– Dette er en svært positiv utvikling med tanke på økningen i etterspørselen etter sykepleiere i tiden fremover, sier Bente Abrahamsen.

Hun er seniorforsker ved Senter for profesjonsstudier, og har publisert en ny studie om deltids- og heltidsarbeid blant sykepleiere.

Abrahamsen er overrasket over at reduksjonen i bruk av deltid er så tydelig.

Det er vanlig å hevde at sykepleieryrket er preget av en deltidskultur. Resultatene i denne studien gir grunnlag for å spørre om deltidskulturen er svekket.

Til tross for den antatte deltidskulturen i sykepleieryrket jobber nemlig flertallet av unge sykepleiere heltid.

De yngste jobber mest

Forskningsstudien sammenligner tre årskull kvinnelige sykepleiere. De avsluttet utdanningen i henholdsvis 1977, 1992 og 2003. Resultatene viser at de aller fleste sykepleiere begynner yrkeskarrieren med heltidsarbeid.

Overgangen til deltidsarbeid skjer gjerne i forbindelse med at kvinnene får omsorgsansansvar for egne barn.

– Dette mønsteret finner vi for alle tre kullene, sier Abrahamsen.

Forskjellene mellom kullene er likevel tydelige. Det yngste årskullet skiller seg klart ut, ved at de jobber langt mindre deltid.

– Omfanget av deltidsarbeid er halvert fra 1992-kullet til 2003-kullet, sier hun.

– Mens halvparten av kvinnelige sykepleiere utdannet i 1977 og 1992 arbeidet deltid seks år etter at de hadde fullført utdanningen, gjelder dette bare 25 prosent av sykepleiere utdannet i 2003. 

Haster med flere heltidsstillinger

– Det haster med å få flere heltidsstillinger, sier Abrahamsen.

Dersom arbeidstidsmønsteret til 2003-kullet representerer en ny utvikling vil omfanget av heltidsarbeid blant sykepleiere kunne øke kraftig i årene fremover. Da vil stillingsstrukturen vi har i dag bli et problem. Det er rett og slett for få heltidsstillinger.

Abrahamsen understreker at dette ikke er en enkel sak.

– Det er vanlig å skylde kun på arbeidsgiver når det er mangel på heltidsstillinger. Men dette er mer komplisert. En betydelig reduksjon av deltidsstillinger er ikke lett å få til uten samtidig å endre forholdet mellom arbeid i ukedager og helg, noe som betyr at sykepleierne må jobbe noen flere helger i året, sier hun.

Hvorfor deltid?

Abrahamsen har fulgt arbeidstidsutviklingen til sykepleiere i mange år og vært nysgjerrig på hvorfor sykepleiere har hatt et annet arbeidstidsmønster enn andre høgskoleutdannede kvinner.

I Norge er det vanlig at høyt utdannede kvinner jobber heltid.

Denne studien viser at det fortsatt er forskjeller i bruk av deltidsarbeid blant sykepleiere og andre høgskoleutdannede kvinner.

– Hvorfor jobber så mange sykepleiere deltid?

– De vanlige forklaringene er at yrket har store fysiske og psykiske belastninger, samt at mange synes det er tungt med turnus- og helgearbeid.

Men denne studien peker på flere årsaker. Det er liten tvil om at stillingsstrukturen – sammensetningen av heltids- og deltidsstillinger – spiller en viktig rolle.

Gode muligheter for deltidsarbeid i sykepleieryrket synes blant annet å ha betydning for hvem som rekrutteres.

– Men få har undersøkt om sykepleieryrket i større grad enn andre høgskoleyrker tiltrekker seg kvinner som ønsker deltidsarbeid, sier Abrahamsen.

Tradisjonelle kvinner

Nettopp dette kan undersøkelsen StudData belyse. StudData er en panelundersøkelse som følger høgskolestudenter gjennom studiet og ut i arbeid.

Studentene ble i dette tilfellet spurt om hvor viktig muligheten til deltidsarbeid er når de vurderer fremtidig jobb.

Sykepleierstudentene skiller seg fra de andre høgskolegruppene ved å være mer deltidsorienterte.

Hele 75 prosent av sykepleierstudentene oppgir muligheten til deltidsarbeid som viktig, mot 52 prosent av kvinnene i høgskoleutdanninger med likere fordeling av kvinner og menn.

– Dette kan tyde på at sykepleieryrket i større grad enn andre yrker tiltrekker seg kvinner med tradisjonelle holdninger til arbeidstid, sier Abrahamsen.

Referanse:

Bente Abrahamsen: “Deltidsarbeid på retur. En sammenlikning av tre kull sykepleiere: 1977, 1992 og 2003”, Søkelys på arbeidslivet 1/2-2010.