null (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Prøver å hindre brannskader på sykehuset
36 ganger i de to siste årene er det rapportert om pasienter som fikk brannskader som følge av behandlingen. Konsekvensene kan være alvorlige.
Sykehus og andre spesialisthelsetjenester som oppdager at en pasient er eller kunne ha blitt skadet som følge av behandlingen, skal melde fra om dette til Meldeordningen for uønskede pasienthendelser i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Siden Kunnskapssenteret overtok dette meldesystemet fra Statens helsetilsyn sommeren 2012, har det mottatt 36 meldinger om pasienter som har blitt påført brannskader under oppholdet.
– Vi har ikke mottatt mange meldinger om dette, men konsekvensene kan være alvorlige og gi langtidsskader, sier seksjonsleder Øystein Flesland, leder av Meldeordningen.
Oppfordrer til å endre rutiner
Kunnskapssenteret oppfordrer nå sykehusene til å revurdere rutinene som gjelder lokal oppvarming av voksne pasienter, og foreslår nye for spedbarn.
– Vi ber sykehusene om å ta stilling til våre forslag, sier Flesland.
De fleste av de innmeldte hendelsene gjelder voksne pasienter, men også spedbarn har fått brannskader.
Årsaken har vært bruk av ulike midler for lokal oppvarming i forbindelse med behandlingen, som varmeflasker, risposer og liknende. Omfanget av denne typen meldinger er ikke stort, men konsekvensene kan være alvorlige, med fare for langtidsskader som etter brannsår generelt.
Smertelindring
32 av meldingene om brannskader var hos voksne som ble varmet opp for å lindre smerter, enten i forbindelse med fødsel, fordi pasienten frøs eller for å forebygge lav temperatur i forbindelse med en operasjon.
Felles for disse meldingene var at pasienten selv ba om oppvarming eller var innforstått med det, og at pasienten hadde redusert sensibilitet eller reaksjonsevne.
For varmt vann til spedbarn
Fire av meldingene handlet om spedbarn som hadde fått brannskade etter lokal oppvarming med rispose eller gummihanske fylt med varmt vann.
– Barna ble påført moderate til alvorlige skader, med fare for lokal celle- og vevsdød på huden, skade av sener eller infeksjoner, forteller Flesland.
Han forteller at det er en utbredt praksis ved norske sykehus å ta blodprøver fra hælen, såkalt kapillærprøve, hos spedbarn, og ogdå at oppvarming av hælen på forhånd ser ut til være anbefalt både i Norge og internasjonalt.
– Vi anbefaler likevel sykehusene å vurdere å bruke andre metoder, fordi det er mer skånsomt. Dessuten viser forskning at oppvarming av hælen før en kapillærprøve ikke gir sikker gevinst. Det bør derfor unngås, sier Flesland.
Han anbefaler derfor sykehusene å bruke andre metoder som er mer skånsomme. For eksempel blodprøve via en vene. Han understreker at slik venepunksjon hos spedbarn bør tas av kvalifisert personell.
Referanser:
Krogstad m.fl: Varmetiltak kan gi brannskade, Notat fra Kunnskapssenteret, september 2014.
Kortversjon av læringsnotatet
Til grunn for Meldeordningens anbefaling ligger en analyse av de uønskede hendelsene og gjennomførte litteratursøk. Forskerne søkte blant annet i Medline, oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice, retningslinjedatabaser, nettsteder for organisasjoner og institusjoner med kvalitet og pasientsikkerhet som arbeidsområde samt i databasene Cochrane Library og PubMed.