«Det at jeg hadde fått fast plass på sykehjem, det fikk ikke jeg svar på. Men døtrene mine fikk. Det var dumt at de går frem på den måten. Jeg føler enda at jeg følger såpass med at jeg kunne fått den beskjeden selv.»

Dette forteller en av deltakerne i en studie gjennomført ved Universitetet i Stavanger.

I studien undersøker forskere hvordan en gruppe eldre, deres fastleger og hjemmesykepleien opplever koordinering og samhandling mellom de kommunale helsetjenestene og de eldre selv, inkludert bruk av digitale løsninger.

Resultater fra en kunnskapsoppsummering viser at god digital samhandling kan bidra til færre reinnleggelser, at eldre får mer oppfølging av kommunehelsetjenesten, og det kan gi økt livskvalitet hos de eldre.

Viktig med tett oppfølging for å bo hjemme

Fremover vil en økende andel eldre som lever med flere kroniske sykdommer, bo hjemme i stedet for på sykehjem.

De vil ha behov for tett oppfølging fra ulike deler av helse- og omsorgstjenestene for å kunne fortsette å bo hjemme etter hvert som helsen eller sykdomsforløpet endrer seg.

– Hvordan fastleger og annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten møter disse eldre på en god måte, vil være sentralt, mener Hilde Marie Hunsbedt Fjellså. Hun forsker på samhandling mellom eldre og de kommunale helsetjenestene ved Universitetet i Stavanger.

Hun forteller at flere hjemmeboende eldre møter fragmenterte og dårlig koordinerte helsetjenester med manglende informasjonsflyt og liten grad av involvering av pasienter.

For å bedre samhandlingen og øke pasienters deltakelse blir eHelse verktøy som for eksempel pasientinformasjon på internett, mobiltelefoner og sensorteknologi ofte sett på som gode hjelpemidler.

– De eldre er regelmessig i kontakt med både fastlege og hjemmesykepleien for å finne ut hvor de kan få nødvendig hjelp, og tidvis må de legges inn på sykehus for å få oppfølging av sykdommen. Tett samarbeid med de eldre, deres familier og pårørende kan også være nødvendig for å sikre at de håndterer sykdommen sin og får den hjelpen de trenger, sier hun.

Digitale løsninger kan gi bedre livskvalitet

Forskere ved Universitet i Stavanger har oppsummert resultater fra studier om digitale løsninger for eldre med kroniske sykdommer som bor hjemme.

Dette er tydelig i studiene: Eldre som mestrer digitale verktøy, kan forbedre kommunikasjonen med helsepersonell, øke tilgangen til helseinformasjon og styrke deltakelse.

– Vi ser at digitale verktøy kan gjøre samhandlingen bedre og gi eldre økt livskvalitet ved at eldre selv får være med å bestemme hvilke tjenester de skal ha, og delta aktivt i valg om behandling for å håndtere egen sykdom, sier hun.

Mange eldre mangler kompetanse i å bruke teknologi. De blir avhengige av hjelp fra pårørende for å ta del i samarbeidet med helsepersonellet.

Telefonen er fortsatt viktigst

I sin forskning har Hunsbedt Fjellså intervjuet 20 eldre med kroniske sykdommer, deres fastleger og hjemmesykepleier. Målet var å undersøke hvordan de opplever samhandlingen mellom dem og bruken av digitale verktøy.

Noen eldre svarer at det bidrar aktivt i spørsmål om egen helse, mens andre i liten grad deltar i avgjørelser om behandlingsvalg og tjenester. Noen av deltakerne brukte teknologiske løsninger regelmessig, mens andre hadde ikke et forhold til det i det hele tatt, forteller forskeren.

De som ikke hadde et forhold til teknologiske løsninger, kunne være veldig syke, hadde nylig opplevd forverring av kronisk sykdom og husket ikke all informasjon.

Noen eldre visste heller ikke at det ble sendt informasjon elektronisk mellom fastlege og hjemmesykepleier, eller at det ble sendt elektroniske journaler fra sykehuset til fastlegen.

– De klarte verken å motta eller ha oversikt over all informasjon angående egen helse. For disse eldre hadde pårørende en viktig rolle. Pårørende samhandlet med helsepersonell og hjalp til med for eksempel praktiske gjøremål, sier forskeren.

Alle opplevde telefonsamtaler og fysiske møter med helsepersonell som de viktigste arenaene for å få og dele informasjon.

Behov for støtte og opplæring i bruk av teknologi

Eldre som mestrer å bruke eHelse, kan oppleve en følelse av trygghet ved at de kan få tilgang til informasjon når som helst og ved å vite at helsepersonellet også har informasjon om dem.

– De eldre som deltok aktivt, ordnet mye selv, de håndterte egne medisiner selv, og var med på å bestemme om de vil ha en operasjon eller avvente. Fastlegen stilte dem spørsmål og gav dem valgmuligheter. De opplever at de har et godt samarbeid med fastlege og helsepersonell i kommunen, og noen av dem innhenter også informasjon eller oppretter avtaler med helsepersonell digitalt, forklarer Hunsbedt Fjellså.

Foreløpige funn fra studien tyder på at eldre bør oppmuntres til å bruke eHelse-verktøy, som Helsenorge, som en del av kontakten med helsetjenestene.

Det kan derfor være nødvendig med mer støtte og opplæring for å sikre at eldre kan dra full nytte av digitale helsetjenester.

– En forutsetning for at eldre selv skal klare å få fullt utbytte av de ulike digitale løsningene, er at kommunene allerede nå utarbeider strategier som sikrer at eldre får støtte og opplæring i å bruke digitale helsetjenester. Mange kommuner og frivillighetsaktører tilbyr for eksempel eldre opplæring i å bruke data, nettbrett og smarttelefon, men forskningen vår viser likevel at mange eldre fremdeles mangler kompetanse i å bruke eHelse-verktøy, mener forskeren.

Hun anbefaler at både fastlege, hjemmesykepleier og helsepersonell på sykehus inkluderer de eldre i spørsmål om behandling og håndtering av sykdom, og oppfordrer til å diskutere og lytte til pasientenes ønsker.

Referanser:

Hilde Marie Hunsbedt Fjellså mfl.: eHealth in care coordination for older adults living at home: scoping review. Journal of Medical Internet Research, 2022 doi:10.2196/39584

Hilde Marie Hunsbedt Fjellså og Marianne Storm: Eldre multimorbides opplevelse av deltagelse og samhandling i primærhelsetjenestens: en kvalitativ studie. Abstrakt til Helsetjenesteforsknings-konferansen. 2022

Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre. Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023). Helse- og omsorgsdepartementet.

NOU 2023:4 (2023) Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Mer og mer forskning på barnehage i Norden

• 

  Nyutdannede barnehagelærere: Overgangen fra skolebenken til en lederrolle kan oppleves som stor og overveldende

• 

  Grundigere avgjørelser med flere kvinner i styret

• 

  Dette blir for lite brukt i norsk skule

• 

  Norske forskere kan bidra til å endre Big Bang-teorien

• 

  Fire gode råd for å førebyggje mobbing i skulen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text