Pasienter som blir lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd blir registrert av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 30 dager etter innleggelsen telles hvor mange som fortsatt er i live.

Resultatene er en del av det norske kvalitetsindikatorsystemet i helsetjenesten. Dette er et indirekte mål på kvaliteten på behandlingen.

Fagfolk fra Kunnskapssenteret, Helse Sør-Øst, Sykehuset Telemark, Østfold og Innlandet har nå oppsummert hvordan sykehusene har brukt disse resultatene i forbedringsarbeidet sitt. Konklusjonen i den nye studien er at sykehusene har redusert antall dødsfall blant personer som blir innlagt med hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd.

Resultatene viser nytten av slike kvalitetsmålinger, mener statistiker og forsker Doris Tove Kristoffersen i Kunnskapssenteret. Hun gjør årlig kvalitetsmålinger av disse tre diagnosene.

– Sykehus som kommer dårlig ut i nasjonale sammenligninger av 30-dagers overlevelse, bør i større grad sjekke at behandling skjer i henhold til anbefalte retningslinjer.

– Viser et stort forbedringspotensial

Studien beskriver hvordan sykehusene forbedret behandlingen av pasienter som var innlagt med hjerteinfarkt ved sykehuset i Skien, pasienter med hjerneslag ved sykehusene i Østfold og Skien og pasienter med hoftebrudd ved Gjøvik sykehus.

Kvalitetsmålingenene fra 2011 var basert på data fra perioden 2005-2009. I den perioden hadde de tre sykehusene flere dødsfall blant pasienter som ble lagt inn med disse diagnosene, enn andre sykehus. 

Sykehusene begynte forbedringsarbeidet, og i løpet av de to neste årene hadde de tre sykehusene samlet sett 60 færre dødsfall i perioden 2012–2013 sammenlignet med 2008–2009.

Ole Tjomsland, direktør for kvalitet og fagområder i Helse Sør-Øst RHF, er imponert over hvordan fagmiljøene i samarbeid med sykehusledelsen har brukt overlevelsesdata til forbedringsarbeid:

– Dette viser det store potensialet av å sikre – og måle – at behandlingen er i tråd med kunnskapsbasert praksis. Det bidrar til økt fokus på hvordan data på 30-dagers overlevelse kan brukes til å bedre utfallet av behandlingen, ikke til å rangere sykehus, sier Tjomsland.

Satte inn mottiltak

Kunnskapssenteret hjalp sykehusene med å identifisere når i behandlingsforløpet de største utfordringene oppsto. Ved å planlegge, gjennomføre og følge effekten av forbedringstiltakene klarte sykehusene å redusere antallet pasienter som døde.

Gjøvik sykehus tok i bruk en sjekkliste for å følge opp pasienter med hoftebrudd. Sykehuset Østfold samlet all hjerneslagbehandling ved slagenheten i Fredrikstad, noe som ga umiddelbar effekt.

I Skien målte de ansatte at de fulgte kunnskapsbasert behandling både ved hjerteinfarkt og hjerneslag, noe som bidro til bedre kvalitet på behandlingen for innlagte pasienter.

Fagdirektør Halfrid Waage ved Sykehuset Telemark HF forklarer færre dødsfall etter hjerneslag slik:

– Vi bedret rutinene og logistikken for å sikre at flest mulig får blodpropp-oppløsende behandling.

Referanse:

Kristoffersen mfl: Survival curves to support quality improvement in hospitals with excess 30-day mortality after acute myocardial infarction, cerebral stroke and hip fracture: a before–after study, BMJ Open, mars 2015, doi:10.1136/bmjopen-2014-006741.