Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Pasientene og de pårørende ville at helse- og livshistorien skulle vises tydelig for helsearbeiderne som en tekst eller video. De mente at det digitale sammendraget burde fokusere på livet som helhet og ikke bare på sykdom.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Vi må «høre» pasientens stemme i journalen
Eldre pasienter med flere diagnoser trenger som regel hjelp fra ulike aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Den felles innsatsen må koordineres, men hvor er pasientstemmen i journalen?
Personsentrert omsorg er avgjørende for å kunne levere best mulig
behandling og oppfølging. Beslutninger bør ta utgangspunkt i spørsmålet «Hva er viktig for deg?».
Brukerens stemme skal stå i sentrum for
behandlingen slik at alle jobber sammen mot meningsfulle mål.
– Til tross for at en er enig i det, er det et gap mellom ideen om god koordinering og det som faktisk skjer. Årsaken er blant annet at helsepersonell opplever mange krav og utfordringer. De er ofte i en tidsklemme, men skal gjøre vurderinger av tilstand, behov og oppfølging og dokumentere dette. Sist, men ikke minst skal de dele kartleggingen og behov for oppfølging over organisatoriske grenser.
Saken oppsummert:
Personsentrert omsorg setter pasientens behov i sentrum.
Dagens digitale pasientjournaler mangler ofte pasientens perspektiv.
Studie foreslår en mal med spørsmål for å inkludere pasientens stemme i journalen.
Kulturendring er nødvendig for å implementere personsentrert helsetjeneste.
Det sier forsker Line Silsand ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Må fortelle sin historie igjen og igjen
Sammen med kolleger har hun jaktet på pasientstemmen i elektroniske pasientjournaler.
– Utfordringen
med dagens digitale pasientjournaler er at de stort sett bare inneholder
informasjon som helsepersonell trenger for å gjøre gode faglige vurderinger, sier Silsand.
Pasientens
syn blir i liten grad dokumentert i journalen. Det gjør at pasienter ofte må
fortelle sin historie om og om igjen.
Hun forteller videre at nåværende journaler bygger på en
tradisjon hvor journalen er arbeidsverktøy for korrekt medisinsk behandling i
sykehus, legekontor og sykehjem.
Pasienten blir en passiv mottaker
I denne tradisjonen er helsearbeiderne
eksperter og pasienten en ganske passiv mottaker.
– Det er en ganske ny tanke at
pasienten er den som ivaretar sin egen helse, og at all behandling må bygge på
et samarbeid med brukeren. Uten pasientens stemme blir et slikt samarbeid
vanskelig, sier hun.
Ved å synliggjøre pasientens behov, verdier og preferanser i journalen
legger man til rette for bedre samskaping av forløpet. Dermed får også pasienten bedre oppfølging
og koordinering av helsehjelpen.
Spørsmålet er: Hvordan kan pasientens stemme vises i en journal slik at hen får en mer skreddersydd behandling?
Forskerne rekrutterte ni pasienter med langvarige helseproblemer og
deres pårørende. I tillegg bidro Pasientsentrert helsetjenesteteam med sine
erfaringer. De jobber såkalt pasientsentrert, tverrfaglig og på tvers av kommune og
sykehus med pasienter som har komplekse og langvarige behov i Troms og Ofoten.
– Pasientsentrert omsorg er å samskape pasientforløpet sammen
med brukeren og de nærmeste pårørende ut fra hva som er viktig for den enkelte.
Pasienten er vert, guide og tilrettelegger for all behandling, forklarer Silsand.
Annonse
Pasienten har
rett til å velge selv hva de vil spise, hvilke inngrep de vil si ja til eller
hva slags livsstil de skal ha.
For å lykkes må behandlingen passe inn i
pasientenes liv og verdier. Slik klarer de å ta gode helsemessige valg.
Et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter
Forskerne gjennomførte det de kaller en samskapende prosess. Den bestod av intervjuer,
workshoper, diskusjoner og observasjoner av klinisk praksis.
– Når vi bruker samskaping for å forbedre helsetjenester,
anerkjenner vi at ulike brukere har verdifull kompetanse som til sammen skaper
et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter. Alle rollene som bidrar til
eller skal bruke løsningen, må være med når man skal lage løsningen, sier forskeren.
– Det var nyttig å høre hva pasientene
vektla når de skulle beskrive sine liv og ønsker. Vi spurte helsearbeiderne
hvordan de fant pasientens informasjon i journalen og hvordan fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten kunne forbedre prosessen med å dokumentere pasientinformasjonen på, sier forsker Gro-Hilde Severinsen ved Nasjonalt
senter for e-helseforskning.
Den digitale livsreisen
Pasientene og de pårørende ville at helse- og livshistorien skulle
vises tydelig for helsearbeiderne som en tekst eller video. De mente at det
digitale sammendraget burde fokusere på livet som helhet og ikke bare på sykdom.
– De ville gjerne slippe å fortelle historien sin til behandlere
gjentatte ganger. Det gjaldt særlig for pasienter med komplekse
sykdomshistorier, sier Severinsen.
Pasienter og pårørende svarer selvfølgelig ulikt når de blir spurt om
hva som er viktigst for dem.
– En fellesnevner er at folk vil klare seg selv så lenge det går. Men
så er det ulike levde liv som kommer til uttrykk for hva som er
viktig. En vil svare at de ønsker å lufte hunden selv. En annen sier at de vil
klare å lage sin egen kaffe og lese avisen.
Flere perspektiver ble tilført av helsearbeiderne.
Annonse
En mal med spørsmål
De syntes det var en
fordel å ha en kort oppsummering av pasientens status og historie. De ønsket å
vite hva som var pasientens mål på kort og lang sikt.
Men fagfolkene påpekte at
det var lite tid i hverdagen til å lage og lese en slik oppsummering.
Pasientjournalsystemet var heller ikke godt nok designet for dette.
Studien resulterte i en mal med spørsmål. De tar for seg nåværende
behov, langsiktige mål og viktige hendelser basert på pasientens perspektiv. Helsepersonell
fører inn svarene i journalen. Noen pasienter kan også bli bedt om å svare
selv. Det kan spare tid for behandlerne og styrke pasientens stemme.
Kulturendring må til
Å bedre samarbeidet mellom de kommunale tjenestene og
spesialisthelsetjenesten er ikke gjort over natta. I helsetjenesten er en god
på diagnoser og sykdommer, men det skjer av og til på bekostning av «å se hele
mennesket», spesielt for de som har kronisk sykdom.
– Et digitalt verktøy som beskriver livsreisen, er et skritt i riktig
retning. Men av erfaring vet vi at en digital løsning ikke er det eneste
svaret for å få til god samhandling. For å få til personsentrerte
helsetjenester må både spesialist- og primærhelsetjenesten gi helsepersonell
rom til å finne nye måter å jobbe på. Det krever en kulturendring, sier Silsand.