Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Paralgin forte
Paralgin forte er et smertestillende legemiddel som inneholder paracetamol og kodeinfosfat.
Paracetamol har både smertestillende og febernedsettende virkning.
Kodein reduserer smerteimpulsens innvirkning på smertesentrene i hjernen og forsterker dermed den smertestillende effekten.
(Kilde: Wikipedia)
Sykepleiere har en rekke misoppfatninger om smerte. Det viser en ny forskningsstudie som har sett på hva sykepleiere i Norge og Canada vet om smerter hos pasienter som har blitt hjerteoperert.
For dårlig smertebehandling etter hjerteoperasjoner er en viktig årsak til at pasienter får kroniske smerter.
– Mange sykepleiere har mangelfulle kunnskaper om medikamenter, om farmakologi, sier Marit Leegaard, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, som står bak studien.
Paralgin forte, som er et sterkt smertestillende medikament, blir fortsatt sett på som et bra medikament ved langvarig smerte.
– Men det er ikke riktig, påpeker Leegaard.
Paralgin forte fungerer ikke godt ved langvarige smerter.
Førsteamanuensis Marit Leegaard.
Bivirkninger og usikker effekt
Grunnen er at legemiddelet har mange bivirkninger, i tillegg til at effekten er usikker. Mellom 10 og 15 prosent av pasientene responderer nemlig ikke på kodein, som er et av hovedstoffene i Paralgin forte.
Norge har et veldig høyt forbruk av dette medikamentet.
Selv om det finnes bedre legemidler tilgjengelig, så sendes fortsatt pasienter hjem med 20 Paralgin forte i lommen for selvbehandling.
– Mange sykepleier har også den feilaktige forestillingen at eldre pasienter har mindre smerter enn yngre pasienter, sier Leegaard.
– En forklaring kan være at eldre pasienter klager mindre.
Må stole på pasienten
Det er også en utbredt misoppfatning blant sykepleierne at man kan se om pasienten har smerte bare ved å se på såkalte vitale tegn som puls, blodtrykk, respirasjon og kroppstemperatur. Det er feil.
– Det er bare pasienten som vet om han eller hun har smerter. Det går fint an å smile selv om du har smerter. Smil kan være et forsøk på å dekke over at du har det vondt. Vi må stole på pasienten, ikke bare på vitale tegn, understreker Leegaard.
Undersøkelsen viser også at sykepleiere sliter med pasienter som vegrer seg mot å ta sterke smertestillende.
Selv om det er bare en promille som blir avhengige av smertestillende etter akutte operasjoner, er det mange som er frykter at de skal bli avhengige.
Forbigående smerter
Annonse
– Mange har lest og hørt skrekkhistorier i media om den økende bruken av smertestillende piller, men dette er noe annet. Dette handler om smertelindring av forbigående smerter etter en stor operasjon, sier Leegaard.
– Det er en holdning om at “med ondt skal ondt fordrives” blant mange pasienter. Men det er helt avgjørende at pasienter kommer seg fort opp av senga etter hjerteoperasjoner, sier hun.
Pasientene må opp
De fleste har nemlig lyst til å ligge helt i ro etter operasjoner, for da gjør det ikke vondt.
Men pasientene må opp. De må hoste og harke. Og de må for all del ikke bli liggende stille, det kan føre til både blodpropp og lungebetennelse.
– Hosting og harking er veldig vondt etter en slik operasjon, men det må gjøres. Derfor er det viktig med god smertelindring, sier Leegaard.
For å få dette til, trenger også pasientene mer kunnskap, fremhever forskeren.
De må skjønne hvor viktig det er med smertebehandling etter hjerteoperasjoner, og de må forstå hvorfor sykepleierne til stadighet stiller spørsmål om hvor vondt de har det på en skala fra én til ti.
– Kongstanken min er å øke kunnskapen både blant sykepleiere, leger og pasienter. Pasientene skal ikke ta mer smertestillende, men ta medikamentene på en riktig måte. Det vil føre til bedre rehabilitering av pasientene etter operasjonen, sier Leegaard.
Får langvarige smerter
Tall viser at mellom 30–35 prosent har moderate smerter ett år etter operasjonen, 5-6 prosent av disse pasientene utvikler kroniske eller langvarige smerter.
For dårlig smertebehandling etter hjerteoperasjoner er en viktig forklaring på at pasienter ender opp med langvarige smerter etter inngrepet.
Annonse
Folk sendes hjem tidligere og tidligere. Da er det helt avgjørende at de får god smertebehandling for å unngå å få kroniske smerter.
Spesielt med tanke på at kronisk smerter, ifølge Folkehelsen, er den viktigste årsaken til uføretrygd.
Nå skal Leegaard følge opp med en intervensjonsstudie, hvor hun skal sammenlikne pasienter som får ekstra undervisning om smertelindring med pasienter som bare får vanlig informasjon før hjerteoperasjonen.
