Over én million sider med dokumenter fra Nürnbergprosessen vil bli tilgjengelige på Internett - dersom Harvards Law School i Boston får penger nok til prosjektet. Så langt er 7 000 sider lagt ut.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetet regner med at det enorme prosjektet med å få alle sidene med protokoller, fotografier, bevismateriale og andre typer dokumenter ut på nettet, vil ta rundt ti år å fullføre.
Materialet har vært tilgjengelig for offentligheten de siste 50 årene, men bare noen få mennesker - akademikere og folk som jakter på krigsforbrytere - har gjennomgått dokumentberget.
For skjøre til å håndtere
Til sammen fyller rettssakenes dokumenter rundt 690 bokser, hver og en med rundt 1 500 sider med tekst, i tillegg til annet materiale.
Nå er papirene i ferd med å bli gamle og slitne - de er blitt for skjøre til å håndtere, og ideen om å legge dem ut på nettet kom til som en del av anstrengelsene for å redde de historisk meget viktige dokumentene.
Nürnbergprosessen er en serie rettssaker ført for en alliert militærdomstol i Nürnberg mot fremtredende militære og politiske ledere i det nazistiske Tyskland.
Stor folkerettslig betydning
"Fanger fra konsentrasjonsleiren i Auschwitz."
Tiltale ble reist mot 24 personer; 21 satt på tiltalebenken, blant dem Hermann Göring, Rudolf Hess, utenriksminister Joachim von Ribbentrop, og fire militære ledere; Wilhelm Keitel og Alfred Jodl fra overkommandoen, samt marinesjefene Erich Raeder og Karl Dönitz (som også var statsoverhode til slutt).
Tolv ble dømt til døden ved henging, blant dem Göring, Ribbentrop, Keitel, Jodl og Bormann. Den nazistiske partiledelsen og SS ble av retten ansett som forbryterske organisasjoner.
Prosessen fikk stor folkerettslig betydning fordi dommene fastla rettsprinsipper for avstraffelse av krigsforbrytere, og bidro til utvidelse av menneskerettighetsvernet. Som historisk kildemateriale er sakens dokumenter av stor verdi til belysning av nazipartiets og tyskernes atferd før og under den annen verdenskrig.
Amerikanernes egen krigsdomstol
I tillegg har Harvard dokumentene fra de tretten rettssakene mot andre tiltalte krigsforbrytere, som ble ført for amerikanernes egen krigsdomstol i Nürnberg fra 1946-1949.
Tiltale var reist etter de samme anklagepunktene som i hovedprosessen, blant annet mot medlemmer av den tyske utenriksledelsen og mot leger som hadde foretatt umenneskelige eksperimenter med fanger.
- Dokumentene er av spesiell interesse for offentlige tjenestemenn og studenter som vil sette seg inn i nåværende internasjonale domstoler som omfatter krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, heter det på prosjektets nettsider.
Doktorens rettssak
Pilotprosjektet omfatter 7 000 sider, som bare dekker en tredjedel av de første 13 rettssakene holdt mellom 1946 og 1949. Dokumentene ble lagt ut på Harvards egne nettsider, men så tok pengene slutt. Universitetet ser seg nå om etter bevilgninger og gaver for å fortsette arbeidet.
Det første trinnet i det digitale prosjektet presenterer dokumenter fra og relatert til den såkalte doktorsaken (The Medical Case; USA mot Karl Brandt med flere) som ble holdt fra 1946-1947.
Saken involverte 23 tiltalte, anklaget for å organisere og delta i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i form av dødelige eller skadelige medisinske eksperimenter, og andre medisinske prosedyrer påført både sivile og krigsfanger.
Annonse
Holocaust mer umiddelbart
Alle dokumentene presenteres med analytiske data, i tillegg til generelle opplysinger om rettssakene.
Det forventes ikke at ny og oppsiktsvekkende informasjon om Holocaust vil komme frem dersom det massive internettarkivet fullføres, men fagfolk setter stor pris på tiltaket.
De mener det vil gjøre hendelsene mer umiddelbare for leserne, og at det også vil gjøre studien av felter som slavearbeid, tortur av krigsfanger og medisinske eksperimenter på mennesker mer tilgjengelig.
