Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
– En chatbot på sosiale medier kan for eksempel sende deg en melding om at du må huske å trene, sier Dillys Larbi fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kan chatbots på sosiale medier få folk til å bevege seg mer?
Helse-chatbots har stort potensial for å få folk til å bli mer aktive, viser ny forskning.
Tenk deg at du våkner en morgen, tar deg en god strekk og kaster et blikk på mobiltelefonen som ligger på nattbordet. Der popper det opp en melding på chattefunksjonen Messenger om at du bør ta deg en gåtur.
Det er en chatbot i regi av en offentlig helseorganisasjon som forsøker å oppmuntre deg til en aktiv hverdag.
Matet med spørsmål og svar
En chatbot er programvare eller en applikasjon basert på statistisk læring, statistisk analyse og pedagogiske teorier. Den tar sikte på å simulere en menneskelig samtale over nett. Målet i dette tenkte tilfellet er å få deg opp av senga og ut på tur.
I motsetning til kunstig intelligens som lærer av sine feil og tar «egne avgjørelser», er en chatbot styrt av algoritmer. Den er på forhånd matet med alle tenkelige spørsmål og svar om emnet først.
– En chatbot på sosiale medier kan for eksempel sende deg en melding om at du må huske å trene, sier Dillys Larbi fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Tilbake til det tenkte tilfellet: Årsaken til at chatboten gir akkurat deg en melding på Messenger, er at du tidligere har vært i kontakt med Facebook-siden til en helseorganisasjon.
– Det kan hende du nylig har chattet med den om for eksempel overvekt. En chatbot tekster du med som du gjør med en venninne, forklarer Larbi.
Dillys Larbi fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Stort muligheter med helsechatbots
Eksemplene her er tenkte scenarier, men det finnes allerede chatbots som brukes innenfor helsefeltet, som WHO Health Alert, en chatbot fra Verdens helseorganisasjon på WhatsApp. Den gir covid-19-relatert informasjon.
Sammen med kollega Elia Gabarron og dataforskere ved UiT Norges arktiske universitet og Bern University of Applied Sciences, har Dillys Larbi oppsummert forskningen som er gjort om chatbots i et helseperspektiv. Funnene er publisert i tidsskriftet IOS Press.
Konklusjonen fra forskerne er at det er sparsomt med forskningslitteratur om chatbots og helse. Bruken er foreløpig i sin spede begynnelse.
Men potensialet er stort, og det kommer stadig mer forskning på banen.
Griper inn i folks helseproblemer
– Vi fant ut at teknologien i hovedsak brukes for å gripe inn i folks helseproblemer, som å få dem til å slanke seg eller slutte å røyke. Det er mindre forskning på bruk for å bedre den generelle helsen i befolkningen, forteller Larbi.
Hun forklarer at når en chatbot griper inn i folks helse, er målet å få dem som lider av en sykdom, til å bli friskere. Det være seg klinisk overvektighet eller folk med type 2 diabetes. De kan også stå i fare for å få en hjertesykdom på grunn av røyking og trenger en påminnelse om at det er farlig.
Hvis en chatbot skal brukes for å bedre folkehelsen, er målet å oppmuntre de som er sunne og ikke har vaner som kommer med en helserisiko, til å forbli sunne.
Det kan være så enkelt som å bli minnet på å opprettholde de gode vanene.
Annonse
— Oppmuntrende beskjeder virker kun dersom folk føler det gir dem noe, sier Elia Gabarron.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Utbredt i andre bransjer
Det er hittil få aktører som har tatt i bruk chatbots for å bedre folkehelsa.
– Vi fant kun 15 studier som tar for seg chatbots og helse, og av dem handlet bare halvparten om å oppmuntre til livsstilsendringer. Så dette er veldig nytt, sier Elia Gabarron.
Chatbots som teknologi er ikke nytt. Vi er allerede kjent med dette når vi kontakter banken eller flyselskapet. Flyselskapet Lufthansa har for eksempel en egen chatbot som heter Elisa. Banken DnB har også en slik.
Du finner dem når du går til kundeservice på selskapenes nettsider. Her får du mulighet til å tekste med chatboten for å få hjelp, før du eventuelt kontakter flyselskapet eller banken på annet vis.
Men i et helseperspektiv er det upløyd mark. Potensialet er derfor stort, mener forskerne.
– Siden dette er så nytt, er det store muligheter for å skreddersy teknologien til å bli mer effektive, sier Gabarron, som understreker at folk kan stoppe meldingene fra å komme når som helst:
– Oppmuntrende beskjeder virker kun dersom folk føler det gir dem noe. Dette er nytt for hele verden, så vi vet enda ikke om folk synes dette er bra, sier Gabarron.
Kan fungere bra under en pandemi
Koronatiden aktualiserer behovet for tiltak som kan få oss til å endre livsførsel. Sofaen har blitt et fast tilholdssted for mange når mulighetene til å komme seg ut er begrenset. Kanskje kan beskjeder fra en chatbot gi deg en dytt i riktig retning.
– Det er veldig bra å bruke sosiale medier for å få folk til å bli mer aktive, for eksempel under en pandemi. Vi har sett at mange har vært mindre fysisk aktive og mer aktive på sosiale medier i koronatiden, selv om det varierer fra land til land. Under den første bølgen satt mange mer i ro, sier Dillys Larbi.
Oppsummering foretatt av forskerne Elia Gabarron, Dillys Larbi, Kerstin Denecke og Eirik Årsand fra Nasjonalt senter for e-helseforskning, UiT Norges arktiske universitet og Bern University of Applied Sciences, Switzerland.
Målet har vært å få en oversikt over forskningslitteratur om bruk av chatbots i et folkehelseperspektiv.
Forskerne fant 15 relevante publikasjoner om emnet. Halvparten var studier som testet gjennomførbarheten og brukervennligheten til en chatbot. Den andre halvparten var intervensjonsstudier, der chatbots ble brukt for å gripe inn i folks helseproblemer.
Alle intervensjonsstudiene rapporterte om positive helseresultater ved bruk av chatbots
