Han deltar i et EU-prosjekt som vil gjøre det mulig å sammenlikne primæhelsetjenestene i europeiske land.

- Det skulle ikke forundre meg om vi får oss noen aha-opplevelser i forhold til eldreomsorgen her til lands. Dette er et område som tar mye ressurser og stadig får negativ fokus, sier Hasvold.

- Sjokkert

- Jeg er sjokkert over at Norge har så dårlig medisinskfaglig kompetanse i sykehjemsmedisin, sier han.

- Vi gir god pleie og omsorg, men den medisinske oppfølgingen er alt for dårlig, sier Hasvold, som er professor i samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Nå vil Norge få mulighet til å bli bedre både på eldreomsorg og andre områder ved å lære av andre europeiske land.

Samtidig kan andre land få nytte av å se nærmere på hvordan velferdsstaten Norge fungerer.

Dette vil skje gjennom EU-prosjektet PHAMEU (Primary Health Care Activity Monitor for Europe), som har oppstartmøte i Nederland i disse dager.

Etablerer nyttig verktøy

Forskergrupper fra 10 europeiske land skal samarbeide for å få på plass et nettbasert system som inneholder informasjon og kunnskap om helsetjenesten i 31 land i Europa.

Systemet skal også vise utviklinga av primærhelsetjenesten rundt om, og hvilke modeller som brukes i dag. Helsestatistikk skal også inn i systemet. Å avdekke hva som er god praksis og gir gode effekter og utveksle kunnskap og erfaring, vil stå sentralt.

- Vi ønsker å utvikle et verktøy som skal gi oss oversikt over innholdet i de ulike helsetjenestene i Europa over tid. Når vi først får systemet på plass, vil det gi grunnlag for mye spennende helseforskning.

- Det er aldri blitt etablert et slikt felles system for helsedata før, sier professor Hasvold.

Denne typen data blir mer og mer etterspurt. Det synes å være større interesse enn før, blant nasjonale politikere i Europa, etter å hente kunnskap og inspirasjon fra andre land.

Et annet poeng er at flere av de nye nasjonene i Europa leter etter å finne sine modeller for primærhelsetjenester, og mangler nasjonale oversikter over denne typen helsedata.

EU-prosjektet varer i tre år. Da må hvert enkelt land overta ansvaret for å oppdatere og bruke PHAMEU.

Mangler felles plattform

Det hender EU og Verdens helseorganisasjon (WHO) gir råd angående nasjonal helsepolitikk og refererer til begrepet “primærhelsetjenester”.

Men helsemyndighetene i de ulike landene har ikke en felles plattform og et forent syn på hva “basal primærhelsetjeneste” egentlig vil si. Dette vil PHAMEU kunne bidra til å endre på.

Generelt er det forsket svært lite på primærhelsetjeneste i Europa, og sammenlignende studier har vært ganske fraværende.

Ut fra helsestatistikk, kan man se at det er store forskjeller i hvordan primærhelsetjenesten er organisert, hvilke tjenester som tilbys og kvaliteten på dem. Også innen Norden er det store forskjeller, for eksempel mellom Norge og Sverige.

God allmennlegetjeneste

Et område Hasvold tror andre land har noe å lære fra Norge, er innen allmennlegetjenesten. I Norge har vi et portvaktsystem med allmennleger som tar seg av begge kjønn, alle aldre og alle typer problemstillinger.

I en del andre land har man ikke denne typen allmennleger. Derimot går barn til barneleger, kvinner til gynekologer, eldre til geriatere osv.

- Det kanskje svakeste leddet i hele vår helsetjeneste er innen geriatri utenfor sykehusene. Derimot tror jeg vi har en god allmennlegetjeneste hvor andre kan ha stor nytte av å se hvordan vi arbeider, sier Toralf Hasvold.