De nordiske landene Danmark, Finland, Norge og Sverige er i ulike stadier av å innføre systemer for digitalt delte legemiddellister (SML). 

Målet er å gi helsepersonell oppdatert og riktig informasjon om pasientens medisiner. Det skal bli bedre sikkerhet for pasientene og mindre feilmedisinering.

Systemene i de nordiske landene ligner hverandre, men har også noen forskjeller. 

Forskere fra Nasjonalt senter for e-helseforskning og fra de andre nordiske landene har nå sammenlignet systemene for delte legemiddellister i Norden. Funnene er samlet i en vitenskapelig artikkel.

Nordiske forskjeller

Danmark og Finland har allerede innført digitalt delte legemiddellister.

Norge og Sverige er i ferd med å prøve ut og innføre sine systemer. 

Målet med å innføre systemet har vært tilnærmet lik i alle landene: 

• Oppdatert og korrekt legemiddelliste tilgjengelig mellom kommunehelsetjenesten, fastleger og sykehus.
• Redusere feilmedisinering og øke pasientsikkerheten.

Alle landene har hatt e-resept i over ti år. Til tross for dette har forskerne sett at heller ikke dette er godt nok for å ha oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk. 

I Norge har vi Reseptformidleren. Det er en database tilgjengelig for alle leger og apotek i landet. Denne inneholder alle aktive resepter, men gir ikke en fullstendig oversikt over pasientens foreskrevne medisiner.

– Resepter går ut på dato etter ett år. Da vil de ikke lenger vises i Reseptformidleren. Men det betyr jo ikke at pasienten skal slutte på medisinen likevel. Det er i slike tilfeller at systemet vi har i dag, ikke er godt nok, sier farmasøyt og forsker Anette Vik Jøsendal ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Pasientens Legemiddelliste

I Norge er det nå utviklet et system for digitalt delte legemiddellister, kalt «Pasientens Legemiddelliste» (PLL). Dette viser alle medisiner legen har forskrevet, uavhengig av om pasienten har resept på medisinen eller ikke. 

PLL har blitt testet og utprøvd i Bergen siden 2021. En nasjonal innføring er planlagt å starte i 2024.

En av de viktige forskjellene mellom løsningene i Norden er hvilken informasjon som er tilgjengelig i listen. 

Den norske og danske løsningen bruker legemiddelbestillinger, såkalte ordinasjoner, som grunnlag for listene. Finland og Sverige baserer seg på resepter. 

I tillegg er det ulikt i hvilken grad man kan se tidligere legemiddelbehandlinger i de ulike systemene.

Per i dag inkluderer ingen av systemene informasjon om medisiner som er gitt under sykehusopphold, og ingen gir pasienten direkte tilgang til å kunne endre eller kommentere på sin egen legemiddelliste.

Slik fungerer digitalt delte legemiddellister i hvert land

• Norge: Pasientens Legemiddelliste (PLL).
  Pilottesting siden 2021 i én region (Helse Vest). Nasjonal innføring planlagt å starte fra 2024.
• Sverige: Nationella läkemedelslistan (NLL).
  Innført i 2021, men mangler fortsatt integrering med pasientjournalene til legene. Planlagt full integrering med alle systemer innen desember 2025.
• Danmark: Fælles medicinkort (FMK).
  Innført trinnvis siden 2014. Integrert med lokale helsesystemer i både sykehus, allmennpraksis og kommunehelsetjenesten
• Finland: Kanta og prescription service (ePS).
  Innført trinnvis siden 2010, obligatorisk siden 2017. Planlagt videre utvikling av legemiddelliste inkludert legemidler gitt på sykehus fra 2027.

Pasienten må bli mer involvert

Disse systemene har potensial til å øke tilgangen på informasjon og redusere avvik mellom legemiddellister. Likevel finnes det utfordringer knyttet til oppdatering og å involvere pasientene.

Helsepersonell oppdaterer ikke alltid et slikt system korrekt, og pasientene har per i dag ikke mulighet til å redigere eller oppgi sin etterlevelse av medisinene i listene.

– Til syvende og sist er det pasienten som bestemmer hva de faktisk bruker av medisiner. Ønsker vi at listen skal gi et komplett bilde over pasientens legemiddelbruk, må pasientene selv være involvert og ha mulighet til å legge inn informasjon, sier forsker Unn Sollid Manskow ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Du kan ikke redigere listen selv

Ingen av SML-løsningene i de nordiske landene gir fullstendig oppdatert informasjon om medikamentbruk under sykehusopphold. 

Innbyggerne har tilgang til å se sin digitalt delte legemiddelliste, men ingen av løsningene tillater at innbyggerne selv redigerer eller gir tilbakemelding til forskrivere om faktisk bruk av medisiner. 

For å sikre en nøyaktig og komplett medikamentliste, vil det derfor være nødvendig å involvere pasientene mer.

Det er mange land som holder på å utvikle løsninger for digitale delte legemiddellister, men kunnskapen om effektene av systemene er fortsatt begrenset. 

Denne studien bruker en felles terminologi for å beskrive systemene i de Nordiske landene. Det vil kunne gjøre det lettere å sammenligne effektene av slike systemer på tvers av land i fremtiden. 

Forskerne skriver at videre arbeid bør utforske avansert teknologi, pasientperspektivet og personvernsproblemer knyttet til SML-systemene.

Referanse:

Anette Vik Jøsendal mfl.: Nationally Shared Medication Lists – Describing Systems in the Nordic Countries. European Federation for Medical Informatics (EFMI) and IOS Press, 2023.  DOI: 10.3233/SHTI230104

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik kan du finne motivasjon til å trene

• 

  Kan sosiale medier brukes for å få flere til å ta vaksiner?

• 

  Teamene som skal hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser, sliter selv med digitale problemer

• 

  Digitale helsedata hjelper ikke nord­menn med å håndtere helsen sin

• 

  Når kunstig intelligens passer på person­vernet, kan den være veien til bedre helsehjelp

• 

  Vi må «høre» pasientens stemme i journalen

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER