Undersøkelsen, som er gjort av forsker Jon Erik Finnvold i Statistisk sentralbyrå, viser også at mannlige leger med kort pasientliste gir brukerne kortere ventetid, mens dette ikke skjer hos kvinnelige leger med tilsvarende liste.
- En årsak kan være at pasienter hos kvinnelige leger aksepterer lange ventetider når alternativet er å bytte til en mannlig lege. Kun tre av ti fastleger er kvinner.
- Følgelig kan det være vanskelig for pasientene å finne en ny kvinnelig lege, sier Finnvold.
Mer deltidsarbeid
En annen mulig forklaring er at kvinnelige legepraksiser er mindre fleksible.
- Kvinnelige leger har gjennomgående færre pasienter på listene. Det kan tolkes som et bevisst valg for å kompensere for høyere arbeidspress.
- Kortere lister kan også bety at deltidsarbeid er mer utbredt og at kvinner velger å ikke jobbe utover normal arbeidstid, utdyper forskeren.
- De lange ventetidene er derfor ikke bare et spørsmål om kjønn, men hvordan mannlige og kvinnelige leger organiserer praksisen sin, påpeker Finnvold.
Må ikke ty til legevakt
Lange pasientlister vil kunne redusere legenes mulighet til å dekke pasientenes behov for akutt hjelp, og føre til at stadig flere pasienter må ty til legevakt. Men dette er ikke tilfellet, ifølge analysen.
- Det er heller ikke slik at lengden på pasientlisten gjør at pasientenes opplever kortere tidsbruk ved konsultasjonene og færre kontrolltimer, forteller han.
Pasientens helsetilstand avgjør
Opplevelsen av om legen tar seg nok tid avhenger i stor grad av pasientens helsetilstand.
Jo dårligere pasienten oppfatter sin egen helsetilstand, jo mer misfornøyd er pasienten med tiden som legen bruker på konsultasjonen.
Tilfredsheten kan dermed økes dersom legene i større grad prioriterer pasienter med svak helse.
