Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en av flere morkakesviktproblemer som kan ramme gravide og fostrene deres.

Det er godt kjent at svangerskapsforgiftning kan være en svært alvorlig komplikasjon. Rask diagnostikk og tilpasset oppfølging og forløsning er en viktig årsak til at gravide anbefales regelmessige oppfølginger gjennom svangerskapet.

I Norge rammes omtrent tre prosent av gravide av svangerskapsforgiftning.

– De fleste svangerskap ender godt for både mor og barn på grunn av god oppfølging både i og utenfor sykehus. Situasjonen er langt mer dramatisk i land med utilstrekkelig svangerskapsomsorg, sier Annetine Staff, overlege og forskningsrådgiver ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– I disse landene er dødeligheten for den gravide og barnet høy ved svangerskapsforgiftning, og over 80 000 kvinner dør årlig av dette på verdensbasis. Dette er et dramatisk høyt tall, sier Staff, som også er professor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det er i dag ukjent hvor mange av de overlevende kvinnene som får hjerte- og karsykdom, men norske og europeiske studier tyder på at risikoen for hjerte- og karsykdom er fordoblet ved den milde formen for svangerskapsforgiftning, sammenlignet med gravide kvinner uten svangerskapsforgiftning.

– Ved alvorlige former for preeklampsi, slik som svangerskapskramper – eklampsi – er risikoen for hjerte- og karsykdom opptil åtte ganger høyere, påpeker Staff.

Hjerte- og karsykdom av «åreforkalkningstypen» er den vanligste dødsårsaken for både kvinner og menn over hele verden. Høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt er de vanligste formene.

– Dødeligheten av hjerte- og karsykdom er på tilbakegang. Men flere mennesker vil rammes i fremtiden, både fordi befolkningen øker og fordi dødeligheten av infeksjonssykdommer avtar. Dermed rekker flere å bli eldre og forverre graden av åreforkalkning, sier Staff.

Viktig kunnskap – lite kjent

Fra den norske HUNT-studien og andre befolkningsbaserte studier er det kjent at svangerskapsforgiftning, samt andre svangerskapskomplikasjoner der morkaken svikter, er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom hos de overlevende kvinnene og deres barn.

– Likevel opplever vi at kunnskapen om dette er lav hos både fastleger og spesialister, forteller Staff.

Situasjonen er den samme internasjonalt, men det er en økende forståelse blant forskere og klinikere at informasjonen fra svangerskapet bør brukes for å forbedre kvinnehelsen på lang sikt. Dette har Staff og internasjonale kollegaer nylig tatt opp i tidsskriftet Hypertension.

Her gir de råd til forskere om hvordan de kan finne ut mer om sammenhengene og årsaksfaktorene for slik å kunne tilby kvinner oppfølging senere basert på forskningsresultater.

Mer kunnskap

Forskerne på Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer jobber med å finne og spre kunnskap knyttet til blant annet svangerskapsforgiftning.

– Kvinnens situasjon er forsket mindre på enn barnets helse etter morkakesvikt. Men vi vet at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning er disponert for å utvikle hjerte- og karsykdom av «åreforkalkingstypen» senere i livet.

– Imidlertid er det i dag ingen regelmessig oppfølging med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom av gravide som har hatt svangerskapsforgiftning. Det er altfor få fastleger og spesialister kjenner til behovet for oppfølging av disse kvinnene, og ikke minst muligheten for å redusere risikofaktorene, sier Staff.

Det gjenstår fremdeles mye forskning for å forstå årsakene til sammenhengen mellom disse svangerskapskomplikasjonene og senere hjerte- og karhelse hos kvinnene. Men både i Norge og internasjonalt pågår studier på feltet.

Kunnskap og handling

– Kvinner må kjenne til at svangerskapsforgiftning er et varsel for økt risiko for hjerte- og karlidelser. Når hun vet om dette, kan hun ta grep om egen helse og forebygge senere sykdom. Den enkelte kvinne kan gjøre en stor forskjell for å optimalisere egen hjerte- og karhelse.

– Ved å motta hensiktsmessig oppfølging fra helsepersonell, spise hjertesunn kost, mosjonere regelmessig og holde seg røykfrie kan kvinnene redusere risikoen for å utvikle alvorlige seneffekter av svangerskapsforgiftning, forteller Staff.

Den unike muligheten unge kvinner har, er at deres åreforkalkning oftest er av den «tidlige» typen, det vil si at fettavleiringene i karveggen lar seg reversere. Dermed reduseres risikoen for trange kar og blodpropp.

En kvinne som har hatt svangerskapsforgiftning, har derfor gode muligheter til å snu en mulig ugunstig karveggutvikling som er avslørt under svangerskapet.

Overlegen er opptatt av å styrke kvinnenes opplevelse av å mestre egen helse.

Annetine Staff og hennes forskergruppe forsker nå på om analyse av karene til morkaken etter fødsel kan si noe om kvinnens helse senere i livet. Dette kan i tilfelle gjøre det enklere å vite hvem som særlig bør følges tett opp etter å ha hatt svangerskapsforgiftning.