Dette er en ung person som ble offer for massakren på Öland.

Forskere fant spor etter 1500 år gammel massakre i Sverige

Og levningene er ikke blitt flyttet på etter massakren.

11.5 2018 05:00

Øya Öland ligger langt sørøst i Sverige, og er en idyllisk lang, smal og flat sommerferieøy med mange hytter og vindmøller.

Men en meget dyster historie har blitt avdekket på Öland. Svenske arkeologer har nylig funnet restene av mer enn 26 mennesker som ble slaktet ned en gang på slutten 400-tallet e.Kr.

Levningene ble liggende, og ble nylig funnet akkurat som de lå da de døde. En mann ble funnet liggende over ildstedet i huset. Forskerne kan se at beina er forbrent, så det må ha brent i ildstedet da han falt eller døde.

Knoklene til to yngre mennesker ble funnet oppå hverandre, så den ene har blitt liggende over den andre. Mange av skjelettene bærer spor etter vold, og flere skaller har blitt slått med slagvåpen.

En mann har helt tydelig blitt slått i skulderen og i hoften.

Massakren blir beskrevet i en ny artikkel i tidsskriftet Antiquity, og arkeologene setter hendelsen i sammenheng med en spesiell tidsperiode i europeisk historie: Folkevandringstiden.

Forskning.no har snakket med Frode Iversen om massakren og tiden den skjedde i. Han er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum, og har jobbet mye med akkurat folkevandringstiden.

– Dette er helt oppsiktsvekkende, jeg tror ikke det finnes noe lignende i hele Skandinavia, sier Iversen.

Men hva var det egentlig som skjedde på Öland denne dagen på slutten av 400-tallet?

Ringfort

Bare for å sette tidsperspektivet her, så er dette flere hundre år før det vi kaller vikingtiden begynner rundt år 800 e.Kr.

Og det er mye vi ikke vet om livet i Skandinavia på denne tiden. Dette er så tidlig at det nesten ikke finnes noen skriftlige kilder om livet her, så mye av kunnskapen kommer fra gjenstander og levninger funnet i bakken.

Massakren skjedde på et sted som kalles Sandby borg, som er en ringformet konstruksjon som sannsynligvis hadde mange forskjellige funksjoner. Det var i små hus inne i denne borgen at levningene ble funnet. 

– Disse stedene var militære anlegg, men fungerte trolig også som religiøse samlingsplasser og tingsteder hvor det ble tatt juridiske beslutninger, forteller Iversen.

Og det var mange av dem. Bare på Öland er det over ti slike ringfort, og de fungerte som lokale maktsentre. Det var nesten som små fylker, men uten noen sterk sentral myndighet.

– De var ikke permanente bosetninger her, men et møtested for folk.

Det er også mange av disse runde samlingsplassene i Norge, som ligner anleggene på Öland, selv om borgene der er mye mer befestet. I Norge ble disse ringtunene brukt fram til rundt 1000-tallet i Trøndelag. Hvorfor de ble forlatt skal vi komme tilbake til. 


Dette er to mennesker, hvor den ene ligger over den andre. Arkeologene mener den ene falt over den andre, og ble liggende der. Den ene skallen har blitt slått til med et slagvåpen. (Foto: Kalmar County Museum)

Hva kan ha skjedd?

Det virker altså som at arkeologene fant menneskene på dette fortet akkurat som de døde for rundt 1500 år siden. Men dette er ganske rart.

– Hvorfor var det ingen som kom og begravde disse menneskene? spørFrode Iversen.

– Fortet ligger langs kysten, så man kan se for seg at noen kom for å plyndre dette fortet, men da ville de nok ha begravet sine døde etterpå.

Dette betyr også at hele fortet ble forlatt. Ingen kom og ryddet opp etter denne massakren, og ofrene fikk ligge uforstyrret i all tid fram til nå. Dette kan si noe om hvorfor massakren skjedde.

