Feilbehandling i helsevesenet koster mange liv og store beløp. Beregninger viser at det årlig fører til 2000 dødsfall, 15 000 skader og koster to milliarder kroner.

- Det er ikke nødvendig å være defensiv. Vi må våge å se realitetene og gjøre noe med dem. Helsevesenet er komplekst. Helsepersonell ønsker å gjøre en god jobb, men det gjøres feil, fordi systemene tillater det, og derfor må prosessene forbedres, sier Jane Mikkelsen Kyrkjebø.

Hun har tatt doktorgrad på å lære sykepleierstudenter ved høgskolen metoder for å bedre kvaliteten i helsetjenesten.

Lærer å forbedre ting i sitt eget liv

Forbedringskunnskap er innsikt i hvordan forbedringer kan skje. Kyrkjebø prøvde ut et læringsopplegg om forbedringskunnskap på en gruppe studenter.

For å lære teknikken skulle de først finne områder i sitt eget liv som de ville endre. Mange av dem så på sin egen studieteknikk. Hvor mye må jeg lese, hvorfor har jeg ikke lest nok, og hva kan jeg gjøre for at det skal bli bedre?

- Fordelen med å velge et personlig tema er at det betyr mye for dem i hverdagen, samtidig som de lærer om metoder og teknikker for forbedringsarbeid, forklarer Kyrkjebø.

Etterpå skulle studentene overføre kunnskapen til klinisk praksis.

- De gjennomførte noe som ble kalt «brilleprosjektet», der de skulle prøve å se hva som skjer gjennom pasientens «briller». I helsevesenet sier vi ofte at vi har pasienten i fokus, men pasientene opplever ofte at de blir iakttatt, men ikke involvert. Det meste skjer på helsevesenets premisser, sier Kyrkjebø.

Påvirkes av kulturen

Studentene skulle følge en pasient og notere seg hva som skjedde. Med pasientens «briller» oppdaget en student for eksempel at pasienten i morgenstellet var i stand til å gjøre mange ting selv, men at pleierne automatisk inntar en hjelperrolle, der pasienten ikke får sjansen til å vise dette.

- Helsepersonellet er en del av en hjelpekultur. De gjør bare sånn som de alltid har gjort, sier Kyrkjebø.

- Men når studenter i praksis kommenterte handlingsmåter hos det faste personalet, fikk de gjerne til svar at «bare vent til du blir ferdig med studiene, så skal du se». De følte at de var til bry. Forbedringsforslag blir lett tatt som kritikk, påpeker hun.

Må ha mer åpenhet

Kyrkjebø mener at økt bevissthet om konteksten kan bidra til å redusere omfanget av kvalitetssvikt.

- For å komme holdningene til livs, må forbedringskunnskap inn i praksis. Det undervises om pasientsikkerhet i utdanningen, men det er ute i det virkelige livet det må praktiseres, sier hun.

Helsearbeiderne skal kunne oppdage mulige områder for forbedring og selv skape endring.

- Å utvikle en åpnere kultur i klinisk praksis, der studenter, lærere og klinikere sammen kombinerer erfaring med refleksjon over antakelser, verdier og holdninger kan bidra til et styrket læringsmiljø, sier Kyrkjebø.

Undervisning i forbedringskunnskap er etter utprøvingen blitt en fast del av studieprogrammet i sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

Interesse fra utlandet

Kyrkjebøs utenlandske kolleger har ventet på resultatene fra undersøkelsen.

- Det er forsket lite på dette temaet. Dette er den første store undersøkelsen, sier Kyrkjebø og legger til at situasjonen når det gjelder pasientsikkerhet synes å være lik i andre land.

Jane Mikkelsen Kyrkjebø er nå i gang med et større prosjekt om pasientsikkerhet i samarbeid med Haukeland universitetssykehus.