– Samer snakker nødvendigvis ikke om helse. Man skal ikke snakke om det som er trist og utlevere seg selv. Det har ingenting med tabu eller skam å gjøre, men det handler om at man ikke skal belaste andre med sine problemer.

– Man skal ha styrken til å bære dem selv, forteller Berit Andersdatter Bongo som nylig avsluttet sin doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Hun har intervjuet 21 samisktalende samer i Finnmark, og funnene er sammenfallende. Hun understreker at hun ikke generalisere funnene til alle samer.

Upassende med sykdomsprat

Hvis en samisk person er syk, vil omsorg bli gitt av familiemedlemmer uten at det blir bedt om det, og uten at man snakker om sykdommen.

Samer nærmer seg helse og sykdom på tause og indirekte måter. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon.

• Se også: Hvor blir det av samiske leger?

– Å snakke åpent om sykdom betraktes som upassende. Problemene skal få være i fred, sier Bongo.

Hun mener at helsepersonell må ha observasjonsevnen på topp overfor denne pasientgruppen.

– De sier ting indirekte og aldri direkte. Derfor må man se bak ordene. Legen kan ikke forvente at pasienten skal utlevere alt selv. Derfor må de nesten se på pasienten med røntgenblikk, høre godt etter og observere.

– De må bruke tid selv om det er akutt. Hvis ikke kan det i verste fall bli stilt gal diagnose, sier forskeren.

Hun mener at den samiske pasientgruppen må bli møtt på en likeverdig måte, og at helsepersonell skal vite om disse forskjellene i kulturen.

Kulturkollisjoner i helsevesenet

I samisk kultur aksepterer de det som skjer på en annen måte enn i den norske kulturen. De overgir seg til naturens gang. Her blir det fort kulturkollisjoner i møte med det norske helsevesenet. Diagnostiske sykdomsbegreper avvises som dømmende.

– Mine informanter stilte spørsmål til hvorfor man må fortelle pasienter om diagnose og forventet levetid. Spesielt innenfor kreftomsorgen.

– For dem er dette harde og dømmende ord. Hvis kroppen ikke har det bra, så venter man og ser. Man gjør seg ikke til herre over kroppen. Der er det andre ting som styrer, sier Bongo.

Forskningen hennes viser at samer lever ut ifra prinsippet om at man ikke kan kontrollere fremtiden, og denne grensen skal heller ikke overskrides med ord. Ved å la være å snakke om sykdom og død unngår en å forstyrre denne ordenen. Humor brukes ofte i slike situasjoner.

– Det er bedre å bruke humor istedenfor å belaste andre. I samisk kultur har man lært seg å vise styrke og å forlate det triste, sier hun, og kommer med et eksempel fra egen erfaring når en samisk person har dødd på sykehus.

• Se også: Lider i mandig stillhet

– I det norske helsevesenet forventes det tårer og behov for kommunikasjon. I den samiske verden går man ikke inn i det triste, men man kan bruke humor, fortelle vitser og joike.

– Det kan føre til misforståelser der de som jobber i helsevesenet spør seg om de pårørende har forstått alvoret i situasjonen, sier Bongo.

– Må inn i utdanningen

Psykiatrien er også en utfordring der pasientene ofte sitter i grupper og snakker om sykdommen. Der blir den samiske pasienten ofte usynlig. Som en gjest.

– Det er ingen tradisjon for å utlevere seg for fremmede. Psykisk sykdom finnes heller ikke. Slike lidelser blir oppfattet som at noen har satt vondt på vedkommende. Det er andre mennesker som har satt vonde ånder på dem, forteller Bongo.

Hun ønsker nå at denne kunnskapen må ut i helsevesenet, og at samiske forståelser skal bli skriftliggjort og tatt inn i utdanningene.

– Mange sitter nok igjen med en erfaring at møtet mellom den samiske kulturen og det norske helsevesenet ikke har vært så god. Derfor er det min drøm om at denne kunnskapen må komme ut, sier Bongo.