– Det kan virke som om fortet ble forlatt etter denne massakren, sier Iversen.

Arkeologene bak den nye artikkelen argumenterer for at fortet ble forlatt. Dette kan bety at fortet ikke lengre var viktig etter at folkene som bodde der ble drept. Makten var et annet sted.


Dette kartet viser hvordan ringfortet ser ut i dag. (bilde: Sebastian Jakobsson)

Politisk ustabilitet

Arkeologene bak den nye oppdagelsen tolker den som et tegn på politisk ustabilitet i Nord-Europa på denne tiden.

Iversen gir et eksempel på hvordan det kan se ut.

Inne på fastlands-Sverige holdt folkegruppen Götene til på denne tiden. De la store landområder under seg. Fortet kan ha blitt raidet som en del av en lokal maktkamp.

– Vi vet at Öland senere lå helt i utkanten av götenes lovområde. 

– Man kan tenke seg at det var en lokal militærstyrke på dette stedet, og den lokale eliten bodde her. Så kommer øst-götene og underlegger seg hele området.

Da vil ikke den nye, mer sentrale makten ha noe lokalt maktsenter der ute, så fortet bare forlates – med ofrene liggende igjen. Ingen skulle ta dette fortet i bruk igjen.

Iversen understreker at dette bare er spekulering, så dette er kun et eksempel på hvordan en sånn konflikt kan ha sett ut. Man kan også forestille seg at det skjedde et angrep fra sør eller øst, men da gjenstår spørsmålet om hvorfor ingen gravla de døde. 

– Kanskje framtidige isotopanalyser kan fortelle om de drepte var lokale eller fremmede krigere. 

Akkurat hva som skjedde på Sandby borg vil vi nok aldri få vite. Men arkeologene har bare gravd ut en del av husene ved ringfortet, så mer informasjon kan nok dukke opp i tiden framover.

Forskerne har også bare gjort en datering basert på gjenstander og sannsynlig tidsrom, så de vil nok også gjøre karbondateringer for å komme til en mer nøyaktig beskrivelse av når massakren hendte.

Men hvorfor var det så mye politisk ustabilitet i Europa på denne tiden?

Romerrikets fall

Denne perioden i europeisk historie kalles som sagt folkevandringstiden. Det er fordi store mengder folk og grupper flyttet seg rundt på det europeiske kontinentet mellom 400 og 550 e.Kr.

Den største maktfaktoren på kontinentet, det Vest-romerske riket, var på vei til å bryte sammen. Romerriket hadde eksistert i forskjellige former i mer enn tusen år, og i år 476 var det kroken på døra.

Dette var med på å endre maktforhold og handel over hele Europa, og forstyrrelsene kan ha hatt ringvirkninger helt til Öland i dagens Sverige, ifølge forskerne bak den nye artikkelen.

Men ander faktorer kan også ha spilt inn, ifølge Iversen.

Varme gir befolkningsvekst

– Vi vet at det var varmt klima i denne perioden, så det ville vært gode avlinger på denne tiden. Da er det også sannsynlig med befolkningsvekst, sier Iversen.

Han mener at denne befolkningsveksten også kan bidra til politisk ustabilitet.

– Vi ser det i arkeologien også, husene blir større på denne tiden og folk får flere dyr. Det kan bety at det er gode tider.

Ringtunene i Norge er i bruk litt lengre enn de som er i Sverige, men på et tidspunkt slutter folk å bruke dem her også.

– De går helt ut av bruk uten at vi har noen gode forklaringer på hvorfor det skjer.

– Det kan bety at det ikke er behov for disse fortene lengre. En måte å forstå dette på er at det blir mer stabile og større politiske enheter.

Referanser:

Alfsdotter mfl: A moment frozen in time: evidence of a late fifth-century massacre at Sandby borg. Antiquity, 2018. DOI: 10.15184/aqy.2018.21. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse