4900 kvinner har fortalt forskere om erfaringene sine fra helseomsorgen i svangerskap og fødsel. Barselavdelingene kommer dårligst ut i undersøkelsen. (Foto: Colourbox)
FLERE RESULTATER
I GRAVIDITETEN:
Best erfaringer med jordmor
Kvinnene ble spurt om erfaringer med svangerskapsomsorgen.
På en skala fra 0–100 får: • Jordmødrene: 87,6 • Fastlegene 76,3
Kvinnene har dårligst erfaring med informasjonen de får (66,4).
Nesten tre av fire synes de har vært til et passende antall ultralydundersøkelser.
UNDER FØDSELEN:
Partneren er godt ivaretatt
På en skala fra 0–100: • Hvordan partneren ble ivaretatt: 83,7 • Forholdet til de ansatte: 80,5 • Rammer og organisering: 75,7
PÅ HELSESTASJONEN:
Dårligst erfaring med informasjon om egen helse.
På en skala fra 0–100: • Forholdet til de ansatte: 85,5 • Rammer og organisering: 79,6 • Informasjon om barnet: 75,4 • Informasjon om kvinnen: 56,3
Ni av ti kvinner (89 prosent) hadde fått tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonen.
Av de som tok imot tilbudet, hadde nesten halvparten (46 prosent) stort eller svært stort utbytte av besøket.
PARTNERNE:
Rangerer ultralyd på topp
Dette var partnernes tilbakemeldinger på en skala fra 0–100: • Ultralydundersøkelse; 81,6 • Kontroll hos jordmor: 78,0 • Kontroll hos fastlege: 66,8. • Fødselen:81,2 • Barseloppholdet:74,1 • Helsestasjon: 77,4
Kvinner som har født og deres partnere har stort sett positive erfaringer med omsorgen i svangerskapet og under selve fødselen, men dårligere erfaringer med omsorgen etterpå.
Det gjelder ikke minst de få dagene de er på barselavdelingen.
Dette er blant resultatene fra en nasjonal brukerundersøkelse som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) utførte blant 8670 kvinner og deres partnere i 2011.
Av dem svarte 4904 kvinner (57 prosent) og 1764 partnere.
Resultatene er nå publisert i rapporten Brukererfaringer med svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen. Nasjonale resultater.
Rapporten viser også resultater for kommunehelsetjenesten, og det er laget egne rapporter for institusjonene i spesialisthelsetjenesten, helseforetak og regionale helseforetak.
Barselomsorgen dårligst
Mens kvinnene og partnerne stort sett har positive erfaringer fra fødeavdelingene, har de altså dårligere erfaringer med barseloppholdet.
Barselavdelingene har fått lavere poengskår på alle spørsmål, sammenliknet med helsestasjonene og svangerskaps- og fødselsomsorgen.
Her er det et forbedringspotensial, mener prosjektleder og seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne i Kunnskapssenteret.
– Dette er en viktig melding fra kvinnene til de ansvarlige for tilbudet, sier Sjetne.
Informasjonen om helse er minst vellykket
Kvinnene ble spurt om ulike erfaringer fra barseloppholdet. Det var erfaringene med informasjon om kvinnens og barnets helsesituasjon som fikk de minst positive beskrivelsene i undersøkelsen.
På en skala fra 0-100 fikk informasjon om kvinnens helse 58, mens informasjon om barnets helse og stell fikk 66.
Hvordan partneren ble ivaretatt, fikk langt høyere skår: 73.
Forholdet til de ansatte ble vurdert som mest positiv, med en skår på 76. Dette resultatet er likevel lavere enn for helsestasjonene (86) og fødeavdelingene (81).
Åtte av ti mener oppholdet er passe langt
Annonse
Halvparten av kvinnene hadde et barselopphold på tre–fire døgn.
81 prosent av kvinnene syntes barseloppholdet varte passe lenge, ti prosent mente det var for kort og ni prosent mente at det var for lenge.
Hvor lenge kvinnene var på barselavdelingen, ga ulike erfaringer med informasjon og veiledning. Jo kortere oppholdet var, jo dårligere skår.
Partnerne er enige
Forskjellene mellom svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen bekreftes av partnerne.
– Partnernes svar viser det samme mønsteret, sier Sjetne.
Partnerne gir en skår på 74 av 100 til barselavdelingene, mens de gir fødeavdelingene 81 og helsestasjonene 77.
Forskjellige erfaringer
Prosjektleder og seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne i Kunnskapssenteret. (Foto: Kjell Arne Bakke)
Prosjektleder Sjetne forteller at det er store variasjoner i kvinnenes erfaringer under barseloppholdet, også med tanke på hvor stor poengskår de ulike avdelingene får.
– Ifølge kvinnene er det store variasjoner i tjenestene som den enkelte mottar, sier hun.
Det er første gang at Kunnskapssenteret gjennomfører en undersøkelse om brukererfaringer i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
– Resultatene reiser spørsmål om hvorvidt barseltilbudet er i tråd med de politiske prinsippene om gode og likeverdige tjenester til gravide og fødende, påpeker Sjetne.
Annonse
Etterlyser hjelp til amming og ernæring
Prosjektlederen understreker at dette er en kvantitativ undersøkelse, men hun synes det er nyttig å lese fritekstkommentarene. Det vanker både ros og ris, men Sjetne mener de negative kommentarene gir grunn til ettertanke.
Blant annet savnet mange kvinner mer informasjon og veiledning under barseloppholdet. En forholdsvis stor andel av kvinnene skrev at de ønsket mer informasjon om amming eller annen ernæring til barnet. Flere forteller at de fikk motstridende ammeråd av personalet i samme avdeling.
– Fritekstkommentarene tyder på at barselavdelingene har mange av de samme utfordringene i dag som på 1970-tallet, men dette kan være forsterket på grunn av den kortere liggetiden, sier prosjektlederen.
