Mange ansatte i helsetjenesten har brukt digitale verktøy for første gang i koronakrisen.

Flere helsetjenester innenfor psykisk helse hadde allerede et tilbud. Nå måtte de utvide.

– Det finnes mange forskjellige digitale tilbud, sier seniorforsker Marianne Trondsen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Videosamtaler på Zoom, Teams og Skype blir ofte brukt i behandling eller mellom helsepersonell. De av oss som har hatt hjemmekontor har blitt godt kjent med denne videobaserte teknologien.

Også chat, samtaleforum og svartjenester på nettet er i bruk. De siste årene har det også kommet noen digitale behandlingsprogram og, ikke minst, et eldorado av selvhjelpsverktøy i form av apper.

– De siste årene er det gjennomført mange studier, som viser at e-helseverktøy kan brukes for å gi mer tilgjengelige tjenester, fremme egenmestring og gi bedre psykisk helse. Kunnskapen er tilgjengelig, og de ulike aktørene i helsetjenesten kan trygt ta dette i bruk, forsikrer Trondsen.

Lettere å åpne seg digitalt

Yngre brukere er vokst opp i en digital verden og er vant til å kommunisere digitalt.

– For mange barn og unge kan digital kommunikasjon via tekst eller video være mer naturlig enn for voksne. Det kan føles tryggere å sitte hjemme i et kjent miljø enn på et fremmed kontor, sier Trondsen.

I et av forskningsprosjektene hennes fortalte en person at det var fint å ha psykiateren hengende på en skjerm på veggen, på betryggende avstand.

– Samtidig er det mange barn og unge som kvier seg for å ta opp telefonen og ringe. Hjelpetelefoner har ofte henvendelser på chat. Det kan føles tryggere med tekst, særlig om det er anonymt. En ung kvinne jeg intervjuet sa det så godt: «jeg er en skriver, ikke en snakker», sier Trondsen.

Det kan ofte være lettere å åpne seg anonymt om vanskelige følelser og temaer.

– Men, det er viktig å huske på at vi er forskjellige og har ulike preferanser. Behovene avhenger av livssituasjon, diagnose, alvorlighetsgrad og hvor man er i behandlingen. For noen er det fysiske møtet svært viktig og helt nødvendig, understreker hun.

Fordeler med digitale tjenester

Digitale tjenester gir bedre tilgjengelighet. Helsetjenesten kan tilby flere og likeverdige tjenester uavhengig av hvor folk bor. Det er effektivt med tanke på tidsbruk og reiser, og fører til mindre fravær fra jobb eller skole.

– Det er mye skam og stigma knyttet til psykisk helse, forteller Trondsen. Derfor kan det være lettere å ha kontakt digitalt, fordi det ikke blir så synlig. For personer som for eksempel har angst, kan det være bedre med videosamtaler fordi det er krevende å møte opp fysisk.

Det digitale tilrettelegger for behandling eller oppfølging. Det er innholdet i møtet eller samtalen som sier noe om kvaliteten. Mange digitale tjenester er gode nok og kan være en fullgod erstatning.

Også utfordringer

Som med alle digitale tjenester er sikkerhet og personvern viktig.

– Det er spesielt viktig at begge parter kommuniserer på et trygt sted. Behandleren kan for eksempel forsikre seg om at det ikke er noen som lytter til pasienten der hun befinner seg og at hun kan snakke fritt, forklarer Trondsen.

Det kan også være vanskelig å runde av en samtale på en god måte dersom den du snakker med er veldig lei seg eller opprørt. Det er ikke like lett å trøste via skjerm, og den fysiske distansen kan være utfordrende hvis man er alvorlig bekymret for personen.

Blir mer framover

Forskning fra de siste ti årene viser at digitale møter ofte er godt nok, og at dette er en del av fremtidens tjeneste.

– I Norge har vi generelt høy digital kompetanse, og vi har gode forutsetninger for å ta i bruk nettbaserte helsetjenester. Erfaringer fra koronakrisen blir med videre og jeg spår at digitale verktøy kommer til å bli en større del av helsetjenestene innenfor psykisk helse, sier Trondsen.

Hør mer

En av fire voksne nordmenn har psykiske utfordringer. Det er stor variasjon i tilbudet avhengig av hvor i landet man bor. Nå kommer digital terapi for fullt, men kan egentlig teknologi erstatte det fysiske møtet?

I denne podcasten kan du lytte til seniorforsker Marianne Trondsen fra Nasjonalt senter for e-helseforskning snakke om erfaringer hun har fått gjennom mange års forskning på psykisk helse-området.