Sjekklister reduserer feilbehandling

Overdreven tro på egen hukommelse blant helsepersonell går utover pasientenes sikkerhet. Sjekklister gir tryggere pasientbehandling.

 (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Har du noen gang kommet hjem fra sykehuset med en gjenglemt saks i magen? Dette skyldes sannsynligvis at kirurgen hadde klokkertro på en perfekt hukommelse.

Uheldige hendelser rammer mange pasienter på norske sykehus. Tidligere studier viser at dette sjelden skyldes faglig inkompetanse. I stor grad handler det om en overdreven tro på hukommelsen.

Ny forskning viser at sjekklister kan redusere ffaren for feilbehandling.

– Studien viste at sjekklister er et billig, effektivt og anvendelig verktøy for å redusere uønskede hendelser og dødsfall på sykehus, sier anestesilege Øyvind Thomassen i Norsk luftambulanse som snart disputerer ved Universitetet i Bergen.

Bedre forberedt

Som del av sitt doktorgradsarbeid utviklet og innførte Thomassen en 26-punkts sjekkliste som ble anvende før pasienter ble lagt i narkose før operasjon. Det er snakk om samme type punktlister som piloter bruker før avgang. Sjekklisten ble brukt på 500 pasienter ved Haukeland universitetssykehus.

Leger og sykepleiere ble intervjuet i etterkant.

Thomassens forskning viste at antallet ganger der narkoseteamet ved Haukeland universitetssykehus ikke var optimalt forberedt sank fra 30 prosent til 10 prosent dersom helsepersonellet brukte sjekklister før behandling.

– Bruken av sjekklistene førte til at legene ble bedre forberedt, avdekket flere mangler og ble bedre i stand til å takle uventede hendelser. Dette kan ha reddet liv, sier han.

Skepsis

Selv om innføringen av sjekklisten viste seg å være vellykket, er det likevel en utfordring å få helsepersonell til å bruke sjekklister. Mange mener at den endrer innarbeidede vaner og arbeidsflyten på operasjonsstuen.

– Kulturen i helsevesenet er slik at man skal huske ting selv. Det er derfor vanskelig implementere sjekklisten. Det er en utfordring at helsepersonell har en overdreven tro på sin egen evne til å huske alt, alltid, sier Thomassen.

Mange opplever også at sjekkliste blir nok en del av den daglige papirmøllen som går utover behandlingstid.

– Vår forskning viser at man er bedre forberedt dersom uventede hendelser oppstår, og at behandlingstiden faktisk går ned ved bruk av listene, sier Thomassen.

Fra gulvet

Øyvind Thomassen. (Foto: Norsk Luftambulanse)
Øyvind Thomassen. (Foto: Norsk Luftambulanse)

Thomassen besøkte blant annet et kjernekraftverk, Forsvarets spesialkommando, og oljebransjen. Dette er høyrisikovirksomheter som daglig bruker sjekklister.

Han fant flere likhetstrekk i sikkerhetstenkningen i helsevesenet og fikk mange tips til hvordan man kan forbedre sjekklistene i helsevesenet.

– Det er viktig at helsepersonellet på gulvet opplever at listene gjenspeiler et felles problem, og at man ikke føler at man blir påtvunget noe man ikke har behov for, sier Thomassen.

Erfaringene fra kjernekraftverk viste at det er viktig at de ansatte føler at de har et eierforhold til sjekklistene.

– Listene bør utvikles fra de som arbeider på gulvet og ikke komme fra ledelsen. Her har helsevesenet mye å lære, sier Thomassen.

Korte lister

For at listene skal bli brukt og ikke gå utover dyrebar tid, bør de også være så korte som mulig. Før Forsvarets spesialkommando hoppet utover ukjent terreng i Afghanistan hadde de kun fem sjekkpunkter på listen.

Thomassen mener at dette er overførbart til helsevesenet.

– Det er viktig å ha korte lister og bestemme seg på forhånd hvilke punkter som skal være med. Det nytter ikke å plusse på listen etter hvert som gode ideer oppstår. Etter hvert blir listen så lange at man kan skylde på at man ikke har tid til å bruke dem, sier Thomassen.

Thomassens sjekkliste tar 90 sekunder å bruke. Dette viser at det er mulig å innføre effektive sjekklister i helsevesenet.

Powered by Labrador CMS