Nesten 500 leger og over 70 000 pasienter deltar i en internasjonal kreftstudie som ledes fra Norge.
Nesten 500 leger og over 70 000 pasienter deltar i en internasjonal kreftstudie som ledes fra Norge.

Når bør kreftalarmen ringe?

Leger trenger mer kunnskap om hvilke symptomer som faktisk henger sammen med kreft. Forskere kartlegger nå symptomer i magen.

Publisert

Mange pasienter har symptomer som muligens kan være et tegn på kreft, men bare noen få av pasientene har faktisk kreft. Dette er en stor utfordring for allmennlegene.

Knut Holtedahl, professor i allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, vil gjøre det lettere for legene å vite når de bør henvise en pasient til videre utredning.

– Mange av symptomene som hittil har blitt knyttet til kreft, er veldig generelle. De fleste av oss vil innimellom oppleve uvanlige smerter eller å være ekstra trøtte. Vi ønsker å finne ut om noen av symptomene utpeker seg som spesielt vanlige ved kreft, forteller Holtedahl.

En av åtte har symptomer

Nylig publiserte forskerne resultater fra sin første studie på temaet, hvor de undersøkte alle kreftformer. Forskerne fant da at hver åttende pasient i allmennpraksis har symptomer som kan være tegn på kreft.

Færre enn to prosent av disse fikk faktisk en kreftdiagnose i løpet av oppfølgingsperioden på seks til elleve måneder.

– Dette var omtrent som forventet, siden omkring seks promille av Norges befolkning får diagnostisert kreft i løpet av ett år, sier Holtedahl.

De fant også at generelle symptomer som regel har lite med kreft å gjøre når de opptrer alene. Hvis de forekommer sammen med mer spesifikke symptomer, som blødninger eller langvarige fordøyelsesproblemer, er det derimot langt større risiko for at pasienten har kreft. 

Vanskelig å oppdage

I et nytt prosjekt finansiert av Forskningsrådets program for klinisk forskning, går Holtedahl og kollegene videre og fokuserer på symptomer i mageregionen.

Symptomer her er spesielt relevante for mage- og tarmkreft, underlivskreft og blærekreft.

En av grunnene til at mageregionen er interessant, er ifølge Holtedahl at nesten halvparten av alle kreftformer på en eller annen måte er knyttet til dette området.

– I mageregionen finner vi også noen av kreftformene som er vanskeligst å diagnostisere, som kreft i eggstokkene og bukspyttkjertelen. Disse har et rykte på seg for å ha så få symptomer at man aldri forstår det før det er for sent, sier Holtedahl.

Samarbeid mellom seks land

I den internasjonale studien som Holtedahl leder, deltar nesten 500 leger og over 70 000 pasienter i Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Belgia og Skottland.

Pasientene fra allmennpraksis ble inkludert fortløpende i ti dager, og mange hadde symptomer som kan være tegn på kreft. Deretter ble alle fulgt opp i seks måneder for å se om de faktisk fikk kreft.

Legene har registrert generelle symptomer, som tretthet, manglende appetitt og ufrivillig vekttap, og spesifikke symptomer som smerter i øvre eller nedre del av magen, forstoppelse, blod i urinen og oppblåst mage.

Knut Holtedahl, professor i allmennmedisin. (Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Universitetet i Tromsø)
Knut Holtedahl, professor i allmennmedisin. (Foto: Bjørn-Kåre Iversen, Universitetet i Tromsø)

Forskerne håper å kunne gå i gang med analyser av datamaterialet i begynnelsen av 2013.

– Foreløpige resultater viser at hver lege i gjennomsnitt utredet én pasient med kreft, sier Holtedahl.

Allmennlegene spiller viktig rolle

De fleste studier på kreft er gjennomført på sykehus. Holtedahls studie er et sjeldent unntak, og kunne ikke vært gjort noe annet sted enn i allmennpraksis, påpeker han. Det er hit pasientene kommer med symptomene sine.

Holtedahl understreker også at allmennlegen er en viktig aktør når det gjelder diagnostisering og behandling av kreft. Allmennlegen er den første legen pasienten møter, og det er hun eller han som må avgjøre om pasienten skal sendes videre til utredning på sykehus.

– Tidlig diagnostisering kan i mange tilfeller forbedre prognosen.

– Ved å sørge for at allmennlegene med større sikkerhet vet hvilke symptomer de skal være på vakt for, og hvordan de bør arbeide videre for å bidra til riktige undersøkelser og riktige diagnoser, kan jobben deres bli lettere. Det kan da også bli lettere for sykehusleger å prioritere, sier Holtedahl.

– Jo mer kunnskap legene har, jo mer rasjonelt kan de arbeide, fastslår han.

Klinisk forskning

Forskningsrådets program for Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING) har som mål å øke kunnskapsgrunnlaget om forebyggende tiltak, diagnostiske metoder, behandlings- og rehabiliteringstiltak gjennom kliniske studier.