Smertehjelp via SMS

I et nytt forskningsprosjekt skal kvinner med langvarige muskel- og skjelettsmerter få hjelp via mobiltelefonen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En norsk undersøkelse viser at 43 prosent av de med langvarige smerter ikke synes smertene blir godt nok behandlet.

Nå skal en ny variant i behandlingen av langvarige muskel- og skjelettsmerter prøves ut av smerteforskere ved Høgskolen i Oslo.

I et forskningsprosjekt som starter i februar, skal kvinner i alderen 18-60 år med langvarige generelle muskel- og skjelettsmerter få informasjon via SMS og Internett på mobiltelefonen.

Daglige meldinger

Forskning viser at optimalt bør smerter behandles på flere måter samtidig. Får pasienten god medisinsk behandling, et tilpasset treningstilbud og bra informasjon og opplæring i positive mestringsstrategier, er sjansen for å lykkes større.

De 70 kvinnene som blir med i forsøket, får låne en mobiltelefon med mulighet for internettoppkobling.

Tre ganger om dagen, i fem uker, skal de registrere aktiviteter, følelser og tanker i forhold til smertene. Registreringene sendes deretter direkte til en sykepleiers datamaskin.

Sykepleieren, som har spesialkompetanse på smertebehandling, vil daglig gi pasientene en tilbakemelding som kan leses på mobilen.

- Målet med tilbakemeldingen er å hjelpe de som har smertene til å mestre dem bedre og oppnå eller beholde aktivitetsnivået som passer for dem, sier førsteamanuensis Hilde Eide fra Høgskolen i Oslo (HiO).

Lære noe nytt

Alle kvinnene som er med på forsøket, har tidligere vært på rehabilitering. Gjennom tekstmeldingene kan de lære noe nytt når det gjelder mestring av smerte, som forhåpentligvis kan føre til bedre livskvalitet.

- Forskerne vil kunne finne ut om oppfølging via SMS kan være en ny vei å gå i smertebehandlingen. Vi vil kunne se hvordan ulike behandlingsopplegg virker, slik at vi kan lage noe som passer for denne gruppen, sier Eide.

(Illustrasjonsbilde: Morguefile.com/Dharder)

Ansvarlig for undersøkelsen er førsteamanuensis Hilde Eide fra Høgskolen i Oslo (HiO), i samarbeid med The Netherlands Institute for Health Services Research (NIVEL), Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) og St.Olavs Hospital i Trondheim.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS