Det er blitt flere syke pasienter i hjemmebasert omsorg etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Det krever mye av den kommunale eldreomsorgen.

Mange ansatte er ikke godt nok kvalifisert til å forstå og håndtere de kompliserte sykdomstilfellene, fastslo doktorgradsstipendiat Pia Bing-Jonsson overfor Aftenposten for to år siden. Hun skulle sende ut et spørreskjema til mer enn 1000 ansatte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i ni kommuner.

Nå er dataene samlet inn og resultatene snart klare. 

Avansert sykepleie et mangelområde

Funnene vil bli offentliggjort senere, men Bing-Jonsson kan si nå at hun er overrasket over hvor problemene ligger:

– Undersøkelsen viser at det finnes kompetanse innenfor alle områder. Men et problemområde er avansert sykepleie. Det peker på at det er behov for å tenke nytt innen kommunehelsetjenesten. Skal de eldre bli tatt godt vare på, må det åpnes for at sykepleiere får jobbe mer selvstendig og klinisk avansert enn de gjør nå, sier Bing-Jonsson.

Hun mener kommunehelsetjenesten i dag jobber etter et vagt lovverk. Det sier at «helsepersonell må ha tilstrekkelig kompetanse».

– Men hva er «tilstrekkelig»? spør forskeren, som nå er førsteamanuensis ved Institutt for sykepleievitenskap på Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Sjekker kompetanse og tiltak

I doktorgraden har hun utviklet et omfattende spørreskjema som måler kompetansen til sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte som jobber med eldre pasienter på sykehjem og i hjemmetjenester. Svarene gir en detaljert oversikt over den ansattes kunnskap, ferdigheter og personlige egenskaper.

Spørreskjemaet fungerer som et kartleggingsverktøy og avdekker hvilken kompetanse som finnes og samtidig hvor skoen trykker. 

– Svarene forteller om forståelsen som helsearbeiderne har av sykdomsbildet hos pasienten, og om de kan gjøre de rette observasjonene og sette i gang de riktige tiltakene slik at pasientene får tilstrekkelig og forsvarlig hjelp, sier Bing-Jonsson.

Overbruk av ufaglærte

– Det er utrolig mange dyktige folk som jobber i helsetjenesten og som brenner for det de gjør. Men kartleggingen har åpnet øynene mine for hvilken enorm kompetanse som kreves og hvor lite dette prioriteres. Nå settes ufaglærte inn som assistenter fordi det råder en oppfatning om at «det er så lett å ta vare på de syke gamle». Det er det ikke, sier Bing-Jonsson.

Hun mener at kartleggingen kan brukes på flere nivåer.

– Høgskolen kan bruke den for å se om den utdanner studenter i riktige emner, kommunene kan kartlegge hva de trenger av kompetanse, mens politikere kan se hva eldreomsorgen trenger av kompetanse på et overordnet nivå, sier hun.

Møter interesse

Ved Lørenskog sykehjem vekker kartleggingsmulighetene stor interesse.

– Dette kan bidra til å identifisere gapet mellom ressursene våre og kravene som ligger i behovet for helsetjenester hos våre pasienter, sier FoU-leder Kari Annette Os.

Utfordringene og oppgavene i kommunehelsetjenesten har forandret seg. Pasientene flyttes inn og ut og på tvers av virksomheter hele tiden. Siden behandlingslinjen går mellom virksomheter, må personalet ha kompetanse til å håndtere de samme problemstillingene.

Uoppdagede juveler

Lørenskog kommune har erfart gjennom flere kompetansekartlegginger at kommunen ofte bare sitter igjen med informasjon om den formelle utdannelsen og arbeidserfaringen den enkelte ansatte har. Hvordan de som jobber med syke eldre, faktisk anvender kompetansen sin, får kommunen lite oversikt over.

– Pia Bing-Jonsson har utviklet et sårt etterlengtet verktøy som kan bidra til å identifisere gapet mellom ressursene vi har og kravene til helsetjenester hos pasientene våre. Vi kan i tillegg identifisere ressurspersoner på tvers av virksomheter i kommunen. Det kan være noen juveler der ute som vi kan bruke der det er behov for dem, sier FoU-leder Kari Annette Os på Lørenskog sykehjem.

Satsing på døende og alvorlig syke

Med kartleggingsverktøyet så Lørenskog kommune at kommunen må bygge mer kompetanse rundt diabetes og i møtet med alvorlig syke og døende mennesker:

– Vi så også at vi må gjøre prosedyrene våre bedre. Pasientene kommer tidligere fra sykehuset og trenger mer avansert behandling som vi må beherske og følge opp. Helsetjenesten må ha flere hender og flere hoder, men vi må være strategiske med hvilken kompetanse vi rekrutterer og utvikler. Derfor er systematisk kompetansekartlegging i kommunen riktig og viktig nå, sier Os.

Referanse: 

Pia Bing-Jonsson. Nursing Older People – Competence Evaluation Tool. Development and psychometric evaluation of an instrument measuring community-based nursing staff competence. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo 2015.