor hadde de som gravla det, ønsket å mumifisere hånden?

• Les også: Forskere fant spor etter 1500 år gammel massakre i Sverige

Fant en kobbermynt

Grønne beinrester er ikke uvanlig i gravplasser. Bronse- eller kobbersmykker kan ofte misfarge skjeletter, så dr Balàzs antok at babyliket hadde kommet i kontakt med en form for metall.

Han og hans kolleger fant ut at barnet hadde kobbernivåer som var flere hundre ganger høyere enn vanlig da de utførte kjemiske analyser av skjelettrestene.

Men hvorfor endte en metallgjenstand opp så nær babyens lille hånd? Museet i nærheten hadde oppbevaringsbokser fra utgravingsstedet hvor babyen ble funnet i en keramikk-krukke.

Og det var her arkeologen fant sporet han manglet: En liten, korrodert kobbermynt.

Kobberets antibakterielle egenskaper har beskyttet barnets hånd mot å bli nedbrutt. Sammen med forholdene inni keramikkkisten har dette mumifisert hånda til babyen, mener de ungarske forskerne.

De tror denne babybegravelsen kan være første gang at vitenskapen beskriver mumifisering ved hjelp av kobber.

• Les også: Det er lett å trå feil når du forsker på gamle skjeletter

Mynten var fra 1800-tallet

Mange kulturer i antikken gravla sine døde med mynter som kunne betale den mytiske fergemannen som kunne ta sjelen over til himmelen etter døden.

Men de fleste gravene fra samme utgravning var datert til å stamme fra det 12. til det 16. århundre, eller mellom 1100 -og 1500-tallet.

Dessuten var den aktuelle mynten som ble funnet med babyen, i sirkulasjon så sent som mellom 1858 og 1862. Det betyr at baby-begravelsen ikke kunne ha skjedd i middelalderen.

Dermed sto forskerne foran en ny gåte. Kristne fra denne perioden har ikke vært kjent for å begrave sine kjære med mynter i hendene.

Mynt i stedet for dåp

Siden barnet døde enten før eller rett etter fødselen, rakk de pårørende trolig ikke å få det døpt. Derfor kan mynten ha blitt plassert i hånden på barnet for å sikre det mot evig fortapelse, tror forskerne.

Og på en måte virket det.

– De lyktes med å redde, om ikke sjelen, så i hvert fall med å bevare noe av barnet for ettertiden, sier dr Bereczki til New York Times Science.

Skjelettdelene er oppbevart på Móra Ferenc-museet i Szeged i Ungarn.

Referanse:

János Balázs mf: Partial mummification and extraordinary context observed in perinate burials: a complex osteoarcheological study applying ICP-AES, μXRF, and macromorphological methods. Sammendrag. Archaeological and Anthropological Sciences. April, 2018.