Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
– Innsyn i journal kan avdekke mulige feiltolkninger på grunn av helsepersonells manglende kulturelle forståelse, sier forsker Asbjørn J. Fagerlund.(Foto: Karin Beate Nosterud)
Elektronisk innsyn i journal hjelper samer i møte med psykisk helsevern
Ved elektronisk innsyn kan pasienten kontrollere terapeutenes kulturelle forståelse og oppfatning av hva som har blitt sagt og delt i en konsultasjon.
Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) ønsket å finne ut om samiske verdier, kultur og språk påvirker opplevelsen av elektronisk innsyn i pasientjournal for samer.
– Studien vår viser at den samiske befolkningen opplever tilgang til elektronisk innsyn i egen pasientjournal som nyttig fordi den kan bidra til å gi økt tillit til helsepersonell og avdekke potensielle feiltolkninger på grunn av helsepersonells manglende kulturelle forståelse, sier forsker Asbjørn J. Fagerlund i avdeling for helhetlige pasientforløp i Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Seniorforsker Asbjørn J. Fagerlund i avdeling for helhetlige pasientforløp i Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: Privat)
Pasienter har rett på god og trygg kommunikasjon
Elektronisk innsyn i pasientjournal i psykiske og somatiske helsetjenester har vært tilgjengelig for pasienter i tre av fire helseregioner i Norge siden 2015.
Innsynet gjør det mulig for pasienter å kontrollere terapeutenes forståelse og oppfatning av hva som har blitt delt og sagt i konsultasjonene.
På denne måten kan man avdekke mulige feiltolkninger forårsaket av ulike kulturelle oppfatninger mellom pasient og behandler.
God og trygg kommunikasjon mellom pasient og behandler er grunnleggende i all pasientbehandling. Pasienter har rett til å bruke sitt eget språk, men også å bli møtt av en kultursensitiv tjeneste, hvor pasientens forhold til helse, sykdom og behandling må sees i en kulturell sammenheng.
Tidligere forskning viser at det ikke alltid er tilfelle.
Avdelingsleder Renathe Aspeli Simonsen i Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus (SANKS).(Foto: Privat)
Større transparens
– Vi vet fra tidligere forsking at språklig og kulturell kompetanse hos helsepersonell kan påvirke samiske pasienters brukertilfredshet i møte med psykisk helsevern, sier avdelingsleder Renathe Aspeli Simonsen i SANKS.
Hun forteller at det å ha samisk som morsmål og tilhøre et urfolk som er i minoritet, kan gjøre samiske pasienter mer sårbare i møte med norsk helsevesen.
I studien kommer det fram at elektronisk innsyn i egen pasientjournal åpner for større transparens ved behandling i psykisk helsevern.
Trøbbel med språk
Forskerne avdekket vanskeligheter med norsk som skriftspråk i journalen. I tråd med statlige forskrifter er journalinnhold i norsk offentlig helsevesen i hovedsak skrevet på norsk.
For pasienter som snakker samisk i konsultasjon, vil det derfor være en oversatt gjengivelse av det som skjedde som står skrevet i journalen.
Studien viser at denne oversettelsen kan oppfattes problematisk, selv med tolk til stede.
Digital tilgang til psykiatrisk journal kan dempe noen av disse problemene ved at pasienten selv får lese vurderingene og konklusjonene i egen journal og gi tilbakemelding ved misforståelser eller feiloversettelser.
Seniorrådgiver Eli Kristiansen i avdeling for digitale helsetjenester i Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: E-helse)
Tillit og respekt
Annonse
Enkelte samiske pasienter i psykisk helsevern underkommuniserer sin tro på tradisjonell helbredelse og en åndeverden hvor man kan snakke med sine forfedre. Dette gjør de i frykt for feiltolkning eller stigma fra terapeuten.
For å dempe underkommunikasjon og kartlegge hvordan pasienten rapporterer symptomer i slike tilfeller, har SANKS innført bruk av strukturerte metoder hvor de blant annet spør om kulturelle aspekter som bruken av tradisjonell helbredelse og identitet.
En kulturtilpasset undersøkelse kan hjelpe pasienter å snakke om sin tro i en åndeverden, uten å være redd for å bli misforstått eller feildiagnostisert. Deltakerne i studien er ikke entydige på om kulturelle kjennetegn og særtrekk bør registreres i journalen.
– Studien avdekket at ingen av deltakerne kan huske å ha blitt informert om retten til elektronisk innsyn i egen pasientjournal av helsepersonell. De hadde funnet ut om muligheten til å lese journalen sin på internett selv, sier seniorrådgiver Eli Kristiansen i Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Hun sier at om helsepersonell opplyser og oppfordrer pasientene til å lese journalen sin, kan dette skape en mer transparent pasient-behandler relasjon.
Om metoden
Studien er en kvalitativ studie gjennomført for å samle erfaringer med digitalt innsyn i egen pasientjournal i psykisk helsevern for samiske pasienter. Det er gjort semistrukturerte intervjuer med personer som identifiserer seg som samer og som har erfaring med psykisk helsevern og bruk av tjenesten elektronisk innsyn i journal.
Materialet er transkribert, kodet og kategorisert ved hjelp av teoretisk tematisk analyse.
