Diabetesfotsår er smertefulle, tar lang tid å hele og kan i verste fall føre til amputasjon.

Diabetesfotsår er en utbredt og fryktet komplikasjon blant personer med diabetes. Det kan ta flere måneder før et sår gror, og det kan være svært hemmende i hverdagen.

Det er sykepleiere i primærhelsetjenesten som står for hoveddelen av behandlingen av sårene. De er ikke nødvendigvis eksperter på området. Nylig skrev forskning.no om hvordan bilder av fotsårene ble et viktig verktøy for helsepersonalet.

Nå viser ny studie fra den samme forskningsgruppa at pasientene mer fornøyd med den nye behandlingen.

Usikre sykepleiere

– Pasienter i forskningsprosjektet mitt forteller om store forskjeller i kunnskapsnivå og erfaring med diabetesfotsår blant sykepleierne de møter i primærhelsetjenesten, sier stipendiat Hilde Smith-Strøm ved Høgskolen i Bergen.

Én pasient beskriver det på følgende måte:

«Jeg stoler ikke på hjemmesykepleierne. De er så usikre. De spør meg hva de skal gjøre! Jeg føler at jeg er mer sårspesialist enn dem.»

Mange synes også det er et problem at de må forholde seg til mange sykepleiere, fordi det kan forringe kontinuiteten i behandlingen.

«Det kommer en ny sykepleier hjem til meg nesten hver gang, og når jeg spør dem om hvordan såret ser ut, så svarer de at de ikke har peiling. De har ikke sett såret på én til halvannen måned», forteller en av pasientene.

Mobilbilder gir trygghet

Smith-Strøm prøver å finne ut om bruk av telemedisinske verktøyer kan bøte på en del av de problemene pasientene beskriver.

For 13 av de 24 pasientene i studien ble det sendt ukentlige mobilbilder av såret fra hjemmesykepleieren til spesialistene ved poliklinikken. Bildene ble så vurdert av spesialistene som konkluderte med om behandlingen var på rett vei, eller om pasienten måtte komme inn til poliklinikken for nærmere kontroll.

Denne bildedelingen hadde en positiv effekt på pasientene.

«Et bilde sier mer enn tusen ord»

– Pasientene følte seg trygg på det ville bli fanget opp av ekspertene dersom komplikasjoner med såret skulle oppstå. «Et bilde sier mer enn tusen ord», var det flere som sa, forteller Smith-Strøm.

Pasientene opplevde også at sykepleierne ble tryggere.

«Det var tydelig at hjemmesykepleieren syns det var betryggende å kommunisere tett med ekspertteamet ved poliklinikken, fordi de fikk tilbakemelding på om sårhelingen var på rett vei eller ikke», forteller en 62 år gammel mannlig pasient.

Teknologiske barrierer

Smith-Strøms forskning viser at helsepersonalets kompetanse og kontinuitet i behandlingen er det viktigste for pasientene i behandlingen av diabetesfotsår. Dette skaper trygghet for pasientene. I motsatt fall – lite kontinuitet i behandlingen og mistillit til helsepersonalets kompetanse skaper utrygghet.

– Bruk av telemedisinske verktøy kan være et viktig supplement i behandlingen og oppfølgingen av fotsårene, mener forskeren, forutsatt at prosedyrene blir utført på rett måte, sier forskeren.

– Noen ganger opplevde pasienten at poliklinikken ikke gav respons på bildene som ble sendt. Det var heller ikke alle sykepleiere som kjente til hvordan man tar bilder med telefonen. I slike tilfeller har telemedisin motsatt effekt, legger hun til.

– Det er viktig at teknologiske barrierer som dette blir fjernet før telemedisinske metoder blir tatt i bruk, mener Smith-Strøm.